+ Internasjonalt bokstaveringsalfabet og morsealfabetet. Bokstav Morse Telefon Fonisk (uttale) A ●− Alfa (AL-FAH) B −●●● Bravo (BRAH-VOH) C −●−● Charlie (CHAR-LEE) or(SHAR-LEE) D −●● Delta (DELL-TAH) E ● Echo (ECK-OH) F ●●−● Foxtrott (FOX-TROTT) G −−● Golf (GOLF) H ●●●● Hotel (HOH-TEL) I ●● India (IN-DEE-AH) J ●−−− Juliett (JEW-LEE-ETT) K −●− Kilo (KEY-LOW) L ●−●● Lima (LEE-MAH) M −− Mike (MIKE) N −● November (NO-VEM-BER) O −−− Oscar (OSS-CAH) P ●−−● Papa (PAH-PAH) Q −−●− Quebec (KEH-BECK) R ●−● Romeo (ROW-ME-OH) S ●●● Sierra (SEE-AIR-RAH) T − Tango (TANG-GO) U ●●− Uniform (YOU-NEE-FORM) or(OO-NEE-FORM) V ●●●− Victor (VIK-TAH) W ●−− Whiskey (WISS-KEY) X −●●− Xray (ECKS-RAY) Y −●−− Yankee (YANG-KEY) Z −−●● Zulu (ZOO-LOO) 1 ●−−−− One (WUN) 2 ●●−−− Two (TOO) 3 ●●●−− Three (TREE) 4 ●●●●− Four (FOW-ER) 5 ●●●●● Five (FIFE) 6 −●●●● Six (SIX) 7 −−●●● Seven (SEV-EN) 8 −−−●● Eight (AIT) 9 −−−−● Nine (NIN-ER) 0 −−−−− Zero (ZEE-RO) Bokstaveringsalfabet, av og til misvisende omtalt som fonetisk alfabet, finnes i mange språkutgaver. Det har historisk eksistert mange ulike nasjonale bokstaveringsalfabeter, gjerne med utspring i å forhindre misforståelser over telefon og radiosamband: Støy og dårlig lydkvalitet kan gjøre det vanskelig å stave én og én bokstav på en tydelig måte. Noen bokstaveringsalfabeter er så innarbeidet at de også brukes til daglig, for eksempel på bingo.
Etter flere års arbeide med å utarbeide et internasjonalt bokstaveringsalfabet som fungerte for mennesker med ulike morsmål, standardiserte i 1956 den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) et internasjonalt alfabet i den form det fremstår i dag. Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) fulgte opp med et praktisk talt likt alfabet i 1959, og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fulgte opp i 1965. Alfabetet fikk deretter militær anvendelse, og refereres ofte til som «NATOs fonetiske alfabet». Ordet fonetisk ble tatt i bruk for å skille det fra systemer basert på flagg eller morse, men systemet har ingenting med fonetikk å gjøre. De enkelte små forskjeller som finnes mellom anbefalingene, fremgår av tabellen under.
Før standardiseringen av det internasjonale alfabetet, ble det brukt egne nasjonale alfabeter unike for hvert land. Disse ble gjerne bygget opp rundt mye brukte personnavn. Televerket publiserte det norske alfabetet i telefonkatalogen for bruk for bokstavering av vanskelige ord i telefonen.Phonetic Alphabets FAQ fra rec.radio.amateur.misc: Telefonkatalogen for Oslo 1965 Som eksempel på bruk benyttet de den tsjekkiske byen Brno. I Sverige ble et bokstaveringsalfabet (med bare mannsnavn) fra 1891 publisert i telefonkatalogen fra 1902. Dette ble revidert i 1930 og har siden det kun blitt endret i 1960 da Harald ble utbytt til Helge.
