Arturo Toscanini (1867–1957) var en italiensk dirigent som ble ansett som den største dirigenten i sin tid. Han ble berømt for sitt perfeksjonistiske repetisjonsarbeide, fotografiske minne når det gjaldt musikalske detaljer, temperament og høy musikalsk klasse i sine oppførelser.
Han har blant annet ved La Scala fremtvunget forbud mot spontane applausavbrudd i operaforestillinger. Fra kolleger, blant annet Wilhelm Furtwängler, har det blitt påpekt at han savnet nyanser, forte og tutti. Tredve år etter sin død, da New York Public Library offentliggjorde Toscaninis partiturer og forskere kunne analysere the Toscanini sound og hans oppførelsesmetode, at enkelte instrumentgrupper ble forsterket ved visse passasjer, han benyttet seg til og med av omskrivninger.
Toscanini debuterte som innhoppende dirigent for Aïda den 30. juni 1886 i Rio de Janeiro. Han arbeidet som dirigent i: Torino (1895–1898) Milano La Scala (1898–1903, 1920–1929) New York Metropolitan Opera (fra 16. november 1908) New York Philharmonic (1928–1936) Festspillene i Bayreuth som første ikke-tyske dirigent (1930–1931) Salzburg (1934–1937) NBC Symfony Orchestra (1937–1954)
Toscanini var uttalt antifascist og hadde oppdrag i Nazi-Tyskland, Italia og Østerrike i mellomkrigsårene da nazismen og fascismen ble dominerende.
Mot slutten av sitt liv så Toscanini i Guido Cantelli, en lovende ung dirigent, sin naturlige arving. Eleven hans døde imidlertid i en flyulykke i november 1956. Toscanini, som var i sviktende helbredelse, ble ikke informert om Cantellis død, og døde noen måneder senere.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Italienske dirigenter Kategori:Italienske livstidssenatorer Kategori:Personer fra Parma