Henri av Luxembourg (født 1955) var storhertug av Luxembourg. Han var den sjette herskeren av dynastiet Nassau-Weilburg. Henri arvet tronen i 2000, da faren abdiserte, og var selv storhertug til han abdiserte til fordel for sin sønn Guillaume 3. oktober 2025.
Bakgrunn Henri vokste opp på slottet Betzdorf som eldste sønn av det storhertuglige paret. Han gikk på skole i Luxembourg og Frankrike, og blei på sin myndighetsdag gitt tittelen arvestorhertug i 1973. Dermed fikk han også representative oppgaver. Inntil oktober 1980 studerte han statsvitenskap ved universitetet i Genève. På universitetet ble han kjent med Maria Teresa Mestre, hans senere hustru. Henri og Maria Teresa har fem barn.
Henri ble innsatt som storhertug av Luxembourg den 7. oktober 2000, da hans far Jean av Luxembourg abdiserte.
Konstitusjonell stilling Prins Henri ble arving til Luxembourgs trone etter at bestemoren, storhertuginne Charlotte av Luxembourg, abdiserte den 12. november 1964. Fra 1980 til 1998 var han medlem i statsrådet.
Den 4. mars 1998 blei prins Henri utnevnt til representant av sin far, storhertug Jean, noe som betød at han overtok de fleste av sin fars konstitusjonelle plikter. Den 7. oktober 2000, like etter farens abdikasjon, blei Henri storhertug av Luxembourg og avla den konstitusjonelle eden i Luxembourgs deputertkammer seinere samme dag.
Henris fulle navn, titulering og tittel er: Hans Kongelige Høyhet Henri, ved Guds nåde, storhertug av Luxembourg, hertug av Nassau, pfalzgreve av Rhinen, greve av Sayn, Königstein, Katzenelnbogen og Diez, Borggreve av Hammerstein, herre av Mahlberg, Wiesbaden, Idstein, Merenberg, Limburg og Eppstein.
Da han overtok tronen strøk han formuleringen, «ved Guds nåde», og dermed er hans navn i lover og offisielle dokumenter «Henri, storhertug av Luxembourg, hertug av Nassau».
Eutanasikontroversen Den 2. desember 2008 ble det opplyst at storhertugen ville nekte å skrive under på loven som skulle gjøre eutanasi lovlig. Loven hadde fått flertall tidligere samme år i Chambre des Députés. Slik grunnloven den gang lød, krevdes det både godkjennelse og underskrift fra storhertugen for at en lov skulle kunne tre i kraft. Statsminister Jean-Claude Juncker kunngjorde noe senere at det ville bli lagt frem et forslag til grunnlovsendring som fjernet vilkåret om samtykke fra storhertugen til vedtatte lover. Dette ville i så fall fjerne en av storhertugens lovgivende roller, nemlig at han fungerte som siste instans i iverksettelsen av nye lover. Luxembourgs fyrstehus hadde bare én gang tidligere motsatt seg et vedtak truffet av parlamentet; det var da storhertuginne Marie-Adelaide nekta å signere et utdanningslovforslag i 1912.
Grunnlovsendring Den 12. mars 2009 ble grunnlovens § 34 endret, og bestemmelsen lyder heretter:Lover promulgeres av Storhertugen innen tre måneder etter at de har blitt vedtatt av Deputertkammeret. (fransk: Le Grand-Duc promulgue les lois dans les trois mois du vote de la Chambre.)Grunnlovsendringen innebærer at storhertugen ikke lenger kan stanse lover som har blitt vedtatt av de folkevalgte.
Roller og interesser
Som statsoverhode i et konstitusjonelt monarki er storhertug Henris plikter hovedsakelig representative. Blant hans konstitusjonelle plikter finner man retten til å utnevne statsminister og regjering, oppløse Chambre des Députés, promulgere lover og akkreditere ambassadører.
Storhertug Henri er øverstkommanderende for Luxembourgs armé, og innehar med dette graden general. Han er også æresmajor i det britiske Parachute Regiment.
En av storhertugens største funksjoner er å representere Luxembourg i møte med andre land. I mai 2001 foretok Henri og Maria Teresa sitt første utenlandsbesøk til Spania, etter å ha fått invitasjon av kong Juan Carlos og dronning Sofia.
Storhertug Henri er medlem i IOC, The Mentor Foundation (etablert av Verdens helseorganisasjon) og er leder av Charles Darwins fond for Galápagosøyene.
Storhertugen bor sammen med sin familie på Berg slott i Luxembourg. Han har også et feriehus ved Cabasson, sør i Frankrike.
Utmerkelser Storhertug Henri ble i 1996 tildelt storkors av St. Olavs orden og fikk i 2011 tildelt ordenens kjede.
Referanser
Eksterne lenker
Le Grand-Duc, presentasjon fra det storhertuglige hoff
Kategori:Luxembourgs regenter Kategori:Regjerende monarker Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden Kategori:Personer fra kantonen Grevenmacher Kategori:IOK-medlemmer