De europeiske fellesskap (EF) var fra 1967 til 1992 navnet på det som senere utviklet seg til dagens EU. Ved fusjonstraktaten i 1965 (i kraft 1967) fikk samarbeidet en felles administrasjon, det som senere skulle bli dagens Europakommisjonen og Det europeiske råd (EUs toppmøte). I 1993 ble De europeiske fellesskap avløst av Den europeiske union (EU).
Foran folkeavstemningen i 1972 var ett av slagordene «Nei til EEC» eller «Fellesmarkedet», mens den annen side gikk inn for «Ja til EF».
Kull- og stålfellesskapet, Romatraktaten Sammenslåingen dreide seg om det allerede eksisterende Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) etablert i 1952, Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) og Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC).
Formålet med samarbeidet var å utvide arbeidet med den europeiske integrasjon. Konkret ble det satt som mål å vedta en tollunion, et felles marked og en valutamessig og økonomisk union. Traktaten ble undertegnet av Belgia, Nederland, Luxembourg, Tyskland, Frankrike og Italia.
Sammenslåing til én kommisjon Ved Fusjonstraktaten i 1965, i kraft fra 1967, fikk de tre fellesskapene egen administrasjon, ved dannelsen av De europeiske fellesskapenes råd (senere avløst av Det europeiske råd) og De europeiske fellesskapenes kommisjon (senere Europakommisjonen).
Omtalen av samarbeidet ble i det politiske ordskiftet over tid endret fra EEC til EF. Under EF-kampen i Norge i 1972, brukte motstanderne ofte betegnelsen «EEC» eller «Fellesmarkedet», mens tilhengerne kjempet under slagordet «Ja til EF».
Traktaten om De europeiske fellesskap ble endret ved Maastricht-traktaten i 1993. Det europeiske kull- og stålfellesskap opphørte i 2002, ved Lisboa-traktaten.
Referanser
Den europeiske unions historie
Kategori:Den europeiske unions historie