Baskisk (baskisk: euskera / euskara / eskuara) er et isolert språk som snakkes av rundt 690 000 personer i Baskerland, en spansk-fransk grenseregion ved atlanterhavskysten. Men mange baskisktalende bor utenfor Baskerland, i andre deler av Europa og i Amerika, og totalt er antallet brukere rundt 800 000.
Navnet baskisk stammer fra det latinske ordet vascones, et navn som ble brukt om keltiberere, en gruppe keltere som levde på Den iberiske halvøy. Ordet deler imidlertid etymologi med den baskiske forstavelsen eusk-. Baskernes betegnelse på seg selv er Euskaldunak, som er avledet fra språknavnet, Euskara (og betyr egentlig «baskisktalende»).
Baskisk er i dag ett av få ikke-indoeuropeiske språk som tales i Vest-Europa, og det eneste isolerte språket på det europeiske kontinentet. Baskisk har holdt stand mot indoeuropeiske språk i tusener av år, blant dem keltisk, latin og dagens romanske språk. Det antas å være en siste levning av språkene som ble talt i Europa før de indoeuropeiske språkenes inntog.
Latinske innskrifter av romersk opphav i Aquitaine (i Sør-Frankrike) inneholder flere ord som er kognater med baskisk, for eksempel personnavnene Nescato og Cison (neskato og gizon betyr «jente» og «mann» i moderne baskisk). Dette språket er kalt aquitansk, og ble trolig talt før romerne brakte med seg latin til vestpyreneene. Romersk forsømmelse av denne ytterregionen gjorde at baskisk overlevde som språk mens andre ikke-indoeuropeiske språk på Den iberiske halvøya, som for eksempel iberisk og tartessisk, døde ut og ble erstattet med latin.
Etnolingvistiske data Antall brukere, språkstatus right|thumb|Prosentandel som snakker baskisk flytende Baskisk blir brukt av rundt 690 000 mennesker i Nordvest-Spania og Sørvest-Frankrike. Det finnes ikke pålitelige tall på antall baskisktalere utenfor Baskerland, men det antas at det er rundt 90 000 personer ellers i Europa og i Amerika som forstår baskisk, slik at det totale antallet brukere nærmer seg 800 000 (1998-utgaven av Encyclopædia Britannica har høyere tall, mens Ethnologue i 2006 – som baserer seg på tall fra 1991 – angir til sammen 650 000 brukere. I folketellinga i 1994 var det 618 000 morsmålsbrukere. 1999-utgaven av EUSTAT, EUs årlige statistikkbok, angir 690 000 brukere i Spania, mens Instituto Cultural Vasco i 1997 anslo at det var 56 000 baskiskspråklige over 15 år i Frankrike).
Nesten alle baskiskspråklige er flerspråklige, og forstår også sine respektive staters nasjonalspråk. I spansk Baskerland (provinsene Gipuzkoa, Bizkaia, Nafarroa og Araba) har baskisk vært offisielt språk siden 1976. Frankrikes minoritets- og språkpolitikk tillater ikke engang at man har en offisiell opptelling av baskisktalende. Baskiske forbund har høyere tall for antall brukere, opptil to millioner, men da gjør man ikke forskjell på morsmålsbrukere og andre. I Spania har i dag rundt 4,5 millioner mennesker etternavn av baskisk herkomst.
Geografisk utbredelse Det baskiske språkrommet omfatter en 50 kilometer bred stripe fra Bilbao i Spania til Bayonne i Frankrike, med et totalt areal på 100 000 km². I Spania gjelder dette altså provinsene Gipuzkoa (Guipúzcoa), deler av Bizkaia (Viscaya) og Nafarroa (Navarra), og det nordøstlige hjørnet av Araba (Álava). Baskerne er spesielt konsentrert til de industrialiserte regionene i dette området. I Frankrike blir baskisk mest brukt i vestlige deler av departementet Pyrénées-Atlantiques, i de tidligere provinsene Labourd, Basse-Navarre og Soule. Det finnes også større grupper av baskisktalende i USA, Latin-Amerika, Australia, Filippinene og andre deler av Europa.
Dialekter, euskara batua thumb|Kart over de baskiske dialekter Lingvister gjør vanligvis forskjell på sju hoveddialekter av baskisk:
Spania: Dialektene i Bizkaia, Gipuzkoa, Araba (nå utdødd) og Nafarroa (navarrisk); Frankrike: Dialektene i Lapurdi (laburdinsk), Nafarroa Behea (lavnavarrisk) og Zuberoa (suletinsk).
