thumb|200px|Høyblokken i regjeringskvartalet, 1955-58. Påbygg 1990, Viksjøs arkitektkontor ved Per Viksjø thumb|200px|Y-blokken fra 1970 i regjeringskvartalet, med Carl Nesjars Picasso-relieff på gavlen thumb|200px|Bergen rådhus, 1953-1974. thumb|200px|Hovedkontor for Norsk Hydro, Hydrobygget, Oslo 1960 thumb|200px|Tromsøbrua fra 1963 Erling Viksjø (1910–1971) var en norsk arkitekt. Han er kjent for en rekke monumentalbygg, særlig i Oslo. Han var med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden fram til sin død. Viksjø betraktes som en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme.Lisbeth Guldbrandsen: En mild modernist som bygde Oslo i betong - OBOS-bladet nr. 2- april 2021 Høyblokken i regjeringskvartalet blir regnet som hans viktigste verk. Det er likevel delte meninger om hans arkitektur, og deler av hans produksjon er omstridt.
Bakgrunn Han studerte arkitektur ved Norges tekniske høgskole fram til 1935. Han flyttet da til Oslo hvor han begynte hos arkitekt Ove Bang. Hos Bang var det en radikal arkitekturpolitisk tenkning, og hans arkitektkontor var blant de fremste i Norge innen funksjonalismen. Viksjø var en overbevist tilhenger av denne retningen. Han deltok i arkitektkonkurransen om en ny regjeringsbygning i 1939 med prosjektet «Vestibyle», dominert av en høyblokk på 12 etasjer. Han ble kåret til en av fire vinnere, men prosjektet ble skrinlagt som følge av andre verdenskrig. Etter krigen nedsatte staten en komité til å velge hvilket av utkastene som skulle realiseres, og Viksjø fikk oppdraget.Bjørn Sverre Pedersen: «Gatens arkitekturhistorie» i Juul Møller, Trygve (red.): Akersgaten, Oslo 1967, s. 146-152
Under andre verdenskrig ledet han Bangs arkitektkontor etter Bangs død i 1942. Fra 20. april 1944 og resten av krigen satt Viksjø på Grini. Etter krigen startet han sitt eget arkitektkontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag. Det ble justert flere ganger, bl. a. fordi det bevaringsverdige Empirekvartalet opptok det meste av tomten. Etter en langvarig og opphetet vernedebatt ble en redusert høyblokk oppført i årene 1955-58, og den gamle bebyggelsen revet. «Y-blokken» nord for høyblokken på et «lokk» over Arne Garborgs plass inngikk i Viksjøs utbyggingsplan,Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget». Byggekunst 1-1959, s.3 men ble ikke oppført før i 1969-70.
Påvirkning
Erling Viksjø var påvirket av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier, noe som særlig kom til uttrykk i regjeringsbygningens høyblokk. Den ble delvis «frigjort» fra bakken ved å bli løftet opp på søyler eller «pilotis». Et sannsynlig forbilde var Utdanningsdepartementet i Rio de Janeiro fra 1947 av Le Corbusier i samarbeid med blant andre Oscar Niemeyer. Takløsningen med skulpturelt utformede oppbygg for statsrådssal og tekniske installasjoner har referanse til Le Corbusiers Villa Savoye og hans Unité d'Habitation i Marseille.Erik Rolfsen: «Bygg for regjeringskontorer». Byggekunst 1-1959, s. 8.
Siden innflytelsen fra Le Corbusier er så tydelig, ikke minst i forkjærligheten for betong som byggemateriale, er Viksjøs arkitektur blitt misforstått som brutalistisk. Retningen ble riktignok dyrket av Le Corbusier, og den fikk i 1950-årene navn av arkitekter som beundret hans bruk av rå betong – beton brut. Viksjøs betongoverflater er imidlertid aldri rå, men foredlet ved overflatebehandling. Særlig kjent er hans patenterte naturbetong, som første gang ble brukt i regjeringsbygningen. Teknikken innebærer tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved sandblåsing etter en viss herdingstid. Den ble brukt i alle synlige overflater og ble utnyttet som kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, i vestibylen og på veggene i trapperommene.Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget». Byggekunst 1-1959, s. 4-5 Her samarbeidet Viksjø med en rekke kjente kunstnere, og gjennom Carl Nesjar kom også Pablo Picasso til å levere tegninger til sandblåst dekor både i høyblokken og Y-blokken.
Naturbetong ble også brukt i Bergen rådhus (1953–1974), Lillehammer kunstmuseum (senere kombinert med påbygg av Snøhetta) og hovedkontoret til Yara, tidligere Norsk Hydro. Han har også tegnet Tromsøbrua.
Oversikt over enkelte arbeider Snippen, Luftforsvarets Byggelag på Holmen ved Hovseter i Oslo, 1946–52 Regjeringsbygningen i Oslo, 1946–59 Fiskerifagskolen i Honningsvåg, 1950–56 Marmorberget borettslag på Lambertseter i Oslo, 1952–54 Hangarer på Bodø og Ørland hovedflystasjon, 1952–56 Nordnorsk student- og elevhjem i Oslo, 1953–60 Bakkehaugen kirke i Oslo, 1955–59 Oslo Helseråd (Domus Nova), St. Olavs plass 5, Oslo, 1956–69 Y-blokken i Regjeringskvartalet i Oslo, 1956–70 Kanalbroen i Tønsberg, 1957 Nordseter fjellkirke ved Lillehammer, 1958–64 Norsk Hydros administrasjonsbygning (Hydrobygget), Bygdøy Allé 2, Oslo, 1960–63 Elkemhuset, Middelthuns gate 27, Oslo, 1960–65 Tromsøbrua i Tromsø, 1963 Kino og kunstsamlingen på Lillehammer, 1963 Standard Telefon og Kabelfabrik i Østre Aker vei 33 i Oslo, 1968 Bergen rådhus i Bergen, 1968–74
Priser Sundts premie i 1951–1952 for Snippen boligfelt (Luftforsvarets Byggelag), Hovseter Betongtavlen i for Bakkehaugen kirke Betongtavlen i for Tromsøbrua
Referanser
Litteratur
Erling Viksjø i Norsk kunstnerleksikon Henjum, Berit Johanne: «’Det beste jeg noen gang har laget’ – Erling Viksjøs rådhusutkast i Bergen (1951–53)». I: Johnsen, Espen (red.): Brytninger i norsk arkitektur 1945-65. Nasjonalmueet – Arkitektur, Oslo 1910, s. 106-115. ISBN 978-82-8154-054-5 Pedersen, Bjørn Sverre: «Gatens arkitekturhistorie».I: Juul Møller, Trygve (red.) Akersgaten, Oslo 1967, s. 15-192. Espen Johnsen: Erling Viksjø - Eksperimenter i form og betong - Pax Forlag 2020. ISBN 978-82-5304-219-0
Eksterne lenker Utfyllende artikkel om Viksjø på kunsthistorie.no Verk av Erling Viksjø på nasjonalmuseet.no
Kategori:Betongtavlen Kategori:Sundts premie Kategori:Personer fra Trondheim kommune Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Personer begravet på Vestre Aker kirkegård