Konstantin III av Skottland

Konstantin III, sønn av Cuilén (skotsk-gælisk: Causantín mac Cuiléin; født før 971, død 997)Fram til viktoriatiden var Konstantin, sønn av Áed, listet som «Konstantin III av Skottland», og denne Konstantin som «Konstantin IV». Siden da har historiografien fjernet Caustantín av pikterne, som tidligere ble titulert som «Konstantin I av Skottland», fra den tradisjonelle listen av skotske monarker, noe som førte til at denne Konstantin ble omtitulert som «Konstantin III». var konge av skottene fra 995 og til 997. Han var sønn av Cuilén, konge av Skottland (Cuilén mac Iduilb).Cawley (2011): Aedh. Opplistningen inkluderer alle konger som nedstammer fra ham. John av Fordun, som skrev på latin, kalte ham for Constantinus Calvus,Skene (1869), Coronation Stone, s. 93 som har blitt oversatt til «Konstantin den skallede».Williams, Smyth, & Kirby (1991): A Biographical Dictionary of Dark Age Britain: England, Scotland, and Wales, c. 500-c. 1050, s. 89 Benjamin Hudson har notert at insulære skribenter fra Irland og Skottland typisk sett identifiserte herskere ved kallenavn og merket seg likheten med andre navn som Eugenius Calvus (anglisert som (Owen den skallede), en konge på 1000-tallet i kongedømmet Strathclyde.Hudson (2002): A Biographical Dictionary of Scottish Gaze, s. 50

Svært lite er kjent om Konstantin III. Han ranet tronen fra sin fetter Kenneth II, men overlevde i kun knappe to år før han selv døde i et slag. Selv om han var gift er navnet på hans hustru ukjent, og han etterlot seg ingen barn som kunne etterfølge ham. Det førte til at hans særskilte gren av slekten Alpin ble avsluttet, som hadde gitt fem konger av Skottland (Alba) før ham og strakte seg tilbake til kong Aedh tiltredelse i 876. Som så mange av sine forgjengere møtte han døden ved vold da han drept i et slag ved et sted som er oppgitt som Rathinveramon, kanskje det som er dagens Cramond, rett vest for Edinburgh. Han ble gravlagt på Iona, og etterfulgt av Kenneth III, en nevø av hans forgjenger, Kenneth II.«King Constantine III», Undiscovered Scotland

Liv og virke Bakgrunn Det skotske monarkiet var i denne perioden basert på et system for etterfølgelse til tronen på regelen om tanisteri (fra skotsk-gælisk tana, herredømme).tanistry, Dictionary.com Alle mannlige voksne etterkommere av tidligere monarker var berettiget for tronen. Kongedømmet endret seg jevnlig fra en slektslinje av kongelige etterkommere til en annen, skjønt de alle var nært beslektet. Konstantin kunne bli opphøyd til tronen til tross for at hans fetter og forgjenger hadde en egen sønn. De neste to kongene (Kenneth III, Malcolm II var hans fettere, og drepte deres respektive forgjengere for å få tilgang til tronen. Regelen om tronfølgeordning hadde den fordel i forsikre at det alltid var en voksen konge på tronen og unngikk de vanlige problemene med hersker som var mindreårig. De ulike kongene hadde deres landområder og maktsentra i ulike områder av Skottland og forsøkte å forhindre at noen særskilt region av landet kunne kreve overherredømme over andre. Ulempen var at enhver enkelt konge måtte stå opp imot rivaler til tronen. Hans slektninger hadde egne ambisjoner og ville ikke vente til han døde av naturlige årsaker for å oppnå dem. Etterfølgelsen var ofte besluttet ved krigføring eller mord, noe som resulterte at den utvidende kongelige slekten ofte var utsatt ulykker og en tidlig død.Fry, Peter Somerset; Mitchison, Rosalind (2002): A History of Scotland, Taylor & Francis, s. 13

