Kristiansand stasjon ligger i sentrum av Kristiansand, 365,29 km fra Oslo, 5,5 moh. Stasjonen stod ferdig i 1895 da Setesdalsbanen ble åpnet fra Kristiansand til Byglandsfjord.
Kristiansand stasjon skiller seg fra de øvrige langs den opprinnelige Setesdalsbanen ved at den er bygd i mur. Årsaken er at et ble innført murtvang i Kristiansand etter bybrannen i 1892. Stasjonsbygningen er i likhet med de øvrige stasjonene som lå til Setesdalsbanen tegnet av Paul Due. Bygningen har likhetstrekk med Hamar stasjon sin murbygning, som også var tegnet av Due og åpnet i 1896.
Sørlandsbanen ble åpnet på hele strekningen frem til Kristiansand i 1938. Da var også traséen fra Nelaug til Kristiansand gjort ferdig med normalspor. I forbindelse med åpningen av den nye banen ble stasjonsbygningen utvidet. Samtidig ble endestasjonen for Setesdalsbanen flyttet til Grovane. alt=Hovedperrongen Kristiansand stasjon.|miniatyr|Perrongen sett fra stasjonsbygningen. Spor 3 til høyre brukes til lokomotivtrukne tog fordi det er lagt inn en sporvekselsløyfe mellom sporene 3 og 4 innerst slik at lokomotivet i et ankommende tog kan koples fra for å gå rundt vognstammen når toget skal bytte kjøreretning og fortsette. Kristiansand stasjon er en sekkestasjon (fra fransk cul-de-sac) noe som betyr at alle tog skifter kjøreretning før de kjøres videre. Det finnes et triangelspor nord for stasjonen, Nordre Tilsving mellom Suldal i vest og Dalane i øst, der godstog mellom Oslo og Stavanger kan passere Kristiansand uten å skifte kjøreretning og uten å kjøre ned til Kristiansand stasjon. Stasjonen har et havnespor, og har også et jernbanespor til Glencore Nikkelverk. Det tidligere havnesporet til Silokaia på Odderøya er nedlagt.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Jernbanestasjoner på Sørlandsbanen Kategori:Jernbanestasjoner i Agder Kategori:Havneterminaler i Norge Kategori:Kvadraturen (Kristiansand) Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1895 Kategori:1895 i Norge Kategori:Paul Due Kategori:Jernbanebyggverk i Kristiansand Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet