miniatyr|Auschwitz er en samlebetegnelse for flere tyske, nasjonalsosialistiske utryddelsesleirer i Oświęcim i Polen under andre verdenskrig. Bildet er tatt i 2002 og viser inngangen til hovedleiren Auschwitz II (Birkenau). Togtransporten av fanger gikk fram til hovedporten, gjennom huset under tårnet og rett inn på området hvor fangene ble jaget ut av vognene. miniatyr|Over inngangen til Auschwitz I stod mottoet Arbeit macht frei («arbeid gjør (deg) fri»). Skiltet ble stjålet av en svensk nynazist i 2009. Bildet viser ellers unge turister på området som i dag er museum.
Auschwitz (uttales /aosj-vits/) var den største tyske, nasjonalsosialistiske (nazistiske) konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren under andre verdenskrig og selve symbolet for nasjonalsosialistenes holocaust. Leiren var virksom fra 1940 til 1945, og minst én million mennesker ble drept der.
Auschwitz brukes ofte som samlebetegnelse for: Auschwitz I, den opprinnelige hovedleiren. Auschwitz II-Birkenau, som også fungerte som utryddelsesleir, og Auschwitz III-Monowitz («Bunaleiren»), som var en arbeidsleir der det ble lagd syntetisk gummi De over 30 satellittleirene som omgav hovedleiren. De enorme anleggene som til sammen utgjorde Auschwitz-leirene, hadde altså to ulike funksjoner. Størstedelen var en rekke tvangsarbeidsleirer, mens Birkenau-leiren i tillegg altså inneholdt et stort anlegg for massedrap.
Lik alle andre tyske leirer var Auschwitz styrt av SS. Kommandantene i leiren var: SS-Obersturmbannführer Rudolf Höß frem til sommeren 1943, og senere SS-Obersturmbannführer Arthur Liebehenschel og SS-Obersturmbannführer Richard Baer. Höß gav en detaljert beskrivelse av leiren i løpet av forhørene som ble foretatt av ham etter krigen, og i sin selvbiografi. Han ble hengt i 1947 rett foran inngangen til krematoriene i Auschwitz I.
Kommandoen over kvinneleiren, som ble skilt fra mannsområdet av de inngående jernbaneskinnene, ble holdt av Johanna Langefeld, Maria Mandel og Elisabeth Volkenrath.
Byen Oświęcim ble ansett som god beliggenhet med gode jernbaneforbindelser og samtidig relativt isolert og lett å kamuflere.
1940: Tilblivelse Byen Oświęcim ble okkupert av Tyskland i 1939 etter at den polske hær var nedkjempet. Navnet Oświęcim ble endret til det tyske Auschwitz. I 1939 begynte man i SS-hovedkvarteret i Breslau drøftinger om å bygge en fangeleir. Den offisielle begrunnelsen var at fengslet i Schlesien var overfylt, og at det var nødvendig å foreta en massearrestasjon av polske innbyggere.
Himmlers utsending meldte i februar 1940 at de hadde funnet et passende område ved Oświęcim. Området er et lavt sletteland preget myrer og vannsyk jord, med relativt tynt befolket. Om vinteren var det ofte kald vind fra Karpatene og om sommeren var det ofte varmt og fuktig. Himmler besøkte stedet sommeren 1941 og ga ordre om grøfting, og utvidelse av anlegget for å gi plass til Krupps og IG Farbens fabrikker. Anlegget dekket omkring 40 kvadratkilometer. Landsbyen Brizinka ble evakuert og omgjort til Birkenau.
Tyskerne nedsatte en komité som skulle bestemme hvor leiren skulle ligge. Komitéen bestemte seg for Oświęcim, fordi man der kunne bygge leiren med en viss avstand til nærmeste tettbebyggelse. Det ville også være lett å bygge ut leiren og isolere den fra omverdenen. Richard Glücks i konsentrasjonsleirinspektoratet mente dette var et egnet sted for en «karanteneleir». Dessuten var Oświęcim et jernbaneknutepunkt. I januar 1940 opprettet nasjonalsosialistene fangeleiren, som fikk navnet Auschwitz. Den opprinnelige plan for leiren var at den skulle ta imot polske politiske fanger. Rudolf Höss ble utnevnt til øverstkommanderende for leiren 1. mai 1940.
Den 14. juni ble de første politiske fangene ført inn i leiren av Gestapo. Det var 728 polakker fra byen Tarnów. Leiren bestod av 20 bygninger, 14 én-etasjes og 6 toetasjes bygninger. Alle de én-etasjes bygningene ble i 1941–42 omgjort til toetasjes bygninger, samtidig ble det reist åtte nye bygninger, også disse toetasjes. Fangene ble brukt som billig arbeidskraft. Leiren hadde 10 900 fanger pr. 1. mars 1941. Etter hvert begynte nasjonalsosialistene å sende folk fra hele Europa til Auschwitz, for det meste jøder, men også sovjetiske krigsfanger, sigøynere, tsjekkere, jugoslaver, østerrikere og folk fra andre nasjoner.
right|thumb|Bygningene i deler av Auschwitz-leirene er restaurert og fungerer i dag som museum over nasjonalsosialistenes massedrap på blant annet jøder. Bildet er tatt i 2001.
1941: Auschwitz II-Birkenau blir bygd Heinrich Himmler besøkte Auschwitz 1. mars 1941 og gav Rudolf Höss ordre om massiv utbygging av en ny leir. Denne leiren ble bygget i landsbyen Brzezinka som hadde det tyske navnet Birkenau, det samme navnet fikk leiren. Leiren var på 1 750 mål, og rommet over 300 bygninger. Denne delen utgjorde storparten av Auschwitz-komplekset, og inneholdt også en avdeling med gasskamre og krematorier, som ble bygget med sikte på massedrap. På grunn av drapsanleggene i Birkenau fikk Auschwitz en dobbelt funksjon som både ordinær tvangsarbeidsleir og utryddelsesleir. Heinrich Himmler gjorde det sommeren 1941 klart for Rudolf Höss at Auschwitz var tiltenkt en hovedrolle i «den endelige løsning» – den totale utryddelse av alle jøder.
De første forsøkene med gass ble utført i Auschwitz den 3. september. Ofrene var sovjetiske krigsfanger.
1942: Massiv økning i antall deportasjoner
I januar 1942 ble de første massedrapene med Zyklon B utført i Auschwitz II-Birkenau. Disse drapene ble utført i Bunker I. I mars ble slovakiske og franske jøder sendt til Auschwitz.
Det første gasskammeret var et ombygd gårdshus og var klart i mars 1942.
Rudolf Höss ble forfremmet. Et nytt gasskammer, Bunker II, stod ferdigbygget 30. juni.
Den 17. og 18. juli besøkte Heinrich Himmler Auschwitz igjen for inspeksjon. Han beordret ytterligere fire gasskamre med dertilhørende krematorier bygget. Han observerte fra begynnelse til slutt tilintetgjørelsen av nederlandske jøder som akkurat var ankommet med to godstog. Han godkjente også at det ble satt i gang eksperimenter med sterilisering med fanger som forsøkskaniner. Sommeren 1942 kom også belgiske jøder til Auschwitz. I august ble kroatiske jøder deportert dit.
Jødene som ble deportert fra Norge senhøstes 1942 og vinteren 1943 ble sendt til Auschwitz. Den første gruppen på 543 personer ankom 1. desember 1942. Alle kvinner, barn og menn over anslagsvis 50 år ble henrettet umiddelbart etter ankomst. Neste gruppe med 158 fanger ankom 3. mars 1943. Av disse ble 132 henrettet ankomstdagen. Av de i alt 767 norske jødene som ble sendt til Auschwitz, overlevde bare 26. I tillegg til alle disse jødene, er det registrert et tyvetalls andre, norske fanger i Auschwitz.Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 12 Tjelmeland, Hallvard og Brochmann, Grete: Norsk innvandringshistorie : I globaliseringens tid 1940-2000, bind 3, s. 28-29. Pax 2003. ISBN 82-530-2544-0
Antall døde begynte å bli et hygieneproblem i Auschwitz. I september 1942 brente man lik i store utendørs groper i stedet for å grave dem ned. 107 000 lik (drept de to foregående år) ble gravd opp igjen for brenning. I oktober startet deportasjon av norske jøder til Auschwitz. Ved juletider begynte også tyske jøder å bli sendt til Auschwitz.
1943: Fire nye gasskamre thumb|Forbrenningsovnene i krematoriet i Auschwitz I
I mars 1943 ble greske jøder deportert til Auschwitz.
Gasskammer/krematorium IV ble tatt i bruk den 22. mars 1943, gasskammer/krematorium II 31. mars, og gasskammer/krematorium V 4. april. I mai ankom Josef Mengele Auschwitz. Han skulle utføre medisinske eksperimenter på fangene, mange av dem av særdeles smertefull og grusom art. Det var på bakgrunn av disse forsøkene at han etter hvert fikk det klingende kallenavnet «dødsengelen». Gasskammer/krematorium III ble tatt i bruk 25. juni 1943. Med dette siste gasskammeret fikk Auschwitz II-Birkenau en daglig drapskapasitet på mennesker.
Den 11. november 1943 blir Rudolf Höss forfremmet til sjefsinspektør for konsentrasjonsleirene. Hans etterfølger som kommandant i Auschwitz, Arthur Liebehenschel, delte Auschwitz-komplekset med over 30 underleirer inn i tre hoveddeler.
Jøder fra Roma og Wien ankom Auschwitz høsten 1943.
1944: Drapspotensialet går mot ubegrenset
I februar 1944 besøkte Adolf Eichmann leiren. Våren 1944 ble athenske jøder sendt til Auschwitz.
Den 8. mai tok Rudolf Höss over stillingen som kommandant igjen, spesielt beordret av Heinrich Himmler for å ha oversikt over tilintetgjørelsen av de ungarske jødene, som begynte å komme til leiren samme måned. Adolf Eichmann kom for personlig å inspisere disse drapene. Mot slutten av mai var rundt 100 000 av dem gasset ihjel. Før utgangen av juni var 381 661 ungarske jøder, over halvparten av den opprinnelige jødiske befolkningen i Ungarn, ankommet Auschwitz.
Sommeren 1944 lå de daglige drapstallene og kremasjonene på over 9 000. Seks store likbål ble brukt til brenningen, da antall lik oversteg krematorienes kapasitet. I august 1944 avviklet nazistene den siste jødiske ghetto i Polen, Łódź. De 60 000 innbyggerne ble sendt til Auschwitz.
I oktober gjorde en Sonderkommando opprør i Auschwitz. Revolten ble ikke slått tilbake før sonderkommandoen hadde klart å ødelegge gasskammer/krematorium IV.
Den 28. oktober ankom 2 000 jøder fra Theresienstadt konsentrasjonsleir. Dette var den siste transporten av jøder som ankom Auschwitz.
Den 30. oktober ble gasskamrene brukt for siste gang i Auschwitz II-Birkenau. Den 25. november 1944 gav Heinrich Himmler ordre om at gasskamrene i Auschwitz skulle tilintetgjøres.
Sonderkommandos opprør
I 1943 hadde det blitt dannet motstandsorganisasjoner i leiren. Disse organisasjonene hjalp noen få fanger med å unnslippe; disse flyktningene tok med seg bevis for utryddelsen i leiren, slik som drapet på hundretusenvis av jøder transportert fra Ungarn mellom mai og juli 1944. 7. oktober 1944 gjorde Sonderkommando i Birkenau Kommando III opprør. De angrep SS med improviserte våpen: steiner, økser, hammere, annet verktøy og hjemmelagde granater. Vaktene ble overrasket og overmannet. Sonderkommandoen sprengte Krematorium IV med sprengstoff smuglet inn fra våpenfabrikken av kvinnelige fanger. Opprørerne fikk støtte av Birkenau Kommando I fra Krematorium II, som også overmannet sine voktere og brøt ut av anlegget. Hundrevis av fanger unnslapp, men alle ble snart fanget og henrettet sammen med andre som deltok i opprøret.Rees, Laurence. Auschwitz: A New History. 2005, Public Affairs, ISBN 158648303X, sidene 256-257 De ødelagte krematoriene ble aldri gjenoppbygd.
Det var også internasjonale planer om et generelt opprør i Auschwitz koordinert med et alliert luftangrep og angrep fra den polske motstandsbevegelsen. Mannen bak denne planen var Witold Pilecki, som i Auschwitz organiserte en undergrunnsbevegelse, det såkalte ZOW (Związek Organizacji Wojskowych). Pilecki håpet at de allierte enten ville slippe våpen eller tropper ved leiren, eller at den polske 1. uavhengige fallskjermbrigade (med base i England) ville gjøre det. I 1943 forstod han imidlertid at dette ikke ville skje. I mellomtiden økte Gestapo sine anstrengelser i å få tak medlemmer av ZOW, og lyktes i å drepe flere av dem. Pilecki bestemte seg for å flykte fra leiren og personlig overbevise lederne for motstandsbevegelsen om at et redningsforsøk var verdt å prøve. Han unnslapp natten mellom 26. og 27. april 1943, men planen ble ikke godkjent av motstandsbevegelsen og de allierte. De allierte trodde ikke på hans rapport om holocaust.Adam Cyra, Ochotnik do Auschwitz – Witold Pilecki 1901-1948, Oświęcim 2000. ISBN 83-912000-3-5
1945: Slutten thumb|Fra inngangen i 1945 Den 18. januar 1945 evakuerte tyskerne 66 000 fanger fra Auschwitz. Den 27. januar ble leiren frigjort av sovjetiske styrker.