thumb|Materiellskadeulykke i 2005 i Carlton, Victoria, Australia. thumb|Kollisjon mellom en Renault Kangoo og en trikk i Frankrike. Trafikkulykke er en ulykke som skjer på en vei, hvor ett eller flere kjøretøyer i bevegelse er innblandet. Med «kjøretøy» menes her alle motorkjøretøyer og sykler.

Med «materiellskadeulykke» menes en trafikkulykke der bare materielle skader oppstår. En «personskadeulykke» oppstår dersom en eller flere personer er innblandet.

Det regnes som «trafikkulykke» om en bil kjører av veien uten at det oppstår materielle eller personelle skader, og tilsvarende om en syklist faller eller forulykker på vei, fortau eller sykkelsti. Slike ulykker kalles «eneulykker». Fotgjengere som faller uten at det er kjøretøyer i bevegelse involvert, regnes derimot ikke som trafikkulykke.

Antall hardt skadde økte merkbart i 2025, fra 578 i 2024 til 645 i 2025. Det høyeste og laveste antallet «hardt skadet i trafikken» ble registrert i 1970 og 2019, med henholdsvis 4 552 og 565. I 2025 ble 34 elsparkesyklister hardt skadet og utgjorde ca 5 % av av antall hardt skadet i trafikken.<ref>[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/statistikk/trafikkulykker-med-personskade/artikler/flere-dode-og-hardt-skadde-i-trafikken-i-2025 Statistikk over trafikkulykker med personskade, ssb.no]</ref>

Antall hardt skadde viste en tydelig økning i 2025. I 2025 var det 67 flere hardt skadde enn i 2024, opp fra 578 i 2024 til 645 i 2025. Det høyeste og laveste antallet hardt skadde ble registrert i 1970 og 2019, da henholdsvis og 565 ble hardt skadd i en trafikkulykke. thumb|Trafikkulykke i Kharkiv i Ukraina. Først på ulykkesstedet Norsk Luftambulanse gir følgende råd til den som er først på ulykkesstedet: 1. Sikre: En ulykke kan bli større ved at andre biler kjører inn i bilene som var involvert i utgangspunktet. Ved å sette ut varseltrekant og plassere din egen bil (og andre) med varselblink i god avstand, bidrar du til å hindre ytterligere skade. Bruk refleksvest, om mulig. 2. Varsle: Varsle medisinsk nødnummer, i Norge: 113, i de fleste andre land: 112 eller 911. Be om hjelp, hvis det er andre i nærheten'' av ulykkesstedet. Ved ulykke hvor vilt er skadet/drept, må politiet varsles (i så fall på kortnummer. 02800, ikke nødnummer 112).Solås, Sara Vilde (30. september 2018): «Dette må du gjøre hvis du kjører på et dyr», NRK 3. Hjelpe: Ufri luftvei er den farligste konsekvensen av bevisstløshet. Dersom noen sitter bevisstløse med snorkende eller manglende pustelyder, er det et tegn på at luftveiene ikke er tilstrekkelig åpne. Ved å løfte hodet til nøytral posisjon kan du gjøre det mulig for den skadde å puste godt nok igjen. Mennesker med skader er svært utsatt for nedkjøling, selv om sommeren. Ved å legge varme tepper eller klær over (og om mulig under) den skadde, hindrer du nedkjøling.

Ulykkestyper thumb|Et krasj på Ring I i Helsingfors i Finland den 25. august 2006, rundt klokken 13.00 lokal tid. Hendelsen forårsaker trafikkstopp. Påkjøring bakfra Møteulykker Avsvinging Kryssende kjøreretning Fotgjengerulykker Akeulykke Utforkjøring Eneulykker (veltet kjøretøy, påkjørsel av dyr etc). «Singel-ulykke» er begrepet,som tidligere ble brukt i lærebøker.

De fleste ulykker med dødelig utfall i Norge er av typen møteulykker og utforkjøring. Trafikkulykker er ett av Norges største folkehelseproblemer. Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker er beregnet av Transportøkonomisk institutt til å være 20–25 milliarder kroner pr år.Hagen, Arbeidsdokument TST/0823/97. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 1997. Mange ulykker skjer når folk kjører i beruset tilstand. En annen faktor som fører til ulykker er for høye hastigheter og råkjøring. Unge folk har høyest risiko der.

