Rainer Werner Fassbinder (1945–1982) var en tysk filmregissør og skuespiller. I løpet av sitt liv laget han ikke bare 41 filmer, han arbeidet også som skuespiller (film og teater), kameramann, komponist, designer, redaktør, produsent og impresario. Han regnes som en av de viktigste aktørene innen «ny tysk film».
Liv og virke Bakgrunn Rainer Werner Fassbinder ble født som sønn av legen Helmuth Fassbinder (1918–2010) og oversetteren Liselotte Eder (1922–1993). Foreldrene skilte lag i 1951, og Fassbinder vokste opp som enebarn hos moren. Som 16-åring avbrøt han gymnasiestudiene i Augsburg og flyttet til faren i Köln. På dette tidspunktet hadde Fassbinder allerede begynt å interessere seg for teaterstykker, dikt, noveller og filmmanus. Han ble ansett som en belest ung mann og utviklet en betydelig forståelse for filosofiske og samfunnskritiske tekster. Etter å ha gjennomført en toårig privat skuespillerutdanning, forsøkte Fassbinder uten hell å bestå den statlige skuespillereksamen i München. Han lyktes heller ikke i opptaksprøven til den nylig etablerte Deutsche Film- und Fernsehakademie i Berlin.
Karriere Fassbinder laget over 40 filmer i løpet av sin 13 år lange karriere. I tillegg til spillefilmer produserte han fire TV-serier med totalt 23 episoder, satte opp en rekke teaterstykker, og arbeidet som kameramann og skuespiller for andre regissører. Det høye produksjonstempoet skyldtes delvis at han samarbeidet med et fast ensemble av skuespillere. Blant de mest kjente var Hanna Schygulla, Margit Carstensen og Irm Hermann.
Fassbinder hadde sin bakgrunn i teateret, noe som preget hans filmstil. Han brukte ofte en bevisst stivhet i skuespillernes bevegelser og replikklevering, samt i klipping og kameraføring. Filmene hans tematiserte ofte menneskets manglende evne til å forandre samfunnsstrukturer og konvensjoner som de selv var en del av. Gjennomgående var filmene hans samfunnskritiske og belyste livet fra perspektivet til marginaliserte og utnyttede mennesker.
I 1982 ble Fassbinder funnet død av hjertesvikt, forårsaket av en kombinasjon av kokain, sovemedisin og alkohol. Han etterlot seg flere uferdige manus og planer, inkludert et filmprosjekt om Rosa Luxemburg, hvor Romy Schneider var tiltenkt hovedrollen.
Filmografi Spillefilmer
1969 – Kjærligheten er kaldere enn døden 1969 – Katzelmacher 1970 – Pestens guder 1970 – Warum läuft Herr R. Amok? 1970 – Den amerikanske soldat 1971 – Whity 1971 – Advarsel mot den hellige hore 1972 – Frukthandlerens fire årstider 1972 – Petra von Kants bitre tårer 1974 – Martha 1974 – Effie Briest 1974 – Angsten eter sjelen 1974 – Mor Küsters himmelfart 1975 – Frihetens knyttneve 1975 – Mor Küsters himmelfart 1975 – Satans yngel 1975 – Kinesisk rulett 1975 – Bolwieser – Stasjonsmesterens kvinne 1978 – Deutschland im Herbst 1978 – Maria Brauns ekteskap 1978 – Dobbeltgjengeren 1978 – I et år med 13 måner 1979 – Den tredje generasjon 1981 – Lili Marleen 1981 – Lola – nattens dronning 1982 – Veronika Voss 1982 – Querelle – en pakt med djevelen
Fjernsyn
1970 – Die Niklashauser Fahrt 1971 – Pioniere in Ingolstadt 1972 – Acht Stunden sind kein Tag 1972 – Bremer Freiheit 1973 – Wildwechsel 1973 – Verden i en tråd 1974 – Nora Helmer 1975 – Angst for angsten 1976 – Eg vil berre at de skal vera glad i meg 1977 – Frauen in New York 1980 – Berlin Alexanderplatz
Kortfilmer 1965 – This Night 1966 – Der Stadtstreicher 1967 – Das kleine Chaos
Teater 1965: «Nur eine Scheibe Brot» (1995, Volkstheater Wien under Bregenzer Festspielen) 1966: «Tropfen auf heiße Steine» (1985, Theaterfestival München; filmatisert i 2000 av François Ozon som Vanndråper på brennende sten) 1968: «Katzelmacher» (Action-Theater in Munich, filmatisert av Fassbinder i 1969; mottok Gerhart-Hauptmann-Preis) 1968: «Der amerikanische Soldat» (Antiteater i Munich, filmatisert av Fassbinder i 1970) 1969: «Preparadise sorry now» (Inspirert av drapene utført av Myra Hindley og Ian Brady, Antiteater i München) 1969: «Anarchie in Bayern» (Antiteater i München) 1969: «Gewidmet Rosa von Praunheim» (Antiteater i München) 1969: «Das Kaffeehaus» (etter Carlo Goldonis «La bottega del caffè», Schauspielhaus Bremen. filmatisert av Fassbinder i 1970) 1969: «Werwolf» (i samarbeide med Harry Baers Antitheather i Berlin) 1970: «Das brennende Dorf» (Basert på «Fuente Ovejuna» av Lope de Vega, Schauspielhaus Bremen) 1971: «Blut am Hals der Katze» (Antiteater i Nürnberg) 1971: «Die bitteren Tränen der Petra von Kant» (Deutsche Akademie der Darstellenden Künste eller Experimenta in Frankfurt am Main. Filmatisert av Fassbinder i 1972) 1971: «Bremer Freiheit» (inspirert av Gesche Gottfried, Schauspielhaus Bremen. filmatisert av Fassbinder i 1972) 1973: «Bibi» (Etter stykket «Bibi - Seine Jugend in drei Akten av Heinrich Mann, Theater Bochum) 1975: «Der Müll, die Stadt und der Tod» (Tysk premiere i 2009 på Theater an der Ruhr i Mülheim; filmatisert i 1976 som Schatten der Engel av Daniel Schmid)
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Tyske regissører Kategori:Tyske skuespillere Kategori:Personer fra Landkreis Unterallgäu