I løpet av 900-tallet var Skottland preget av dynastiske konflikter mellom to rivaliserende slektslinjer. Den ene nedstammet fra Causantín mac Cináeda (Konstantin I, styrte 862-877), og den andre fra hans bror Áed mac Cináeda (styrte 877-878). Konstantin III tilhørte den andre linjen. Blant hans forgjengere var Áed selv, Konstantin II (styrte 900-943), Indulf (styrte 954-962), og Cuilén (styrte 967-971). Amlaíb (styrte 973-977) var hans onkel på farssiden.Smyth, Alfred P. (1989): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000, Edinburgh University Press, s. 223-224 Vekslingen mellom de to kongelige slektene synes å ha gått fredelig for en lang tid; Alfred P. Smyth vurderte denne tidlige fasen som et «århundre med kongelig sameksistens». Den væpnete konflikten mellom slektene synes å ha begynt på 960-tallet da Cuilén utfordret sin fetter Dubh, konge av skottland (962-967). Den innledende motivasjonen bak konflikten er uklar. Smyth spekulerer at kontroll over kongedømmet Strathclyde kan ha vært en betydelig faktor.

Styre I henhold til kronikøren John av Fordun på 1300-tallet forsøkte Kenneth II (styrte 971-995) å endre reglene for etterfølgelse til tronen ved å tillate «nærmeste overlevende i blod til den avdøde kongen å etterfølge», således å sikre tronen for hans egne direkte etterkommere. Han gjorde etter sigende dette for særskilt å ekskludere Konstantin III og Kenneth III, kalt for Gryme i denne kilden. De to mennene gikk sammen i konspirasjon mot ham, overtalte Finnguala, datter av Cuncar, mormaer av Angus, til å drepe kongen. Det ble hevdet at hun utførte drapet som en personlig hevn da Kenneth II skal ha drept hennes egen sønn. Oppslagene i Krønikene til pikterne og skottene, samlet av William Forbes Skene, har gitt redegjørelsen av Finnguala som drepte Kenneth II, men ikke hennes tilknytning til Konstantin og hans fettere. Disse oppslagene er datert til 1100- og 1200-tallet.Cawley (2011), Malcolm. Listen omfatter alle kongene som nedstammer fra ham, unntatt Kenneth III.Navnet på Cuncars datter er gjengitt forskjellig som Fenella, Finele eller Sibill i senere kilder. John av Fordun krediterte Konstantin III (Causantín mac Cuilén) og Kenneth III (Cináed mac Duib) for å ha planlagt drapet, og hevdet at Kenneth II hadde tenkt å endre reglene for etterfølgelse til tronen. Se Anderson, Early Sources of Scottish History, s. 512–515. Ulster-annalene nedtegnet kun at «Cinaed sønn av Mael Coluim [Kenneth, sønn av Malcolm], konge av Skottland, ble svikefullt drept», men ingen indikasjon til hvem som drepte ham.Ulster-annalene, Oppslag U995.1 (engelsk oversettelse)

I John av Forduns redegjørelse, konspirerte Konstantin «den skallede», sønn av kong Cullen, og Gryme «uopphørlig for å drepe kongen og hans sønn». En dag drev Kenneth II og hans følge jakt i skogene ved «ikke langt fra hans egen bosted». Jakten tok ham til Fettercairn hvor Finella bodde. Hun henvendte seg til ham for å nevne sin lojalitet og inviterte ham inn tin bolig ved å hviske i hans øre at hun hadde informasjon om en sammensvergelse mot ham. Således greide hun lure ham til «en avsidesliggende hytte» hvor det var skjult en felle. Inne i hytten var det en statue som var forbundet ved tau som var spent opp til en rekke armbrøster. Den som rørte statuen ville utløse armbrøstene. Kongen gjorde det og falt om, gjennomboret av pilene fra alle kanter. Finella rømte gjennom skogen og greide å komme til sine medskyldige, Konstantin III og Gryme. Jaktselskapet oppdaget snart den blodige og døde kongen. De kunne ikke finne Finella, men brente Fettercairn ned til grunnen.Skene, John of Fordun's Chronicle of the Scottish nation (PDF), Bok IV, kapitelene XXXII-XXXIV (32-34), s. 165-169

