Oksetungesopp (Fistulina hepatica) kjent som beef steak fungus på engelsk, er en kjuke. Som navnet antyder har den et utseende som ligner på en oksetunge, eller et stykke kjøtt.
I likhet med svovelkjuke infiserer oksetungesopp trær gjennom sår og sprekker. Sammen er de to artene hovedansvarlige for uthulingen av gamle eiketrær.
Beskrivelse Oksetungesopp er vifteformet med et kjøttaktig utseende. Fargen på hatten kan variere noe, fra en dyp purpur brunfarge til lysere rosa-brun. Undersiden med porene er hvit, men ved berøring blir også den mørkere. Etter hvert som soppen eldes blir den mørkere.
Kjøttet beskrives som meget saftig, med en rød blodlignende saft som særlig fremkommer ved berøring og trykk. Som ung har soppen mykt kjøtt, men etter hvert som den blir gammel blir kjøttet seigt.
Utbredelse Oksetungesopp er utbredt i Europa, Afrika, Australia, og Nord-Amerika. I Norge finner man den hovedsakelig lengre sør, langs kysten til og med Sogn og Fjordane. Den er mest vanlig i Telemark, Vestfold og Agder.
Som andre kjuker vokser arten på trær. I mer sørlige land kan dette være løvtrær som kastanje, men i Norge gror den utelukkende på eik. Den vokser oftest nede på treets stamme, men den kan også forekomme litt ned på røttene.
Forvekslingsarter mini|Edeltjærekjuke Mulige forvekslingsarter er andre kjuker, særlig edeltjærekjuke. Felles for artene er at de vokser i edelløvskog. Edeltjærekjuke vokser derimot på død bøk, lind og alm, i motsetning til oksetungesopp som vokser på eik. Edeltjærekjuke skiller seg også fra oksetungesopp ved at brunfargen på hatten er delt inn i soner. Engelske kilder sier den er spiselig, men den står ikke på normlisten til Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Matsopp Oksetungesopp regnes som matsopp, men behøver lang tilberedning og det er i hovedsak unge eksemplarer som spises. Mest vanlig er det å grille eller steke soppen, men den er også blitt brukt i salat.
Soppens smak er beskrevet som noe sur og syrlig, selv om duften er mild og fruktig.
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Matsopp