Ullevaal Stadion (formelt Ullevål stadionNorgeskart. «Ullevål stadion», faktaark. Statens kartverk. Besøkt 11. mai 2024.) er et fotballstadion i Oslo i Norge. Det er hjemmebanen til herrelandslaget og damelandslaget i tillegg til at cupfinalen i herrefotball og damefotball blir arrangert der hvert år. Fra åpningen i 1926 til 2009 var stadionet også hjemmebanen til Lyn Toppfotball. Med en kapasitet på ca. 27 182 er det det største fotballstadionet i Norge. Det er eid av Norges Fotballforbund (NFF).
Stadionet ble åpnet 26. september 1926 som hjemmebane for Lyn og flere andre lokale lag. Den første fotballandskampen ble spilt der i 1927, og NFF begynte etter dette å gradvis kjøpe deler av stadionselskapet. Tilskuerrekorden stammer fra 1949, da så Norge spille mot Danmark. Siden 1948 har Ullevaal vært arena for finalen i Norgesmesterskapet i fotball, og har også vært finalearena for EM i fotball for kvinner to ganger, i 1987 og 1997.
Stadionbygningen inneholder også hovedkontorene til mange idrettsforbund, og næringseiendom med blant annet et konferansesenter, hotell og kjøpesenter. Den har også en tilknyttet bandybane.
Historie
Bygging og tidlige år thumb|Kronprins Olav åpner Ullevaal Stadion. De første forslagene om å bygge et stadion på Ullevål ble lansert av medlemmene i FK Lyn i 1917; i 1924 ble det oppnevnt et utvalg for å se på saken.Lyn (ski- og fotballklubb) (1971), s. 18. Lyn hadde også vurdert å bygge stadion andre steder, blant annet på Holmenkollåsen, Hoff, Tåsen, Frogner, Berg og Marienlyst. Klubben gjorde en avtale med trikkeselskapet Akersbanerne om å kjøpe grunn som Akersbanerne hadde kjøpt under byggingen av Sognsvannsbanen. Det ble etablert et aksjeselskap med en aksjekapital på . Aker kommune kjøpte 30 % av aksjene. Alle idrettslag i Aker ble tilbudt å kjøpe inntil 10 % av aksjene hver, mens resten ble kjøpt av Lyn selv. Utgifter som overskred kapitalen, skulle betales gjennom lån og gaver. Samtidig kjøpte Lyn grunn til et treningsfelt som de ville eie selv; dette ble anslått å koste . Begge planene ble vedtatt av klubbens årsmøte den 23. mai 1924.
thumb|Ullevaal Stadion i 1935 A/S Ullevaal Stadion ble stiftet den 27. januar 1925. Selskapet var eid 73,5 % av Lyn, 24 % av Aker kommune og 5,1 % av klubbene Ullevål, Tåsen, Nydalen og Heming. Stadionet ble bygget med en løpebane, slik at det også kunne brukes til friidrett, og hadde til å begynne med en kapasitet på rundt Byggingen kostet 416 000 kroner. Stadion ble åpnet 26. september 1926 av kronprins Olav med en vennskapskamp mellom Lyn og Örgryte IS fra Sverige; Lyn vant 5–1.Lyn (ski- og fotballklubb) (1971), s. 19. Stadionet ble både hjemmebane for Lyn og brukt til friidrettsmesterskap. 17. oktober 1926 ble den første cupfinalen i fotball avholdt på Ullevaal, da Odd vant 3-0 over Ørn.Norske idrettsanlegg (1995) s. 121 Den første internasjonale fotballkampen fant sted den 29. mai 1927, da tapte 0–1 mot . Stadionet ble fra 1934 tilknyttet trikkenettet i Oslo, da Sognsvannsbanen ble åpnet, og i 1938 ble en ny østre tribune (Klokkesvingen) åpnet.
