Vigenèrechifferet er et polyalfabetisk substitusjonschiffer. Det er oppkalt etter Blaise de Vigenère, selv om det strengt tatt ikke var han som oppdaget metoden. "Polyalfabetisk" innebærer at samme bokstav i klarteksten kan være representert av flere tegn.
Styrken til Vigenèrechifferet er i stor grad avhengig av nøkkelens lengde og at den er tilfeldig valgt. Chiffermetoden ble ikke tatt i bruk med en gang. Det skyldtes to grunner: at metoden er litt langsom og at man ofte ikke trengte den sterke krypteringen.
Om nøkkelen er like lang som klarteksten, og bokstavene i nøkkelen er tilfeldig valgte, er det umulig å knekke chifferteksten. Å bruke nøkler som er like lange som klarteksten er upraktisk, men likevel i bruk (for eksempel i engangspassord).
Beskrivelse av metoden thumb|Vigenère-tabell
Om man skal kryptere jeg kommer i morgen med nøkkelen EPLE, gjør man følgende: Først er det å anbefalt at man fjerner mellomrom i klarteksten. Deretter skriver man nøkkelen over klarteksten slik: EPLEEPLEEPLEEPLE. Når første bokstav i klarteksten j skal krypteres med E, finner man først E i kolonnen helt til venstre. Deretter følger man raden mot høyre (x-aksen) helt til man kommer til rekken for j. Der finner man bokstaven N. Slik gjør man videre for e, som blir til T, G, som blir til R, osv.
Fil:VigenereEx.jpg
Dekrypteringen skjer på samme måte. Når man vet at nøkkelordet er EPLE, finner man først bokstaven E i kolonnen til venstre (markert med rødt på bildet), beveger seg deretter inn i raden til man finner chiffertegnet N, og beveger seg til slutt opp til den grønne raden og finner bokstaven j.
Se også Kryptering
Kategori:Kryptografi Kategori:Matematikkens historie