thumb|right|En ung cheyennekvinne rundt 1930 thumb|Dekorert tipi av bisonskinn, 1860. Cheyenne er en amerikansk urbefolkning på Great Plains, «De store slettene», et stort prærieområde øst for fjellkjeden Rocky Mountains i USA. Cheyennefolket består av to indianerstammer, só'taeo'o eller só'taétaneo'o (mer vanlig stavet som suhtai eller sutaio) og tsétsêhéstâhese (også stavet tsitsistas);«Cheyenne, Southern», Oklahoma History Center's Encyclopedia of Oklahoma History and Culture. Arkivert fra originalen 28. februar 2009 stammer som slo seg sammen tidlig på 1800-tallet. I dag er cheyennefolket delt inn i to føderalt anerkjente nasjoner: De sørlige cheyennene, som er registrert i cheyenne- og arapaho-stammene i Oklahoma, og de nordlige cheyennene, som er registrert i Northern Cheyenne Tribe of Northern Cheyenne Indian Reservation i Montana.«Northern Cheyenne Tribe», offisielt nettsted Deres felles cheyennespråk tilhører den algonkiske språkfamilien.
I løpet av de siste 400 årene har cheyennene endret livsstil fra skogsområdene rundt De store sjøer til prærien på store slettene, og på midten av 1800-tallet tvang den amerikanske regjeringen dem til isolerte reservater. På tidspunktet for deres første kontakt med europeere på 1500-tallet bodde cheyennene i det som nå er Minnesota. De var nære allierte av arapahoene og løst også med lakotaene. På begynnelsen av 1700-tallet ble de tvunget vestover av andre stammer over elven Missouri og inn i Nord- og Sør-Dakota, hvor de adopterte hestekulturen. Etter å ha bosatt i området Black Hills i Sør-Dakota og Powder River-området i dagens Montana og Wyoming, innførte de hestekulturen til lakotafolket omkring 1730. Cheyennenes hovedgruppe, tsêhéstáno, var en gang sammensatt av ti grupper som spredte seg over prærien fra sørlige Colorado til Black Hills i Sør-Dakota. De kjempet mot sine historiske fiender, kråkeindianere (crow, apsáalooke) og senere i tidsrommet 1856–1879 også USAs hær. På midten av 1800-tallet begynte gruppene å dele seg, med noen som valgte å forbli i nærheten av Black Hills, mens andre valgte å forbli i nærheten av elven Platte River i sentrale Colorado. Med arapahoene presset de kiowaene ut og til den sørlige prærien. I sin tur ble de selv presset vestover av lakotaene.Walker, James R.; DeMallie, Raymond J. (1992): Lakota Society, Bison Books, ISBN 978-0803297371
De nordlige cheyenner, omtalt som enten som notameohmésêhese, som betyr «nordlige spisere»eller ganske enkelt som ohmésêhese som betyr «spisere», bor i det sørøstlige Montana i indianerreservatet Northern Cheyenne Indian Reservation. Tall for stammeregistrering, fra slutten av 2014, indikerer at det er omtrent 10 840 medlemmer, hvorav omtrent 4 939 er bosatt i reservatet. Omtrent 91% av befolkningen er indianere (etisk hel eller delvis), med 72,8% som identifiserer seg som cheyenner. Litt mer enn en fjerdedel av befolkningen fem år eller eldre snakket et annet språk enn engelsk. Northern Cheyenne Tribe, Official Site of the Tsitsistas and So'taeo'o People. Arkivert fra originalen 2. februar 2011. De nordlige cheyennene, omtalt som Heévâhetaneo'o som betyr «Reipfolket», sammen med de sørlige arapahoene, danner cheyenne og arapaho-stammene i det vestlige Oklahoma. Deres samlede befolkning per 2008 bestående på 12 130 mennesker.Oklahoma Indian Affairs. Oklahoma Indian Nations Pocket Pictorial Directory. Arkivert fra originalen 11. februar 2009. I 2003 identifiserte omtrent 8000 av disse seg som cheyenner, selv om det med fortsatt inngifte har blitt stadig vanskeligere å skille stammene.
