Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen (1857–1925) var en norsk politiker og skipsreder fra Bergen. Michelsen er mest som kjent som Norges statsminister ved unionsoppløsningen med Sverige i 1905.
thumb|left|Kong Haakon VII ankommer Norge med kronprins Olav på armen 25. november 1905. Statsminister Christian Michelsen ønsker dem velkommen til landet.
Bakgrunn Som sønn av en velstående kjøpmann vokste han opp på adressen Torgallmenningen 5. Han begynte i buekorps, men etter knapt ett år i Nordnæs Bataillon trakk han seg fordi han ikke orket å gå gradene; han ville bli leder straks.«Christian Michelsen har fått sin første biografi», Bergens Tidende 28. juni 2025 Michelsen var ikke flink på skolen; i 1872 strøk han og måtte gå sjette klasse om igjen. Bare i norsk fikk han god karakter. Thomas Christian Wyller: Christian Michelsen (s. 12), Nasjonalbiblioteket
Virke Politikk Han var stortingsrepresentant for Bergen fra 1892 til 1894 og for Søndre Bergenhus amt (Hordaland) fra 1904 til 1906. Han var også ordfører i Bergen i to perioder. Michelsen tilhørte den moderate delen av partiet Venstre som ved stortingsvalget 1903 brøt ut og stilte som Samlingspartiet.
Michelsen fikk sin første statsrådspost – i Francis Hagerups andre regjering, som tiltrådte høsten 1903. Her var han først ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra 1. september 1904 ledet han Finansdepartementet.
Han var norsk statsminister fra 13. mars 1905 til 23. oktober 1907 (Christian Michelsens regjering). I tillegg til statsministerposten var han fra 25. november 1905 også sjef for Revisjonsdepartementet, fra 31. oktober 1905 til 27. november 1906 sjef for Finansdepartementet og fra 25. mai 1907 sjef for Forsvarsdepartementet.
Statsminister Michelsen var svært sentral i prosessen rundt unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Michelsen representerte Norge ved forhandlingene med Sverige i den svenske byen Karlstad, hans motpart var den svenske statsministeren Lundeberg og forhandlingene løste krisen ved undertegningen av Karlstadkonvensjonen.
I 1909 var Christian Michelsen en av grunnleggerne av partiet Frisinnede Venstre.
I 1925 var han med på å stifte det konservative og antikommunistiske Fedrelandslaget som også Fridtjof Nansen frontet.Norgeshistorie.no, Carl Emil Vogt: «Nansen i norsk politikk». Hentet 20. juni 2026 fra
Chr. Michelsens Institutt Personlig rikdom var for Michelsen mer et middel enn et mål – et middel han kunne bruke i sin egen levetid, men som deretter burde gå tilbake til samfunnsfellesskapet. Det var tidlig klart at Michelsen tenkte i retning av forskning, og mange prøvde å få ham til å støtte opprettelsen av et universitet i Bergen, noe som imidlertid stred mot Michelsens tanker om betingelsene for «åndsfrihet». Michelsens ide var å skape et institutt hvor spesielt talentfulle enkeltpersoner kunne konsentrere seg om sin forskning i full frihet og ubundet av økonomiske bekymringer og pedagogiske plikter. Han testamenterte hoveddelen (5,5 mill. kr eller 120 mill. kr i dagens kurs) av sin store formue til Chr. Michelsens fond. Avkastningen skulle gå til opprettelse og drift av Chr. Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet. Instituttet skulle «virke for kulturelt eller vitenskapelig arbeid til fremme av fordragelighet i religiøs, sosial, økonomisk og politisk henseende mellom de forskjellige nasjoner og raser». Instituttet ble en realitet i 1930, fem år etter Michelsens død.
thumb|left|Chr. Michelsen fikk bygget det staselige Gamlehaugen i Bergen i 1900. Etter hans død ble det overtatt av Staten og er nå kongebolig. thumb|«1814-1914», patriotisk postkort utgitt til hundreårsjubileet for Grunnloven 1914, med portrett av Carsten Anker, som eide Eidsvollsbygningen der Riksforsamlingen ble holdt 1814, og Christian Michelsen, statsminister under unionsoppløsningen. Teksten er av Bjørnstjerne Bjørnson. Gamlehaugen I 1900 fikk Michelsen bygget Gamlehaugen, et stort praktbygg med et tilhørende parkanlegg. Etter Michelsens død i 1925 ble det organisert en nasjonal innsamlingsaksjon for å støtte en offentlig overtagelse av Gamlehaugen. Staten godtok å overta eiendommen mot at det samtidig ble opprettet et fond som kunne sørge for fremtidig drift og vedlikehold. Anlegget er i dag en offentlig park, og det slottslignende hovedbygget er offisiell kongebolig for Vestlandet.
Utmerkelser Michelsen ble 25. november 1905 tildelt storkors av St. Olavs Orden og var fra samme dato kansler for de kongelige norske ridderordener. Han hadde da steget i gradene fra ridder av 1. klasse (1896) over kommandør av 2. klasse (1898) og til kommandør av 1. klasse fra 21. januar 1905. Michelsen var også innehaver av Borgerdådsmedaljen i gull, 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906.
Michelsen mottok også en rekke utenlandske ordener. Han bar storkors av Dannebrogordenen, av Æreslegionen og av Den røde ørns orden (Preussen), var innehaver av 2. klasse av Sankta Annas orden (Russland), kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen, og var innehaver av Den hellige skatts orden (Japan) og Den dobbelte drageorden (Kina).Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 17.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske statsministre Kategori:Norske finansministre Kategori:Norske revisjonsministre Kategori:Venstre-statsråder Kategori:Norske statsråder 1884–1905 Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre Kategori:Stortingsrepresentanter fra Samlingspartiet Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland Kategori:Stortingsrepresentanter for Bergen Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894 Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906 Kategori:Frisinnede Venstre-politikere Kategori:Ordførere i Bergen Kategori:Venstre-ordførere i Hordaland Kategori:Storkors av St. Olavs Orden Kategori:Medaljen for borgerdåd Kategori:Storkors av Dannebrogordenen Kategori:Nordstjerneordenen Kategori:Æreslegionen Kategori:Sankta Annas orden Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler Kategori:Personer fra Bergen kommune Kategori:Fedrelandslaget Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole Kategori:Begravelser på statens bekostning