thumb|Cranachs signatur, en bevinget slange. Lucas Cranach den eldre (egentlig Lucas Maler; født 4. oktober 1472 i Kronach, Oberfranken; død 16. oktober 1553 i Weimar) var en betydningsfull tysk renessansekunstner (maler og grafiker).
Størstedelen av sin karriere var Cranach ansatt hos de saksiske kurfyrstene, og ble som hoffmaler kjent for sine portretter av tyske prinser. Cranach ble en ivrig protestant, og malte lederne av den tyske reformasjonen. Dessuten malte han religiøse motiver, først i den katolske tradisjonen, men forsøkte senere å finne nye måter å framstille lutherske religiøse temaer i sin kunst. I hele karrieren framstilte han aktmotiver hentet fra mytologi og religion. Han hadde et stort verksted og mange av arbeidene hans finnes i ulike versjoner; sønnen Lucas Cranach den yngre og andre fortsatte å skape versjoner av Cranachs verk i flere tiår etter hans død. Lucas Cranach d.e. drev også et apotek og en bokhandel, og var i flere perioder borgermester i Wittenberg.
Han var en nær venn av Martin Luther og Philipp Melanchthon. Sistnevnte omtalte tre malere som samtiden burde merke seg: Albrecht Dürer, Matthias Grünewald, og Lucas Cranach. Ettertiden setter imidlertid ikke Cranach like høyt som samtiden gjorde, men i ungdommen hadde Cranach noe av den samme friskhet som sine samtidige, og hans korsfestelsesbilde i München har noe av den samme patos som Grünewalds Isenheim-korsfestelsen. Cranachs verksted leverte alt hva publikum måtte ønske av store og små bilder, men de var uten «unge Cranachs temperamentsfulle lidenskap, og mange av hans seneste bilder interesserer mer som uttrykk for sin tid enn som kunst».Thiis Stang, Ragne & Østby, Leif: Vår verdens kunsthistorie. Oslo 1979. 3. utg. Side 120-121
Liv og karriere thumb|En altertavle av Cranach, Kristus forlater sin mor. Kunsthistorisches Museum, Wien. Malt før 1520. thumb|upright=1.0|«Cranachhaus» i Weimar (til venstre) Lucas Cranach ble født Lucas Maler,ADB oppgir navnet som Sunder (Alfred Woltmann i Cranach, Lucas der Ältere. I: Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). bind 4, Duncker & Humblot, Leipzig 1876, s. 559–562). I PND kalles han Sünder. Dette navnet er tilbakevist av Schepers i Lucas Cranach – Ein Maler-Unternehmer aus Franken (1994) hvor det skrives at Lucas var sønn av Hans Maler ... som var maler... Hans Sunder, som man lenge holdt for å være Lucas' far, var skredder. og var den eldste av Hans Malers ni barn. Sannsynligvis fikk Lucas sin første utdannelse innen bildende kunst av sin far, deretter er det rimelig å anta at han reiste rundt som lærling hos sørtyske malere, slik tilfellet var for hans samtidige Matthias Grünewald.
I 1501 reiste Cranach som 29 år gammel mann til Wien og ble der til 1504. Malerier fra denne tiden viser tydelige spor av innflytelse fra Donauskolen. I Wien knyttet han de første kontaktene med ledende humanister. Allerede mot slutten av oppholdet i Wien signerte Cranach bildene med Lucas Cranach (dvs Lucas (fra) Kronach). I 1505 dukker han for første gang opp i dokumenter fra Wittenberg og ble ansatt som hoffmaler hos Fredrik den vise.24. juni 1504 ble han utbetalt 50 gylden som lønn for et halvt års arbeid som pictor ducalis (ca. «hertugens maler»). Senere var han i tjeneste hos Johan den standhaftige og deretter Johann Fredrik I. Hos Fredrik den vise innrettet Lucas Cranach et verksted som straks begynte å blomstre opp og vokse; til oppgavene hørte ikke bare maleriutsmykking av klostre og kirker, men også å lage utkast til dekorasjoner for bruk ved festlige anledninger. Snart beskjeftiget han seg også med grafiske trykk som han i likhet med Albrecht Dürer distribuerte gratis.
Fra og med 6. januar 1508 gav tjenesteherren Cranach rett til å bruke en bevinget slange med en rubinring i snuten som familievåpen. Samme år sendte kurfyrsten ham på et diplomatisk oppdrag til Mechelen i Nederlandene der han sammen med andre familiemedlemmer laget portretter av keiser Maxmilliam I og den senere keiser Karl V. I 1512 (sannsynligvis) giftet Cranach seg med Barbara Brengebier (død 25. desember 1540), datter av Jobst Brengebier, borgermesteren i Gotha.