Navn thumb|Skinndress tilhørende cheyennene, ca. 1920, Gilcrease Museum. thumb|Skjorte med cheyenneperler, Woolaroc (museum i Oklahoma). Cheyennene kalte seg tsétsêhéstâhese (mer vanlig som tsitsistas; entall: tsétsêhéstaestse), som oversettes til «de som er som dette».«Cheyenne Dictionary» , Chief Dull Knife College 5. september 2007 Suhtai, også kalt só'taeo'o, só'taétaneo'o, sutaio (entall: só'taétane) reiste med tsétsêhéstâhese og fusjonerte med dem etter 1832.Grinnell (1956), s. 10 Suhtaiene hadde litt annerledes tale og skikker enn tsétsêhéstâhesene.Grinnell (1956), s. 2
Navnet «Cheyenne» stammer fra eksonymet i sioux- og catawbaspråket Šahíyena«Cheyenne», Merriam-Webster som betyr «lille Šahíya». Identiteten til Šahíya er ikke kjent, men mange stammer fra prærieindianere på Great Plains antar at det betyr cree eller et annet folk som snakket et algonkinske språk relatert til cree’ene og cheyennene. «What is the origin of the word ’Cheyenne’?», Cheyennelanguage.org. Cheyenne-navnet for ojibwene er sáhea'eo 'o, et ord som ligner på lakota-ordet šahíya.«Cheyenne Principal Divisions and Bands», Aaanativearts.com
En annen av de vanlige etymologiene for cheyenne er «litt som [mennesker av en] fremmed tale» (bokstavelig talt «rød-snakker»).Bright, William (2004): Native American Place Names of the United States. Norman: University of Oklahoma Press, s. 95 Ifølge George Bird Grinnell hadde lakotaene omtalt seg selv og andre siouanspråklige grupper som «hvite snakkende», og de fra andre språkfamilier, som algonkinsk språklige cheyenner, som «røde snakkende» (šahíyena).
Etymologien til navnet tsitsistas (tsétsėhéstȧhese), som cheyennene kaller seg, er usikker. Ifølge Cheyenne-ordboken som tilbys online av Chief Dull Knife College, er det ingen konsensus, og ulike opprinnelser og oversettelse av ordet har blitt foreslått. Grinnells opptegnelse er typisk og sier: «De kaller seg Tsistsistas [sic, Tsitsistas er den korrekte uttalen], som bøkene vanligvis gir som betydningen «mennesker». Det betyr mest sannsynlig relatert til hverandre, på samme måte, «som oss», «vårt folk», eller bare «oss».«Tsé-tsėhéstȧhese» , Cheyenne Dictionary, Chief Dull Knife College Betegnelsen for cheyennenes hjemland er Tsiihistano.
Språk Se hovedartikkel, Cheyennespråk Cheyennene i Montana og Oklahoma snakker cheyenne-språket, kjent som tsêhésenêstsestôtse (vanlig skrivemåte: tsisinstsistots). Omtrent 800 mennesker snakker cheyennespråk i Oklahoma. Det er bare en håndfull forskjeller i ordforrådet mellom de to stedene. Cheyenne-alfabetet inneholder 14 bokstaver. Cheyenne-språket er en av de større algonkinske språkgruppene. Tidligere snakket só'taeo'o (só'taétaneo'o) eller suhtai (sutaio) gruppene fra sørlige og nordlige cheyennene só'taéka'ęškóne eller só'taenęstsestôtse, et språk så nær tsêhésenêstsestôtse, (cheyenne-språket) at noen ganger kalles for en cheyenne-dialekt.