Utvalgte trafikkulykker thumb|alt=A graph showing exponential growth in collisions with increasing alcohol consumption.|Relative risk of collisions based on blood alcohol levels Kloeden, C.N.; More, A.J.; Ponte, G. (november 1997): «Travelling Speed and the Risk of Crash Involvement» (PDF), NHMRC Road Accident Reseaarch Unit, University of Adelaide. Arkivert fra originalen (PDF) den 26. august 2021. Salang tunnelbrann – Møteulykke i Afghanistan, 1982. Muligens opptil 2000 døde. Kerichko i Kenya – 74 døde da to busser kolliderte.Kenya Timeline Maltrata i Mexico – Busskollisjon, 57 døde, 2006. Nagpur i India – 55 døde da en trailer ble påkjørt av tog, 2005

Norske Dunderlandsdal-ulykken – Utforkjøring med buss, 16 døde, 1948 Måbødalulykken – Utforkjøring med buss, 16 døde, 1988 Logavatnet-ulykken – Utforkjøring med buss, 9 døde, 1963 Lærdalsulykken – Møteulykke buss-trailer, 7 døde, 1978

Motvirke ulykker

Antall døde og skadde i trafikkulykker er blitt redusert i mange vestlige land de senere årene.

Bruk av sikkerhetsbelte, kjørelys om dagen, kollisjonsputer og eget sikkerhetsutstyr for barn har bidratt til reduksjonen. Strengere promilleregler i mange land bidrar også til å redusere antall ulykker. Økt fokus på trafikksikkerhet og tanker om «Nullvisjonen», der ingen skal dø i trafikkulykker, er også faktorer i arbeidet med å redusere antall ulykker. Nye biler gjennomgår også sikkerhetstester som EuroNCAP og US NCAP.

Trafikkulykker i Norge I mange år økte antallet dødsulykker i takt med økningen av antallet biler i Norge. I 1959, året før bilsalget ble fritt i Norge, var antallet omkomne i trafikken 306, mens i rekordåret 1970 omkom 560 mennesker i trafikken. Tallet over omkomne holdt seg på over 500 per år utover det meste av 1970-årene, men begynte å gå noe ned på slutten av tiåret. I 1985 omkom 402, og utover i 1990-årene gikk tallene videre ned. For første gang siden 1950-årene sank tallet til under 300 (årene 1993, 1994 og 1996). Etter tusenårsskiftet sank tallene betydelig, og trenden fortsatte ytterligere det andre tiåret. I 2011 var det 169 omkomne i trafikken, og i 2020 var det under 100 omkomne i norsk trafikk for første gang siden 1940-årene. I 2022 økte tallet på omkomne igjen.

Omkomme i trafikken i Norge ÅrOmkomne2014147201511720161352017106201810820191082020932021802022118

I resten av verden I 2013 ble 54 millioner mennesker over hele verden skadet fra trafikkkollisjoner. Vos, Theo (22. august 2015): «Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 301 acute and chronic diseases and injuries in 188 countries, 1990-2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013», Lancet. 386 (9995): 743–800. doi:10.1016/s0140-6736(15)60692-4. PMC 4561509. PMID 26063472. Dette resulterte i 1,4 millioner dødsfall i 2013, opp fra 1,1 millioner dødsfall i 1990. Murray, Christopher J.L. (17. desember 2014): «Global, regional, and national age-sex specific all-cause and cause-specific mortality for 240 causes of death, 1990-2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013», Lancet. 385 (9963): 117–71. doi:10.1016/S0140-6736(14)61682-2. PMC 4340604. PMID 25530442. Omtrent 68 000 av disse skjedde med barn under fem år. Nesten alle høyinntektsland har synkende dødsrater, mens flertallet av lavinntektsland har økende dødstall på grunn av trafikkkollisjoner. Mellominntektsland har den høyeste andelen med 20 dødsfall per 100 000 innbyggere, og står for 80 % av alle dødsulykker på veiene med 52 % av alle kjøretøy. Mens dødsraten i Afrika er høyest (24,1 per 100 000 innbyggere), er den laveste raten å finne i Europa (10,3 per 100 000 innbyggere). «Global status report on road safety 2013: Supporting a decade of action» (på engelsk og russisk). Genève, Sveits. ’’Verdens helseorganisasjon WHO’’. 2013. ISBN 978-92-4-156456-4. Arkivert fra originalen den 20. mars 2013.

Se også Trafikkulykkeskommandoen

Referanser

Eksterne lenker Oversikt over antall Trafikkdrepte i Europa (engelsk) Vegvesenet Statistisk sentralbyrå trafikkulykker Trygg Trafikk Transportøkonomisk institutt Trafikksikkerhetshåndboken Interaktivt kart som viser trafikkulykker i Norge fra og med 2007