thumb|350px|Den flamske maleren Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559 illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter (idiomer) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på norsk, for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr. 4) , «kaste perler (eller roser) for svin» (10), «væpne seg til tennene» (22), «falle mellom to stoler» (30), «sette verden på hodet» (39), «drite i verden» (40), «se gjennom fingrene» (50), «kaste penger ut av vinduet» (60) og «slå to fluer i en smekk» (71). Bildet er også kalt The Topsy Turvy World («Den omvendte verden») på engelsk (høyoppløst versjon her). thumb|Salomos ordspråk i Bibelen er en samling ordtak og vishetsregler som tilhører den såkalte visdomslitteraturen i oldtiden. Denne frontispisen fra et italiensk middelaldermanuskript viser kong Salomo som hersker, vismann og dommer.
thumb|Håvamål, som betyr «Den høyes tale» og er en del av det norrøne diktverket Edda, inneholder mange ordspråk om etikk og livssyn. Tegningen viser en romantisk framstilling av «Den høye», guden Odin, fra 1888.
thumb|Flere ordspråk stammer fra kjente historier. «Å gjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville hjelpe og slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av Gustave Doré. Uttrykket «bjørnetjeneste» har i nyere tid skiftet betydning, fra å være en misforstått, forfeilet tjeneste til å oppfattes som en svært stor tjenesteAftenposten 15.12.2009: «Hvor gammelt snakker du?»
thumb|«Å rette baker for smed» betyr å dømme noen uskyldig eller gi andre skylden. Uttrykket stammer fra Johan Herman Wessel (1742–1785) og hans mest berømte dikt Smeden og Bageren. Her er en scene fra diktet illustrert av Theodor Kittelsen.
thumb|Flere kunstnere er blitt inspirert av ordspråk og ordspråksjangeren. Bildet viser første side av den engelske dikteren og maleren William Blakes Proverbs of Hell, «Ordspråk fra helvete», fra rundt 1793. Teksten kan minne om Salomos ordspråk i Bibelen og handler om forfatterens opplevelser fra helvete.
thumb|Praktisk talt alle språk og land har en gammel og rik ordspråktradisjon. Teksten her viser det kinesiske ordspråket Bing feng san chi, jue fei yi ri zhi han, det vil si «Tre fot is kommer ikke etter én dags kulde».
Ordspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag. Ordspråk kan også inneholde forklaringer av naturfenomener, skikker og seder. Ordspråk har en fast ordlyd som er kjent og blir sitert, for eksempel for å kommentere noe eller for å gi et råd.
Mange ordspråk har uklar opprinnelse og er en del av gammel folkediktning og en muntlig fortellertradisjon. Det er også mange som er sitater fra bøker og fortellinger med kjent opphav, for eksempel fra Bibelen og Håvamål, selv om begrepet ordspråk ofte brukes om folkelige uttrykk uten kjent forfatter.
Ordspråk kan være internasjonale, nasjonale og regionale og finnes i et nærmest uendelig antall og i en mengde varianter over hele verden.Ordtak fra hele verden
Studiet av ordspråk kalles parømiologi (fra gresk παροιμία, paroemia, «ordspråk», på engelsk paremiology). Også fraseologien beskriver etablerte flerordsenheter og -forbindelser i et språk, særlig faste uttrykk og idiomer, men også tekster som ordspråk.
Synonymer Ordspråk kalles på latin gjerne adagium, proverbium eller proverb. Andre betegnelser for stående vendinger og treffende, faste uttrykk er visdomsord, visdomsspråk, fyndord, fyndspråk og gullkorn. Begrepene munnhell og snakkemåte betegner også spesielle talemåter som brukes av enkeltpersoner og innenfor grupper. Litterære sitater, sentenser og aforismer kalles gjerne bevingende ord, et uttrykk den greske historiedikteren Homer bruker i Iliaden og Odysseen. I 1863 tok også tyskeren Georg Büchmann i bruk Geflügelte Worte om slike uttrykk.
Adjektivet proverbial eller proverbiell kan brukes om uttrykk som er eller likner på ordspråk eller om det som gjelder ordspråk. Ordtak kan også kalles ordstø, ordtøk og ordstev i norske dialekter.