Historie Opphavet Den eldste skriftlige opptegnelsen om cheyennene var på midten av 1600-tallet, da en gruppe cheyenner besøkte det franske festningen Fort Crevecoeur, nær dagens Peoria i Illinois. Cheyennene bodde på dette tidspunktet mellom elven Mississippi og innsjøen Mille Lacs i Minnesota. Økonomien deres var basert på innsamling av villris og jakt, spesielt på bison, som levde i præriene rundt 100 til 130 km vest for cheyennenes landsbyer.Moore, John H. (1999): The Cheyenne. Malden, MA: Blackwell Publishing Co., s. 15–16
Ifølge stammehistorien ble cheyennene i løpet av 1600-tallet fordrevet av assiniboinerne (Hóheeheo'o) fra regionen rundt De store sjøer og til dagens Minnesota og Nord-Dakota, hvor de etablerte landsbyer. Den mest framtredende av de gamle landsbyene er Biesterfeldt (Shahienawoju) i det østlige Nord-Dakota langs elven Sheyenne. De nådde først elven Missouri i 1676.Grinnell (1956), s. 1–8. En nyere analyse av tidlige registreringer antyder at i det minste noen av cheyennene forble i regionen Mille Lac i Minnesota til rundt 1765, da ojibwene beseiret dakotaene med skytevåpen — og presset cheyennene på sin side til elven Minnesota, hvor de ble rapportert i 1766.Moore, John H. (1999): The Cheyenne. Malden, MA: Blackwell Publishing Co., s. 18
Ved Missouri-elven kom cheyennene i kontakt med nabolandet mandanfolket, hidatsafolket (tsé-heše'émâheónese, «folk som har jordhus»), og arikarafolket (ónoneo'o), og tilpasset seg mange av deres kulturelle egenskaper. De var de første av de senere slettestammene som flyttet inn i Black Hills og regionen rundt elven Powder River. Rundt 1730 introduserte de hestekulturen for lakotastammer (ho'óhomo'eo'o). Konflikter med migrerende lakota- og ojibwefolk tvang cheyennene til å forflytte seg lenger vest, og de på sin side presset kiowaene mot sør. Liberty, Margot: «Cheyenne Primacy: The Tribes’ Perspective As Opposed To That Of The United States Army; A Possible Alternative To ’The Great Sioux War Of 1876’», Friends of the Little Bighorn
I 1776 hadde lakotaene overkjørt cheyennene og overtatt mye av deres territorium nær Black Hills. I 1804 besøkte Lewis og Clark en overlevende cheyenne-landsby i det som nå er Nord-Dakota. Slike europeiske oppdagelsesreisende lærte mange forskjellige navn på cheyenne og klarte ikke å forstå hvordan de forskjellige seksjonene dannet en samlet stamme.
Cheyennefolket i dag stammer fra to beslektede stammer, tsétsêhéstâhese / tsitsistas (behørige cheyennene) og só'taeo'o / só'taétaneo'o (også kjent som suhtai eller sutaio). Sistnevnte fusjonerte med tsétsêhéstâhese på midten av 1800-tallet. Deres muntlige historie forteller at begge stammefolkene er karakterisert og representert av to kulturhelter eller profeter som mottok guddommelige artikler fra sin gud Ma'heo'o,«ma'heo'o», Wiktionary som Só'taeo'o kalte He'emo.
Profeten Motsé'eóeve (Sweet Medicine Standing) tilhørende tsétsêhéstâhese mottok Maahótse ((hellig) bunt med piler) ved Nóávóse («medisin (hellig)-høyde», fjellet Bear Butte, navn for nordvest for dagens by Rapid City i Sør-Dakota,Ikke å forveksle med Bear Butte, nær Fort Meade, South Dakota, som ble kalt Náhkȯhévose («bjørnebakken») som de bar da de førte krig på stammenivåHyde, George E. (1987): Life of George Bent. Written From His Letters. Norman, s. 24 og 49. Grinnell, George Bird (oktober-desember 1910): The Great Mysteries of the Cheyenne (PDF), American Anthropologist. New Series, 12(4), s. 542–575, 556. og ble holdt i maahéome (Arrow Lodge eller Arrow Tepee). Han organiserte strukturen til cheyennesamfunnet, deres militære eller krigssamfunn ledet av framtredende krigere, deres system for juridisk rettferdighet, og Rådet for 44 fredshøvdinger. Sistnevnte ble dannet av fire véhoo'o (høvdinger eller ledere) av de ti viktigste manahoene (stammene). ytterligere fire «gamle menn»-møter med for å diskutere ved vanlige stammesamlinger, sentrert rundt Soldansen.
Sweet Medicine er cheyenne-profeten som forutså hesten, kua, den hvite mannen og andre nye ting til cheyennene. Han ble oppkalt etter motsé'eonȯtse (søtgress), en av de hellige plantemedisinene som ble brukt av mange slettefolk i seremonier. Maahótse (hellige piler) er symboler på mannlig kraft. Ésevone / Hóhkėha'e (hellig bøffelhatt) er symbolet på kvinnelig kraft. Den hellige bøffelhatten og de hellige pilene danner sammen de to store paktene til cheyennenasjonen. Gjennom disse to buntene sikrer Ma'heo'o kontinuerlig liv og velsignelser for folket.«The Cheyenne Medicine Bundles», Native American Netroots