Disse dialektene kan videre deles inn i minst 25 underdialekter. Dialektene er delt inn etter (de tidligere) provinsene. Dialektene varierer ikke mye, og de forstås i nabodistriktene. Den østligste dialekten i Frankrike, fra Zuberoa, er den som skiller seg mest fra de andre.
Baskiske dialekter deles av og til inn i tre forskjellige språk, nemlig spansk baskisk, navarro-laburdinsk og suletinsk, men dette stemmer ikke med de gjengse vitenskapelige oppfatninger, til tross for at suletinsk skiller seg relativt kraftig fra de andre dialektene.
I 1968 skapte det baskiske akademiet under ledelse av Koldo Mitxelena (Luís Michelena) en språkstandard, Euskara Batua («fellesbaskisk») med Gipuzkoa-dialekta som grunnlag. Siden 1980 har mer enn 80 % av alle publikasjoner på baskisk vært på denne standardformen.
Språkets historie Baskisk har blitt talt nord og sør for Pyreneene, samt i nordlige Spania, siden før begynnelsen av vår tidsregning. Det var det eneste språket som overlevde latiniseringsprosessen i Spania. Baskisk har blitt konstant påvirka av indoeuropeiske språk helt siden det kom i kontakt med latin. Det er mulig at latin i begynnelsen var et slags lingua franca eller pidginspråk i Baskerland, som bare ble brukt i de sektorene hvor det var nødvendig. Mange latinske ord kom inn i baskisk, særlig ord som hadde med handel, varer, verktøy og matvarer å gjøre. Eksempler på dette er merke «billig» < lat. merce, karrika «gate» < lat. carricare, mailu «hammer» < lat. malleu og kipula «løk» < lat. cepulla.
Etter romertiden økte språkets områder sørvest til Rioja Alta. De østlige baskiske dialektene (aquitansk) ble tidlig «ofre» for de romanske språkene. I middelalderen ble baskisk truet av de kulturelle romanske språkene (for eksempel navarrisk og oksitansk). I sør tapte baskisk territorium for spansk fra det 10. århundre, men det har i dag omtrent samme geografiske utstrekning som det hadde fra det 16. århundre og videre.
Skriftlig overlevering Latinske innskrifter fra Sørvest-Frankrike viser latinske inskripsjoner av navn med baskisk bakgrunn og gudenavn (Leherenno deo «den første gud»). Nyere inskripsjoner fra det 4. århundre har blitt funnet i provinsen Alava. Blant de viktigste tekstene i baskisk språkhistorie er de berømte Glosas Emilianenses. De er datert til rundt år 1000, og inneholder både trespråklige (latin, romansk og baskisk), og tospråklige (latin og baskisk) ordlister. Ser man bort fra et manuskript skrevet av Fray Juan de Zumárraga i Mexico i 1537, er Linguæ Vasconum Primitæ, som ble utgitt i 1545, den første litterære teksten på baskisk. Den ble skrevet av en prest fra nedre Navarra, Jean (d') Etxepare (Echepare), og inneholder folkediktning. Denne boka var starten på en sammenhengende, men ikke spesielt omfangsrik, serie av utgivelser, som for det meste inneholdt religiøse tekster.
I perioden 1887–1936 gjennomførte den såkalte baskiske gjenoppvekkelses- eller renessansebevegelsen (Euskal pizkundea) de første konkrete stegene mot en standardisering av baskisk med grunnlag i de sentrale dialektene i Gipuzkoa.
Borgerkrig og Franco-tid Under den spanske borgerkrigen hadde baskisk en kort stund fra 1935–36 offisiell status i spansk Baskerland. Under Francisco Francos styre fra 1939 til 1975 var bruken av baskisk helt forbudt, noe som førte til et drastisk fall i antall brukere. Fra 1965 ble det løsnet på disse kravene, og man kunne ha skoler hvor undervisningsspråket var baskisk (ikastolak), og baskiskkurs for voksne. Slike institusjoner, som raskt spredde seg over hele Baskerland, gjorde behovet for et baskisk skriftspråk større.