Smyth avviser den detaljerte sammensvergelse med den mekaniske anordningen som rene fabler, men aksepterer de grunnleggende detaljer i fortellingen, at endringen av regelen for etterfølgelse av Kenneth II var årsaken til at han ble drept.Smyth (1998): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000, s. 224-225 Alan Orr Anderson fremmet sin egen tvil om fortellingen om Finella, som han betraktet som «delvis mytisk». Han merket seg at det feminine navnet Finnguala eller Findguala betyr «hvite skuldre», men foreslår at det er avledet fra find-ela, "hvit svane". Navnet figurerer i stedsnavn som Finella Hill (i nærheten av Fordoun, Aberdeenshire) og Finella Den (i nærheten av St Cyrus, Aberdeenshire), mens lokal tradisjon i The Mearns (Kincardineshire) har Finella gående i tretoppene fra den ene lokaliseringen til den andre. Anderson teoretiserer således at Finella kan ha vært en mytisk figur og antar at hun var en form lokal elvegudinne.Anderson, Early sources of Scottish history, A.D. 500 to 1286 (PDF), s. 515 Et senere avsnitt hos John av Fordun er Finele omtalt som mor til Macbeth, konge av Skottland (styrte 1040–1057), men dette er antagelig en feil basert på likhet i navn, Macbeth var sønn av Findláech av Moray, ikke en kvinne ved navn Finella.Skene, John of Fordun's Chronicle of the Scottish nation (PDF), Bok IV, kapitlene XLIV (44), s. 180

Fortellingen til John av Fordun fortsetter til styret til Konstantin III. Dagen etter at Kenneth II var drept, tok Konstantin den skallede, sønn av kong Cuilén, tronen. Han hadde etter sigende fått støtten til adelen. Tronen ble også krevd av hans fetter Malcolm II, sønn av Kenneth II, noe som førte til en langvarig strid og splittelse av den skotske befolkningen. Konstantin III styrte for et og et halv år, eller 18 måneder, «jevnlig plaget av Malcolm og hans illegitime onkel ved navn Kenneth, en soldat av kjent dyktighet og som var hans utrettelige forfølger, og som forsøkte med all sin makt å drepe ham framfor alle andre.» Krønike om kongene av Alba, eller Den skotske krønike (Cronica Regum Scottorum, 1100-tallet) har en kortere tid som konge, et år og fire måneder, eller 16 måneder.Skene, Chronicles of the Picts and Scots, s. 131 Den kilden var en kongeliste som ble satt sammen under styret til Vilhelm løven (styrte 1165–1214), den siste kongen som er omtalt i listen. Denne kongelisten har overlevd som den femte teksten i Poppelton-manuskriptene.Woolf (2007): From Pictland to Alba, 789-1070, Edinburgh University Press, s. 88-89 Eksistensen av Kenneth, en illegitim onkel av Malcolm II, er ikke nedtegnet i eldre kilder. Historikeren Charles Cawley mener man må behandle denne eksistensen må behandles med forsiktighet. John av Fordun hadde åpenbart listet denne Kenneth som en illegitim sønn av Malcolm I av Skottland. Skene noterte at dette kunne være en feil, og foreslår at Kenneth, sønn av Malcolm, faktisk var Kenneth III (Kenneth, sønn av Dubh).Skene, Chronicles of the Picts and Scots, Forord, s. CXLIV-CXLV (144-145) Kenneth III var en sønnesønn av Malcolm I framfor en sønn. Robert Shaw tvilte også på at Kenneth II hadde en bror, utenfor ekteskapet eller ikke, som i tillegg het Kenneth ved å peke på at Malcolm I ikke hadde noen grunn til å gi samme navn til to av sine sønner.Shaw, Robert (1892): Historical Origins. Artikkel i appendiks: "Critical Review of the Scottic or Gaelic History", s. 18-19 Alex Woolf har akseptert identifikasjonen av Kenneth, sønn av Malcolm, som Kenneth III som en mulig løsning, men foreslår en rekke alternativer: Kenneth II selv var en Kenneth, sønn av Malcolm; hans navn kunne ha blitt overført til morderen av hans etterfølger ved en tekstfeil. Eller, Kenneth, sønn av Malcolm, kunne ha vært en tilfeldig ombytting av Malcolm II, sønn av Kenneth. Eller, drapsmannen kunne ha vært en Kenneth, sønn av Malcolm, men som ikke var en faktisk medlem av den kongelige familie.Woolf (2007): From Pictland to Alba, 789-1070, s. 221-222