Samme år startet Cranach et skjenkested for vin; i 1520 var han i stand til å kjøpe et apotek i Wittenberg, få år senere finnes belegg for at han også drev en bokhandel, papirhandel og en forleggervirksomhet. I rollen som godseier og forlegger ble han en ansett og innflytelsesrik personlighet. I 1524 traff han Albrecht Dürer i Nürnberg, og i den anledning tegnet Dürer et sølvstiftportrett av Cranach. I perioden 1519/1520 og gjentatte perioder fra 1535 satt han som Kämmerer («kommunekasserer») i Wittenberg. Videre var han medlem av byrådet i perioden 1528/1529, var i gjentatte perioder fra 1537 til 1544 borgermester, og fungerte i perioder som Altbürgermeister (omtrent «viseborgermester»).
I Wittenberg ble han venn av Philipp Melanchthon og Martin Luther. Cranach og kona var forlovere da Luther giftet seg med Katharina von Bora, og Cranach sto også fadder for Luthers eldste sønn, Johannes eller Hans, født 1526. Cranach ble ikke bare den tyske reformasjonens viktigste maler, gjennom grafikken som ble distribuert i reformatoriske skrifter over hele Tyskland deltok han også i datidens religiøse debatt.
I 1547 ble Cranachs tredje tjenesteherre, hertug Johann Fredrik I slått av de keiserlige troppene under slaget ved Mühlberg, og tatt til fange. Wittenberg var beleiret, og fra huset sitt skrev Cranach til stormester Albrecht av Brandenburg i Königsberg for å informere om situasjonen, og viste ved det hvor knyttet han var til hertugen:
«Jeg kan ikke skjule for Deres Nåde at vår kjære prins er røvet fra oss, [han] som helt fra sin ungdom har vært en sann prins for oss, men Gud vil hjelpe ham ut av fangenskapet, for keiseren er dristig nok til å gjenopplive paveveldet, noe Gud helt sikkert ikke vil tillate.»
Tre år senere fulgte Cranach på oppfordring den fortsatt tilfangetatte hertugen til Augsburg og deretter til Innsbruck. Også under sin herres fangenskap arbeidet han for hertugen og dennes besøkere – verkstedet i Wittenberg hadde sønnen Lucas overtatt. I Augsburg ble Cranach kjent med Tizian. To år senere fulgte han hertugen til hans nye residens i Weimar.
81 år gammel døde Lucas Cranach i huset til datteren Barbara Cranach i Weimar. Huset kalles fortsatt Cranachhaus. Cranach ble gravlagt på gravplassen Jakobsfriedhof i Weimar; på gravsteinen sto det «der schnellste Maler».
Familie Med sin hustru Barbara Brengbier fra Gotha hadde han følgende barn: Hans Cranach (ca. 1512–1537), også billedkunstner Lucas Cranach den yngre (1515–1586), også billedkunstner, og overtok verkstedet til sin far, hans barnebarn av Augustin (1554–1595) og barnebarn Lucas (1586–1645) førte familiens kunstnertradisjon videre. Barbara (dato ukjent), gift med Christian Brück (Pontanus), sønn av Gregor Brück (som ble gift i 1515 med Anna Bule [+ 1527], datter av Kilian Bule, og i 1535 med Barbara Wollner), og fra denne familielinjen kommer blant andre Catharina Elisabeth Goethe, mor til den berømte dikteren Johann Wolfgang von Goethe. Maria (omkring 1517 i Wittenberg-før 1556 i Torgau), gift 1. gang i 1537 med NN, før 1641 kalt enke; og gift 2. gang i Wittenberg i 1541 med Lorenz Kreich (Torgau 1518/19-Tiefurt ved Weimar 11. januar 1592), som etter sin far arvet apoteket i Torgau i 1556, 1576 det kursachsisk privilegerte apotek i Weimar, hvor han i 1578 fikk borgerrett. Datten Euphrosinia Kreich (død ca. 1587 i Weimar) ble gift med Heinrich Schneidewein, som var en sønn av Johann Schneidewein (1519 Stolberg-1568 Zerbst), jurist og rektor i Wittenberg samt en god venn av reformatoren Martin Luther, og (gift 31. august 1539 i Wittenberg) Anna Döring (ca. 1522 Wittenberg-21/10 1572 sst.); og sønnen Lorenz Kreich (den yngre), hertugelig lüneburgsk rittmester, ble gift i Ratzeburg Dom den 26. august 1680 med Gesche Dorotea von Hoinckhusen (1654/55-), yngste datter av Henricus v. Hoinckhusen (Lübeck 1610-Ratzeburg 1683), den i 1623 fødte hertug Christian Ludwig I av Mecklenburg-Schwerins råd (og ~ 2° etter 1567 med Sophie Rosina v. Cramm) og 1. hustru Magda Molterich (eller snarere Wolterich?) (Hamburg 1627-begr. i Ratzeburg i des. 1566). Ursula (dato ukjent), første ekteskap den 3. mai 1537 (ektefelle ukjent) og andre ekteskap i 1544 med Georg Dasch Anna (* ukjent – 1577), gift med Caspar Pfreund
Kunst og arbeider thumb|left|Martin Luther (1529, Uffizi).