Standardisering, offisielt regionalspråk Etableringen av en felles baskisk ortografi, Euskara Batua, ble påbegynt av Koldo Mitxelena fra 1968; denne er per 2006 ikke helt fullført. Demokratiseringa av Spania fra og med 1975, og grunnloven fra 1978, som gjorde baskisk til et offisielt språk i regionene Viscaya (Bizkaia), Guipúzcoa (Gipuzkoa), Álava (Araba) og deler av Navarra (Nafarroa), ga gode kår for en videreutvikling og stabilisering av det baskiske språket i Spania.
Disse forbedrede politiske betingelsene, sammen med det sterke festet baskisk har i den baskiske befolkninga, og baskernes sterke etniske og lingvistiske bevissthet, bidrar til at det er rimelig å anta at baskisk har gode muligheter til å bli opprettholdt som et levende språk, selv om det har under en million brukere.
Teorier om slektskap med andre språk Å bevise at baskisk er beslektet med andre språk er vanskelig, fordi: Skriftlige kilder kun går 400–500 år tilbake i tid, slik at rekonstruksjon av tidligere språkstadier blir meget vanskelig; Det er mangelfullt kjennskap til gamle iberiske språk, så det er umulig å si om det var kontakt og lån mellom disse språkene.
Det er likevel gjort mange forsøk på å sette baskisk i forbindelse med andre språk, og blitt et viktig mål for mange innen lingvistikken å bevise slektskap mellom baskisk og andre språk. R.P.G. Rijk (1992) ordla seg slik: «Til tross for alt blekket som er brukt på dets genetiske slektskap de siste hundre årene, er saken fortsatt uklar.» (For all the ink spent on its genetic affiliations over the past hundred years, the matter is still unclear.) Men få teorier har vist seg å være overbevisende.
Iberisk Først Wilhelm von Humboldt og senere Hugo Schuchardt fremsatte i det 19. århundre hypotesen om slektskap mellom baskisk og iberisk. Iberisk (som ikke må forveksles med keltiberisk, et keltisk, og således også indoeuropeisk, språk) – var et ikke-indoeuropeisk språk talt i før- og tidlig romersk Spania (mellom det 6. og 1. århundre før Kristus), som også ble overlevert til Balearene og Sør-Frankrike. Iberisk ble skrevet med det greske alfabetet, og senere også med et eget iberisk alfabet, brukt på flere innskrifter og mynter i Spania, Selv om skriften er tydet, er tekstene som er skrevet på iberisk, vanskelige å forstå. Baskere har ikke vært i stand til å forstå noe av tekstene, og dette alene gjør det usannsynlig at de to språkene var i slekt. Noen forskere står likevel fast ved denne teorien, mens de fleste mener at den er usannsynlig. Noen likheter mellom baskiske og iberiske ord kan forklares ved den geografiske nærheten mellom de to språkene.
Afrikansk Andre ser forbindelser mellom baskisk og afroasiatiske språk (for eksempel berberspråk eller egyptisk) eller andre afrikanske språk, som de nilosahariske språkene. Ingen av disse hypotesene har blitt generelt akseptert, og språktypologisk sett er de svært tvilsomme.
Kaukasisk Det er også en teori om at baskisk er i slekt med kaukasiske språk. Med kaukasiske språk mener man gamle språk som tales i Kaukasus som verken er indoeuropeiske, tyrkiske eller semittiske. Kaukasologen G.A. Klimov har avvist teorien helt (Klimov 1994).
Klimovs hovedgrunner for å avvise denne teorien er: Det tas ikke hensyn til de genetiske forskjellen mellom de kaukasiske språkene (som faller inn i minst tre forskjellige språkfamilier); Man sammenligner baskisk med de rundt 40 moderne kaukasiske språkene, i stedet for å konsultere kaukasiske protospråk; Det er etablert få lydlover mellom språkene; Argumentasjonen er sterkt prega av typologi, men klarer ikke å bevise genetisk slektskap mellom språkene; Semantiske anakronismer brukes; for eksempel brukes ord fra jernbearbeiding, men baskisk og de kaukasiske språkene må ha skilt lag for minst 5000 år siden, da det ikke var noen bearbeiding av jern; Indoeuropeiske lånord brukes i sammenligningen.
Klimov konkluderer dermed med at denne teorien kun benyttes av journalister og av språkforskere som ikke er kjent med fakta om baskisk og/eller kaukasiske språk.
Dene-kaukasisk