Presbyterianisme er en form for reformert protestantisk kristendom såvel som en form for kirkestyre (hvor lederne er valgte eldre, ikke for eksempel biskoper), og bevegelsen har således fått navn etter sin form for kirkestyre av representative forsamlinger av eldste, kjent som presbytere, «kirkeforstandere».presbyter(n.), Online Etymology Dictionary«What Is Presbyterianism?», Ligonier Ministries Selv om andre reformerte kirker er strukturelt like, brukes ordet presbyteriansk om kirker som har sine røtter i Den skotske kirke eller i engelske dissentergrupper som brøt med Den engelske kirke og ble dannet under den engelske borgerkrigen, 1642 til 1651. Benedict, Philip (2002): Christ's Churches Purely Reformed: A Social History of Calvinism. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-10507-0; s. xiv.
Teologi Grunnlaget for denne retningen er de fem solaer (fra latin sola, «kun»): Skriften, troen, Jesus Kristus, nåde og Guds ære. Den praktiseres av mange protestantiske kirker som historisk fulgte Jean Calvins lære (reformerte kirker).
Presbyterianisme har røtter tilbake til den skotske reformasjonen, særlig under John Knox. Det er mange uavhengige presbyterianske kirker i verden, både av geografiske og doktrinære grunner. Teologisk vektlegger presbyterianerne Guds allmektighet i alle ting, også frelse, høy aktelse for Skriften og nødvendigheten av personlig omvendelse gjennom troen på Jesus KristusPresbytetianisme Store Danske (dansk).
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Protestantisme