Internasjonalt bokstaveringsalfabet: Alfabet og uttale Bokstav Ord UttaleDIN 5009:2022-06, Anhang B: Buchstabiertafel der ICAO („Radiotelephony Spelling Alphabet“) A Alfa (ICAO, ITU, FAA)Alpha (ANSI) [ˈalfa] alfa B Bravo [ˈbravo] bravå C Charlie [ˈtʃali] tsjali, [ˈʃali] sjali D Delta [ˈdɛlta] delta E Echo [ˈɛko] ekå F Foxtrot [ˈfɔkstrɔt] fåkstråt G Golf [ˈɡɔlf] gålf H Hotel [hoˈtɛl] håtel I India [ˈɪndi.a] indi.a J Juliett (ICAO, ITU, FAA)Juliet (ANSI) [ˈdʒuliˈɛt] djoliet K Kilo [ˈkilo] kilå L Lima [ˈlima] lima M Mike [ˈmai̯k] maik N November [noˈvɛmba] nåvemba O Oscar [ˈɔska] åska P Papa [paˈpa] papa Q Quebec [keˈbɛk] kebek R Romeo [ˈromi.o] råmi.å S Sierra [siˈɛra] siera T Tango [ˈtaŋɡo] tangå U Uniform [ˈunifɔm] onifåm, [ˈjunifɔm] jonifåm V Victor [ˈvɪkta] vikta W Whiskey [ˈwɪski] viski X X-ray (ICAO) Xray (FAA, NATO) [ˈɛks.rei̯] eksrei Y Yankee [ˈjaŋki] janki Z Zulu [ˈzulu] so-lo 0 Zero (ICAO, FAA)Nadazero (ITU) [ˈziro] si-rå[ˈnaˈdaˈzeˈro] na-da-se-rå 1 One (ICAO, FAA) Unaone (ITU) [ˈwan] van[ˈuˈnaˈwan] o-na-van 2 Two (ICAO, FAA)Bissotwo (ITU) [ˈtu] to[ˈbiˈsoˈtu] bi-så-to 3 Three (ICAO, FAA)Terrathree (ITU) tri[ˈteˈraˈtri] te-ra-tri 4 Four (ICAO, FAA)Kartefour (ITU) [ˈfo.a] få-a[ˈkaˈteˈfo.a] kar-te-få-a 5 Five (ICAO, FAA)Pantafive (ITU) [ˈfai̯f] faif[ˈpanˈtaˈfai̯f] pan-ta-faif 6 Six (ICAO, FAA)Soxisix (ITU) [ˈsɪks] siks[ˈsɔkˈsiˈsɪks] såk-si-siks 7 Seven (ICAO, FAA)Setteseven (ITU) [ˈsɛvən] sev-en[ˈseˈteˈsɛvən] se-te-sev-en 8 Eight (ICAO, FAA)Oktoeight (ITU) [ˈei̯t] eit[ˈɔkˈtoˈei̯t] åk-tå-eit 9 Nine (ICAO, FAA)Novenine (ITU) [ˈnai̯na] nai-na[ˈnoˈveˈnai̯na] nå-ve-nai-na
Norske, danske og svenske bokstaver BokstavInternasjonalt I NorgeI Sverige Æ/Ä Alfa-Echo (ae) Ægir (sivilt) Ærlig (militært) Ärlig Ø/Ö Oscar-Echo (oe) Ørnulf (sivilt) Østen (militært) Östen Å Alfa-Alfa (aa) Ågot (sivilt) Åse (militært) Åke
Bokstaveringsalfabet i Norden I Norge, Sverige og Finland brukes generelt personnavn for bokstavering:
Bokstav I Norge I Sverige I Finland A Anna Adam Aarne B Bernhard Bertil Berta C Cæsar Cesar Celsius D David David David E Edith Erik Eemeli F Fredrik Filip farao G Gustav Gustav Gideon H Harald Helge Heikki I Ivar Ivar Iivari J Johan Johan Jussi K Karin Kalle Kalle L Ludvig Ludvig Lauri M Martin Martin Matti N Nils Niklas Niilo O Olivia Olof Otto P Petter Petter Paavo Q Quintus Quintus kuu R Rikard Rudolf Risto S Sigrid Sigurd Sakari T Teodor Tore Tyyne U Ulrik Urban Urho V W enkel(t)-V dobbel(t)-V Viktor Wilhelm Vihtori kaksoisvee X Xerxes Xerxes kryss äksä Y Yngling Yngve Yrjö Z Zakarias zäta tseta Æ Ægir (siv.) Ærlig (mil.) – – Ø Ørnulf (siv.) Østen (mil.) – – Å Ågot (sivilt) Åse (militært) Åke Åke Ä – Ärlig äiti Ö – Östen öljy
Fotnoter
Referanser
Kategori:Alfabeter Kategori:Telekommunikasjon