thumb|Ullevaal i 1965 NFF kjøpte Akers andel av stadion i 1930-årene, og i 1945 også en del av Lyns andel. Inntil 1939 ble kampstedet for cupfinalene bestemt på foregående års fotballting, slik at det bare var i 1926, 1933 og 1935 at cupfinalen har blitt spilt på Ullevaal. Fra 1948 har cupfinalen fast blitt avholdt på Ullevaal. Under forberedelsene til Vinter-OL i Oslo i 1952 ble Ullevaal vurdert som arena for skøyteøvelsene, fordi den hadde betydelig større publikumskapasitet enn Bislett stadion. Anleggskomiteen gikk likevel inn for Bislett, siden det var nødvendig med større utbedringer på Ullevaal for å kunne arrangere skøyteløp der. 11. september 1949 ble det satt tilskuerrekord på Ullevaal, da tapte 0–2 mot foran et publikum på Andre aktiviteter som fant sted i løpet av de første tiårene var boksing og et vekkelsesmøte arrangert av Billy Graham foran 34 000 mennesker i 1955. Ullevaal stadion ble også brukt til start og målgang på femmila under Norgesmesterskapet på ski 1958.Norske idrettsanlegg (1995) s. 126
I 1960 kjøpte NFF flere aksjer fra Lyn og ble majoritetseier med 50,7 %, mens Lyn satt igjen med en eierandel på 44,2 %. NFFs oppkjøp hadde sammenheng med at den planlagte utvidelsen ikke kunne motta offentlig støtte med en så sterk tilknytning til én enkelt klubb, mens staten var villig til å gi tilskudd hvis det ble kontrollert av fotballforbundet. I 1967 ble en ny tribune åpnet på sørsiden, og året etter flyttet NFF inn i kontorene på stadionet. Den første NM-finalen i NM i fotball for kvinner ble spilt på Ullevaal Stadion i 1978, men ble spilt andre steder frem til 1995. Fra og med 1995 til 2005 ble finalen igjen spilt på Ullevaal, og også i 2013 ble finalen spilt her.
Oppgradering På begynnelsen av 1980-tallet offentliggjorde eierselskapet planer om et oppgradert stadion. Det ville øke kapasiteten til hvorav var sitteplasser og I 1984 ble det lagt nytt banedekke. Det første utvidelsen var en helt ny tribune i vest, som var på én etasje og hadde kapasitet til hvorav under tak. Kostnadene ble anslått til 56 millioner kroner og ble dekket av Sogn Næringsbygg, som oppførte tribunen, men som til gjengjeld fikk kvadratmeter grunn til å bygge næringseiendom. På grunn av høyden ble den nye tribunen møtt med protester fra naboene. Tribunen ble tegnet av arkitekt Lill Meinich og ble, til tross for protester, bygget i 1985. Den 14. juni 1987 var Ullevaal vertskap for finalen i EM i fotball for kvinner 1987, der Norge slo Sverige 2–0 foran 8 408 tilskuere.
thumb|Coca-Cola-tribunen Planene om en ny to-etasjes tribune mot nord og øst, med 24 500 sitteplasser og 5 500 ståplasser, ble endret i 1989 da FIFA innførte nye regler om at det bare var lov med sitteplasser i internasjonale kvalifiseringskamper fra 1992. Det ble derfor bestemt at Ullevaal kun skulle få sitteplasser. Oppussingen omfattet et nytt banedekke med undervarme i banen, losjer, VIP-plasser, en ny kongetribune, nye garderober og 5 000 kvadratmeter med restaurant- og møtelokaler. Oppgraderingen fjernet samtidig løpebanen, noe som gjorde Ullevaal til et rent fotballstadion.
Byggingen av de to tribunene startet etter cupfinalen i november 1989. Første fase bestod av rivingen av den nordlige tribunen fra 1926 og den østlige ståtribunen fra 1938. Da de nye tribunene sto ferdige, spilte Lyn sin første hjemmekamp på Ullevaal for sesongen den 13. september 1990, etter å ha spilt det meste av sesongen i daværende andredivisjon på Voldsløkka Stadion. Byggingen omfattet også 32 000 kvadratmeter næringsareal som ble bygget under tribunene. De nye tribunene og næringsområdet kostet 350 millioner kroner, hvorav 100 millioner var for tribunene alene. Planene om en 40 millioners underjordisk squashbane ble lagt bort.
Uenighet mellom NFF og Lyn I 1993 kom Lyn i økonomiske problemer etter opprykket til Tippeligaen i 1991. Klubben solgte derfor andelen sin på 44 % i Ullevaal til fotballforbundet for 4,4 millioner kroner i januar, for å skaffe flere frie midler. Samtidig kjøpte NFF de 5,1 % som var eid av andre klubber, noe som gjorde NFF eneeier av stadionet. I oktober ble aksjeselskapet «Lyn Fotball AS» stiftet for å ta over elitesatsingen i Lyn. Samtidig ville klubben kjøpe tilbake aksjene sine i Ullevaal Stadion.
thumb|left|Vålerengasupportere på den nordre tribunen som åpnet i 1990 I november 1993 ønsket Lyn å kjøpe tilbake aksjene fra NFF, men prisen var nå steget til 10 millioner kroner. Landslaget var på denne tiden veldig populært, blant annet i forbindelse med VM i fotball 1994. Dette gjorde at NFF tok høy stadionleie for landskampene, slik at de raskt kunne betale ned stadiongjelden. NFF mente det var urimelig at de subsidierte Lyn ved å ikke ha tilsvarende leieøkning for klubben, og at dette burde gjenspeiles i aksjeprisen. I mars 1994 saksøkte Lyn NFF for retten til å kjøpe aksjene for 4,4 millioner kroner. FIFAs regelverk forbød imidlertid et klubblag å saksøke fotballforbundet sitt, og saken ble derfor behandlet i fotballforbundets tvistenemnd. Tvistenemnda avgjorde saken i januar 1995 i Lyns favør.