Ordspråk og ordtak Begrepene «ordspråk» og «ordtak» er synonymer. 'Ordtak' er i hovedsak særnorsk,Oppslagsordet «ordtag» i Ordbog over det danske Sprog 'ordspråk' er svenskOppslagsordet «ordspråk» i Svenska Akademiens ordbok (etymologi og bruk inntil 1950) og norsk, og 'ordsprog' er dansk.Oppslagsordet «ordsprog» i Ordbog over det danske Sprog (betydning, bakgrunn og bruk i dansk 1700-1950) 'Ordspråk' står med 'ordtøke' og 'fyndord' oppført som synonymer i Nynorsk ordbok, og i Bokmålsordboka er 'ordtak' synonymt med 'ordspråk'.
Idiom Utdypende artikkel: Idiom
Idiom er ord med en samlet betydning. For eksempel Å få jernteppe betyr å glemme det man har tenkt å si, eller det man egentlig vet. Dette uttrykket stammer fra et jernteppe (skillevegg) på teatrene som kunne senkes mellom publikum og senen om det oppstod brann.
Historikk Ordspråkene representerer en svært gammel og populær tradisjon, og en stor mengde ordspråk, også de vi bruker i dag, kan spores tilbake til India og høykulturene rundt Eufrat og Tigris for flere tusen år siden. Det samme gjelder for det gamle Egypt og Hellas, der blant andre filosofen og vismannen Anakharsis ble berømt for sine ordspråk. Også Bibelen, særlig Salomos ordspråk i Det gamle testamente, og de jødiske samlingene Talmúd og Midrasj er fulle av ordtak og ordspråkliknende leveregler og praktiske råd. I oldtiden var slik visdomsdiktning en egen litterær sjanger med profesjonelle vismenn, og mange bibelord ble derfor nedtegnet som ordspråk. En kjenner også en mengde latinske mottoer og ordspråk fra Romerriket, både oversettelser og nye. Oldnordisk visdomsdiktning finnes i rikt monn i Den eldre Edda, blant annet i Håvamål.
I middelalderen kom det en rekke ordspråk til Spania og Europa fra araberne. Da ble ordspråk brukt i homilier og prekener for å understreke moralske poenger. Den engelske poeten Geoffrey Chaucer (1343–1400) brukte derimot ordspråk humoristisk.
Kjennetegn Både form og innhold i ordspråkene favner vidt. Det kan være praktiske råd og fornuftige leveregler, allmenne betraktninger og religiøse befalinger uttrykt som vakker poesi eller kvikk satire. De fleste vitner imidlertid om en muntlig fortellertradisjon. De er korte, velklingende og lette å huske. Mange ordspråk henvender seg dessuten direkte til tilhøreren, de er poengterte sitater fra fortellinger eller hele historier fortalt i en kort setning.
Som skaldekunst og annen diktning inneholder ordspråkene flere dikteriske og språklige virkemidler. Særlig vanlig er sammenlikninger og metaforer, bokstavrim (brent barn skyr ilden), gjentakelse og rytme. Andre retoriske og metriske grep kan være bruk av hyperbol, besjeling, paradokser, ordspill og troper, særlig i nyere sitater og aforismer.
Ordspråkene forteller ikke bare om menneskelivet og naturen, men også om historie, kultur og skiftende skikker. Svært ofte tar de utgangspunkt i en gjenkjennelig situasjon eller typisk foreteelse og formidler noe generelt i form av et konkret bilde eller handling. Likevel kan gamle ordtak være vanskelig å forstå når tidene forandrer seg. Noen blir også forvansket, som for eksempel «Morgenstund har gull i munn» (fra tysk Morgemstunde hat Gold im Munde), som er kjent fra før 1600-tallet. Det skal visstnok ha oppstått som en feiltolkning av det latinske aurora, det vil si morgenrøden, som aurum in ore, altså «gull i munn». Tilsvarende er det ordspråkliknende uttrykket «ugler i mosen», som betyr noe mistenkelig eller truende, en språklig misforståelse av det danske ulve i mosen, det vil si «ulver i myra». På tross av dette har svært mange gamle ordspråk overlevd til moderne tid, ofte nettopp fordi de rommer noe allmennmenneskelig og er lette å kjenne seg igjen i eller fordi selve uttrykker klinger godt.
Utenlandske eller fremmede ordspråk og ordtak som er mindre kjent, kan virke særlig treffende fordi de oppleves som friskere og mindre klisjefylte. Når for eksempel begrepet hjemlengsel beskrives med det persiske munnehellet «elefantens drøm om India», eller «storm i et vannglass» erstattes med «tekoppmonsun», vil mange i Norge oppleve dette som spesielt poetisk og spennende.
