Halden Arbeiderblad, tidligere kalt Haldens Arbeiderblad, er en avis som blir utgitt i Halden i Østfold med dekningsområde Halden og Aremark kommune.
Den er Halden og Aremarks eneste gjenværende lokalavis og er heleid av Amedia. Morten Ulekleiv er ansvarlig redaktør.
Historikk Avisa kom ut med sin første utgave 28. september 1929 under navnet Haldens Arbeiderblad og dekket da kommunene Halden, Aremark, Berg og Idd. Fra starten kom den ut hver dag.
Avisa startet som partiavis for Det norske Arbeiderparti. Før partisplittelsen i 1921 hadde Smaalenenes Social-Demokrat i Fredrikstad vært partiets fylkesavis. Denne valgte side med utbryterne i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og Arbeiderpartiet startet derfor en ny fylkesavis, Østfold Arbeiderblad i Sarpsborg. Etter partisamlingen i 1927 satt partiet dermed på to aviser med ambisjon om å være fylkesavis, begge med redaksjon i Halden. Forsøket på å samle disse i Smaalenenes Social-Demokrat møtte motstand i Sarpsborg, og dette inspirerte også haldenserne til å tenke på lokalavis. Østfold Arbeiderblad ble lagt ned og erstattet med Sarpsborg Arbeiderblad og Halden Arbeiderblad, mens Smaalenenes Social-Demokrat fortsatte som byavis for Fredrikstad.
Avisa vokste raskt på 1930-tallet, men ble stanset under andre verdenskrig. Den kom ut mellom oktober 1940 og februar 1941 som Fredriksten etter krav fra NS, men etter flere kritiske ledere av Johannes Stubberud ble avisa stoppet for godt. Stubberud ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland der han døde. Avisa kom ut som en del av Halden-Pressen mellom 12. mai og 19. juni 1945.
Etter frigjøringen fulgte en lang periode med jevn vekst. I 1947 passerte avisa konkurrenten, konservative Smaalenenes Amtstidende, i opplagstall, og befestet posisjonen som byens største avis i årene som fulgte. I 1949 ble «s» etter bynavnet i avisa sløyfet og en fikk dagens navn på avisa. Siden juni 1975 har avisa vært alene som byavis etter at Smaalenenes Amtstidende gikk inn. I 1984 gikk avisa over fra fullformat til tabloidformat.
Avisa videreførte de tette båndene til Arbeiderpartiet lenger enn de fleste andre partiaviser i Norge og har blitt omtalt som «den siste partiavis». Arbeiderpartiet dominerte byens politikk fra 1945 til 1995 og avisas redaktører hadde ofte sentrale posisjoner i partiet. Avisa har blitt kritisert for å ha fungert som et ukritisk talerør for de lokale makthaverne på denne tiden og for å ha dekket de første årene med borgerlig styre fra 1995 på en ensidig negativ måte.
Gjennom 1980- og 1990-årene gjorde A-pressen tiltak for å ta mer kontroll over avisene sine, blant annet for å effektivisere driften og fordele inntekter til fordel for lokalaviser som befant seg i skyggen av en større konkurrent. Lokale eiere ble presset til å selge seg ut. Halden Arbeiderblad motsatte seg dette og kjempet også for å få beholde trykkeriet i Halden. Etter at Arbeiderpartiet solgte seg ut av A-pressen i 1995 hadde deler av aksjekapitalen fått utenlandske eiere. Redaksjonen anklaget konsernet for å ha blitt en del av den «internasjonale storkapitalen», med utbytte som eneste mål. Konflikten toppet seg i 1999, da avisa meldte seg ut av A-pressens annonsesamkjøring i Østfold til fordel for Orkla. Utmeldelsen møtte hard kritikk fra resten av A-pressens aviser og ble også motarbeidet av LO og Arbeiderpartiet sentralt, men fikk bred støtte i Halden.
Som et mottrekk mot utmeldingen etablerte A-pressen gratisavisa Halden Dagblad i 2000. Samtidig fortsatte A-pressen forsøket på å kjøpe opp Halden Arbeiderblad. De lyktes nesten i 2003, men avisa gikk rettens vei for å hindre oppkjøpet og fikk medhold i Høyesterett på dette i 2008.
Økonomien i avisa var imidlertid blitt uholdbar. Den hadde 60 medarbeidere og var en av få aviser på sin størrelse som fremdeles holdt seg med en egen trykkpresse. I februar 2009 gikk redaktør Frode Rekve og styret inn for å kvitte seg med trykkpressa. Dette provoserte eierne, som også opplevde at Rekve hadde større avstand til partiet enn tidligere redaktører. I mars ble styret byttet ut. I april vedtok det nye styret å si opp redaktøren og administrerende direktør Anne-Grethe Kolstad. Dette utløste protester fra ansatte og lesere. Styret trakk seg, og det nye styret omgjorde oppsigelsen.Styret i Halden Arbeiderblad trekker seg e24.no (besøkt 26. juli 2013)
I 2010 valgte de største lokale eierne, Fellesforbundet og Halden Arbeiderparti, å selge seg ut og avisa gikk inn som et heleid selskap i A-pressen. Samtidig hadde avisa igjen blitt byens eneste, etter at Halden Dagblad la ned i 2009.
I mars 2017 ble antall utgivelser i uken redusert fra seks til fire; mandag, onsdag, torsdag og fredag. Fra 2023 utkommer avisen på papir og som e-avis tirsdag, torsdag og lørdag.
Ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør i Haldens Arbeiderblad/Halden Arbeiderblad:
1929–1930: Aksel Zachariassen 1931: Bjarne Dietz 1931–1935: Håkon Hoff 1935: Bjarne Dietz 1935–1940: Johannes Stubberud 1945–1946: Olav Borchgrevink 1946: Odd LienSide 143. Oddvar Dalestøl: HALDEN ARBEIDERBLAD ER 50 ÅR, A/L HALDEN ARBEIDERBLAD (1979) 1946–1960: Poul Hovding 1960–1978: Oddvar Dalastøl 1978–1981: Olaf Jensen 1981–1993: Arvid Johanson 1993–1999: Bjørn Ystrøm 1999–2006: Anders Wold 2007–2009: Frode Rekve 2009–2022: Hans-Petter Kjøge 2023–: Morten Ulekleiv (konstituert i stillingen fra 23. mai 2022)
Opplag Bekreftede netto opplagstall - etter 2006 fra Mediebedriftenes Landsforening: 1947: 1952: 1960: 1966: 1972: 1978: 1984: 1990: 1995: 2006: 2007: 2008: 2009: 2010: 2011: 2012: 2013: 2014: 2015: 2016: 2017: 2018: 2019: 2020: 2021: 2022: 2023:
Fysiske kontorer gjennom historien Fra 2019: Wiels plass 2 på Nordsiden av Halden sentrum
Fra 2014: Storgata 2A på Sydsiden av Halden sentrum
Fra 2011: Langbrygga på Sydsiden av Halden sentrum
Før 2011: HA-huset ved Torget i Storgata
Referanser
Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening
Eksterne lenker Halden Arbeiderblad
Kategori:Aviser i Østfold Kategori:Kultur i Halden Kategori:Aviser etablert i 1929 Kategori:Aviser eid av Amedia