Hans Henrik Holm (1896–1980) var en norsk lyriker og folklorist. Han er mest kjent for et omfattende episk diktverk i syv bind som han kalte Folkeeposet, basert på innsamlet mytologisk og folkloristisk materiale og skrevet på arkaisk telemarks- og setesdalsmål mellom 1933 og 1971.Viestad, Haftor J. «Gobelin Norge. En innføring i Hans Henrik Holms Norsk folkeepos». I: Edda, 1969, 3
Liv og arbeid
Holm debuterte med dikteposet Jonsoknatt i 1933. Dette ble frem til 1971 fulgt opp av ytterligere seks diktverk, som han gav fellesnavnet Folkeeposet. Verket er ifølge Willy Dahls Nytt norsk forfatterleksikon (1971) «bygget over mytologisk og folkloristisk stoff, og gitt en språkform så bundet til arkaisk telemarks- og setesdalsmål at det vanskelig kan leses uten filologiske kommentarer.» Dahl skrev videre at «de fleste sakkyndige innen folkeminne og språkvitenskap er enige om at stoffinnsamlingen er en svært verdifull innsats, men den litterære vurderingen er splittet mellom full anerkjennelse av Holm som en av Norges store, nasjonale diktere og fullstendig avvisning». Olav Dalgard fant det arkaiske språket moderne: «Den gongen skulle alt vere så dagklårt og tydelig i alle måtar. No verkar dei mange framandslege glosene diktaren har henta fram or ordbøker og gamle målføre, og blenkt opp att som symbol for gamle truer og 'mytisk tenkesett', langt meir moderne i samsvar med dagens krav på eit nytt suggestivt formspråk i lyrikken».Dag og Tid, 30. oktober 1965 Kåre Langvik-Johannessen skriver i Norsk biografisk leksikon at «mottakelsen av diktningen svingte i begynnelsen mellom de dypeste dyp og de høyeste tinder [men] etter hvert spaknet kritikken, og han anerkjennes i dag som en stor og høyst egenartet dikterpersonlighet».
Det «symfoniske eposet» Sveinung Vreim (1940) av Klaus Egge var basert på fortellingen om Sveinung Vreim i Holms Jonsoknatt.
Holm ble utnevnt til statsstipendiat i 1957 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1961.
På Setesdalsmuseet på Rysstad i Valle kan man se dikterstuen til Hans Henrik Holm. Etter hans død ble den demontert fra hans leilighet i Karl Johans gate i Oslo og flyttet til museet.
Bibliografi
thumb|Fra Hans Henrik Holms dikterstue på Setesdalsmuseet. thumb|Hans Henrik Holms dikterstue. Folkeeposet Jonsoknatt. 1933. Ny utg. 1965 Yver bygdi ligg himeriksheim. 1966 Stjørnir og vetteljos. 1967 Sòga um kapergastane og deira våde-råm. 1968 Valds-makt bland dalbuom. 1969 Attljód frå skuggheimen. 1970 Kongsfuglen yver gullfjølli. 1971 Hard-røynd frå havland og dalsògur, Litt ettergruning ved sluttboki av "Norsk folkeepos" 1972
Bygdir i solrøyk I lauvheid um vår. 2 bd. 1949. Dikt Folk og fant. 2 bd. 1950. Dikt Fjøllsus i dalgrøda. 2 bd. 1951. Dikt
Trakkferd i fjøllgrendom. Et utvalg fra diktsyklusen Bygdir i solrøyk ved Willy Dahl. Gyldendal, 1977
Annet Sòga um Gamle-Kari og hennar himil-ferd. 1938. Prosa Om norsk folkesjel. I: Studenterboka 1940. Guds gnistrende ildfluer. 1941. Dikt Raudt nordlyse : vilje-kveik og lentur i ei vargetid. 1946. Dikt Vårhelg i Gaukelikleiv. 1947. Dikt Fugl Føniks i eplehagen : visjoner i synd og lyst. 1948. Dikt Illversrid : Visefugg frå krigsåri. 1950. Dikt
Heilagkvæde. Utvalgt og med et forord av Kåre Langvik-Johannessen. Gyldendal, 1979 Soldryss i vårskogen. 1984
Litteratur Fraenkl, Pavel. «Eit kritisk tilskott til Holms diktning». I: Syn og Segn, 1959 Hans Henrik Holm : Dikting og gransking gjennom 25 år. Damm, 1958. Omslagstittel: Hans Henrik Holm og det bygdenorske Langvik-Johannessen, Kåre. «Hans Henrik Holms episke kunstverk». I: Ergo, 1978 Viestad, Haftor J. «Gobelin Norge. En innføring i Hans Henrik Holms Norsk folkeepos». I: Edda, 1969, 3
Priser og utmerkelser Gyldendals legat 1950 Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske lyrikere Kategori:Statsstipendiater Kategori:Vinnere av Gyldendals legat Kategori:Kultur i Valle Kategori:Personer fra Oslo