I februar 1996 ble Lyn og NFF enige om at Lyn skulle selge aksjene tilbake til NFF for 5–6 millioner, i tillegg til at NFF skulle støtte Lyns nye treningsanlegg på Kringsjå. En måned senere trakk NFF seg fra avtalen, fordi andre norske klubber anså den som for gunstig for Lyn.
I juli 1997 var arenaen vertskap for finalen i EM i fotball for kvinner, hvor Tyskland slo Italia 2–0 foran 2 221 tilskuere.
thumb|Sørtribunen (høyre) ble bygd for å gå i ett med den østre tribunen. I 1997 ble NFF og Lyn enige om å renovere og utvide stadionet med nye tribuner, som skulle øke kapasiteten til 30 000 tilskuere. Tribunen i sør skulle bli revet og en ny to-etasjes seksjon skulle bli bygget i samme stil som de nordlige og østlige tribunene. Dette ville gi tre sider med to etasjer, men med den vestlige tribunen fortsatt på én etasje. Prosjektet omfattet også riving av de fire lysmastene, og lysene ble i stedet installert i taket. Samlet kostnaden ble beregnet til 300 millioner kroner. Det skulle også bygges 44 000 kvadratmeter næringsareal bak den søndre tribunen.
Fordi offentlige tilskudd på om lag 90 millioner kroner bare kunne gis til ideelle virksomheter, ble eierskapet til stadionet delt i to. Tribunene og andre kjerneområder på arenaen forble stadionselskapets (NFF) eiendom, mens et eget selskap ble opprettet for å eie de kommersielle områdene. NFF ønsket at overskuddet fra det kommersielle selskapet skulle gå til stadionselskapet for å betale for driftskostnader, mens Lyn ville at fortjenesten skulle utbetales som utbytte til eierne slik at klubben kunne betale ned på gjeld. Ombyggingen startet i januar 1998, etter at Lyn hadde tapt en rettssak om utbyttepolitikken.
Under utbyggingen ble banen redusert fra 107 × 70 meter til 105 × 68 meter for å gjøre stadion mer intim. Gressmatta ble senket 130 centimeter slik at de ble plass til to nye stolrader. Norges idrettsforbund og andre forbund for mindre idretter flyttet samtidig kontorene til Ullevaal. Det norske Fotballmuseet ble også etablert i 1998, med 250 kvadratmeter lokaler i den søndre tribunen. Etter at utbyggingen var ferdig var kapasiteten på 27 128.
thumb|Sørtribunen I byggeperioden i 1998 spilte Lyn og landslaget sine kamper på Bislett Stadion, som på det tidspunktet var hjemmebanen til Vålerenga.
Vålerenga thumb|Konsert med Green Day i 2010 Vålerenga vurderte å flytte hjemmekampene sine til Ullevaal fra og med 1999, men valgte likevel å spille sesongen 1999 på Bislett. Oslos andre Tippeliga-lag, Skeid, vurderte også å spille på Ullevaal, men ønsket heller å beholde den mer «intime følelsen» på Voldsløkka Stadion. Før 2000-sesongen inngikk Vålerenga en treårig avtale med Ullevaal.
I 2000 kjøpte Ullevaal Stadion AS vesttribunen, inkludert næringsarealene. I mars 2001 ga NFF Lyn et lån på 12,5 millioner kroner, med Lyns eierandel på stadionet som pant. Dette gjorde det mulig for Lyn å betale gjelden til investeringsselskapet sitt. Den 4. juli 2002 kunngjorde Lyn og NFF at NFF ville gjøre en rettet emisjon på 27 millioner kroner i Ullevaal Stadion AS og samtidig heve Lyns gjeld. I bytte ble Lyns eierandel redusert til 15 %.
I 1998 kjøpte Vital Forsikring eiendommene som ligger mellom østtribunen, Ring 3 og Sognsvannsbanen. Tomten dekket 30 000 kvadratmeter areal, inkludert næringseiendommene under tribunen. En ny reguleringsplan ble avvist av kommunen i 2000, men vedtatt i 2005. I 2008–09 bygde Vital et hotell, med 144 rom og kongressal for 800 personer. Utbyggingen omfattet også en utvidelse av kjøpesenteret. Totalt kostet dette 550 millioner kroner. Prosjektet omfattet også bandybanen «Bergbanen» og et nytt klubbhus for Ullevål IL.
thumb| mot i 2012