Cranach var aktiv i flere kunstgrener: Han virket som dekoratør, malte portretter og altertavler, laget tresnitt, graverte kobberstikk og tegnet matriser for preging av mynter.
Tidlig i fyrstenes tjeneste overrasket han hoffet med sin realisme som var i hans stilleben, leker og gevir på veggene på landstedene i Coburg og Locha. Hans bilder av dåhjort og villsvin ble betraktet som framragende, og hertugen oppmuntret hans lidenskap for denne formen for kunst ved å ta ham med på jakt hvor han kunne tegne skisser av «hans nåde» i jakten på hjort eller villsvin.
Før 1508 hadde han malt flere alterstykker for festningskirken i Wittenberg i konkurranse med Albrecht Dürer, Hans Burgkmair og andre. Hertugen og hans bror ble portrettert i forskjellige positurer og et antall av de beste tresnitt og kobbersnitt ble utgitt. thumb|Portrett av en prinsesse fra Sachsen. Cranachs første graverte portrett av Luther er fra 1520, og viser Luther som augustinermunk.
Cranach og hans verksted skapte rundt 5000 malerier, og rundt 1000 av disse eksisterer fortsatt. En del finnes i Anhaltisches Gemäldegalerie (eller Georgium) i Dessau. Et portrett av en ung mann som ble avbildet på en tysk pengeseddel og tidligere tilskrevet Albrecht Dürer er nå blitt kreditert Lucas Cranach.
Cranach kunstneriske dyktighet var åpenbar allerede i det eldste bevarte bilde av ham, Hvile på flukten til Egypt, merket med initialene «L.C.», datert 1504. Scenen er lagt til en kilde ved utkanten av en furuskog; trærne er mosegrodd og med utsikt over en grønn dal i bakgrunnen som har lite med Egypt å gjøre, men desto mer med malerens egen fjellutsikt i Thüringen. En skare av små engler har samlet seg rundt jomfru Maria, en rekker fram bær til Jesusbarnet, en annen henter vann i et skjell og en tredje muntrer de trette reisende med fløytespill. Det er mer mørke i landskapet enn i hans senere malerier, og Ernst Gombrich mener å se noe av ånden til Stefan Lochner i den lyriske stemningen.Gombrich, E.H.: Verdenskunsten. Side 272. Oslo 1979 thumb|Skjeggløs ung mann. De bildene Cranach malte i begynnelsen av sin karriere var mer preget av påvirkning fra nederlandsk og tysk enn fra italiensk kunst. I hans samtid hadde det oppstått en etterspørsel etter rimelige bilder for private hjem, dels på grunn av fremveksten av et borgerskap med estetiske ambisjoner, og dels som imitasjon av de mektige malerier som folk hadde sett i kirkene og herskapsboliger. Behovet ble dekket av at bokhandlerne solgte tresnitt og graveringer ved markeder i Tyskland. Dette skapte et nytt kunstmarked, og gjengivelsen av italienske motiver i tresnitt og graveringer ble en viktig næringsvei for tyske kunstnere. Denne etterspørselen etter grafikk er også en medvirkende forklaring til at malere som Albrecht Dürer og Hans Holbein den yngre skapte relativt få malerier. Det kan også sees som en forklaring på den manglende dybde i mange av de senere verkene til Cranach; og det er en mulig forklaring på Cranachs relative likegyldighet for å benytte fargenes bredde, og at han viste liten interesse for lys og skygge som virkemiddel for å skape kontraster da han i sine senere år utviklet seg til en delvis overflatisk hoffmaler.