Ordspråksamlinger Helt siden visdomslitteraturen i oldtiden har ordspråk vært populære i taler, fortellinger og i dagligspråket. Diktere og forfattere har skrevet og spredt nye ordspråk samtidig som folkeminnegranskere og andre har samlet inn og utgitt både klassiske og folkelige ordspråk.
Ordspråksamlingene ble utgitt med særlig iver fra 1500-tallet, delvis på grunn av økt interesse for folkediktning, og siden som ledd i styrkingen av de europeiske nasjonalstatene fra 1700- og 1800-tallet. Dansken Peder Laale samlet imidlertid allerede på midten av 1300-tallet nesten 1200 nordiske ordspråk og talemåter, og skrev dem ned både på dansk og latin. I Norge utgav språkforskeren Ivar Aasen Norske Ordsprog først i 1856. I Finland samlet blant andre Henrik Florinus (1633–1705) og i Sverige Richard Dybeck (1811–1877) inn ordspråk.
Ordspråksamlinger (utvalg) Det har de siste hundreårene blitt utgitt svært mange samlinger med ordspråk og sitater på forskjellige språk. Lista viser et lite utvalg. ca. 1150–1180: The Proverbs of Alfred – en av de tidligste engelske ordspråksamlinger 1500-tallet: Erasmus: Adagia 1506: Peder Laale: Parabolae – den første trykte utgaven av Laales samling av danske og latinske ordtak fra 1350-tallet 1549: Engelske ordspråk samlet av John Heywood 1578: Engelske ordspråk samlet av Florio 1604: Chr. Grubb: Svenske ordsedher (og seinere Penu proverbiale) 1682–1688: Peder Pedersen Syv (1631–1702): Almindelige danske Ordsprog 1685: Daniel Arnold: Sententiae proverbiales 1732–1757: Poor Richard's – velkjent nordamerikansk almanakk med ordspråk utgitt av Benjamin Franklin 1807: Lars Rhodin: Samling af svenska ordspråk 1830: Gudmund Jönsson: Safn af islenzkum oröskvidum – islandske ordspråk 1840: H. Reuterdahl: Gamla ordspråk på latin och swenska 1841: Leroux de Lincys Le livré des proverbes franpais 1842: Elias Lönnrot: "Sananlaskut, finske ordspråk 1845: Nikolai Grundtvig (1783–1872): Danske ordsprog og mundheld 1850: Kr. Molbech: Danske ordsprog 1856: Ivar Aasen (1813–1896): Norske ordsprog – flere senere utgaver, sist 1993 1856: Jens Andreas Friis (1821–1896): Lappiske sprogprøver – en samling af lappiske eventyr, ordsprog og gaader, med ordbog 1857–1886: K. Strömbäck: Svenskt-nordiskt ordspråks-lexikon – svenske ordspråk sammenliknet med nordiske, engelske, franske, italienske, latinske og greske ordspråk. 1858–1866: Harrebomée: Spreekwoordenboek – nederlandske ordspråk 1862: Vladimir Ivanovitsj Dal: Det russiske folks ordspråk 1863–1880: Wander: Deutsches sprichwörter-lexikon, fem bind med 45 000 tyske og 15 000 utenlandske parallellordspråk 1865: Den svenska ordspråksboken 1869: Harald Valdemar Rasmussen (1821–1891): Danske ordsprog 1869: William C. Hazlitt: English proverbs and pro-verbial phrases – berømt samling engelske ordspråk 1879: Edvard Mau (1808–1885): Dansk ordsprogskat – ordspråk, skjemtespråk, munnhell, talemåter og tankespråk 1889–1994: Ax. Kock og K. af Petersens : Östnordiska och latinska medeltids-ordspråk 1923: Sigurd Nergaard: Eventyr, barnevers, spurningar og ordspraak : Folkeminne fraa Østerdalen 3, utgitt av Norsk folkeminnelag (NFL ; 7) 1929: Peder Laale: Danske ordsprog – nyutgivelse av Lales ordspråksamlinger fra 1300-tallet 1941: Knut Liestøl: Norsk folkedikting IV : rim, gåter, ordtøkje 1944: Ragnvald Mo: Eventyr og segner. Barnerim, ordtak og gåter. Folkeminne frå Salten 2 (NFL ; 54) 1960/62: Einar Seim: Ordtøkje og herme 2 bind (NFL 84 og 89)