Dette er oversiktsartikkelen om Mummibøkene og mummiuniverset, se også Mummitrollet (figur)
Mummitrollet (svensk Mumintrollet) er hovedfiguren i en serie på ni barnebøker og fire bildebøker av den finlandssvenske forfatteren og tegneren Tove Jansson, utgitt fra 1945 til 1970. Bøkene blir ofte kalt Mummibøkene og handler om Mummitrollet og hans venner og familie i Mummidalen.
Bøkene tar utgangspunkt i Janssons barndomsminner fra sommerferier i den finske skjærgården. Personer og mennesketyper er kamuflert som mummiverdenens forskjellige figurer. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål. I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt. Mummitrollets to grunnholdninger gjenspeiles i fortellingene: eventyrdrømmen og redningsdrømmen; han vil gjerne oppleve eventyr, men aller helst vil han være en helt og redde noen.
Bøkene om Mummitrollet er oversatt til om lag 50 språkTove Jansson; moomin.com og er bearbeidet for flere andre medier: Tegneserien Mummitrollet ble produsert fra 1954 til 1975, først av Jansson selv, senere av broren Lars Jansson. Det er lagd en mummiopera, flere animasjonsfilmer for TV og en europeisk-japansk animasjonsserie for TV og kino, I Mummidalen (1990–91). Fornøyelsesparken Muminvärlden åpnet i Nådendal i Finland i 1993.
Bakgrunn Da Tove Jansson utga den første mummiboken i 1945, var hun allerede en etablert kunstner med virksomhet på flere områder. Hun ga ut bildeboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar i 1933 under psevdonymet Vera Haij.Sara och Pelle och neckens bläckfiskar; katalogpost i biblioteksystemet Libris Da var hun 19 år gammel, og hadde i tre år vært elev ved Konstfack i Stockholm.Tove Jansson ; uppslagsverket.fi Gjennom hele 1930-tallet skrev og illustrerte hun for ulike blad samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning ved Atheneum. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937 og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943.
Jansson utviklet opprinnelig Mummitrollet som en figur på sider hun laget for det finske humormagasinet Garm. Figuren er til stede som idé eller prototyp allerede på 1930-tallet og vises første gang på en tegning i 1943.History; moomin.com I 1944 brukte hun mummifiguren som signatur.
Mummifamilien og miljøet rundt Mummihuset har lånt trekk fra Janssons egen oppvekst med familiens sommerferier i den finske skjærgårdenKari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5; «övärld med tydliga drag av den östnyländska skärgård där Jansson hade präglande barndomsupplevelser.» Mummimamma er helt entydig basert på Janssons egen mor. Hele mummifamilien er bygget på inntrykk fra forfatterens egen familie og de rollene foreldrene hadde i familien: «Mummimamma holder familien sammen og gir aldri opp, mens Mummipappa er bohem og går sine egne veier.»
Den fjasete duoen Tufsla og Vifsla er basert på det nære forholdet mellom Tove Jansson og venninna , som var regissør og teatersjef. Videre er Snusmumrikken basert på Janssons forlovede på 1940-tallet, journalisten og politikeren Atos Wirtanen (1906–79)Tuva Korsström. «Atos-vänbok: ”En av de vackraste mänskor jag känt”»; hbl.fi 13.4.2012 Mycket mer än Mumintroll; svd.se, 22. januar 2014. Anmeldelse av Tuula Karjalainens biografi om Tove Jansson. Jansson møtte i 1955 illustratøren og grafikeren Tuulikki Pietilä, som hun samme år flyttet sammen med. Deres forhold varte livet ut, og Pietilä blir portrettert i figuren Too-tikki, som introduseres i Mummidalen Trollvinter, den første av bøkene som utkom etter at de to kvinnene innledet sitt forhold. Mark Bosworth «Tove Jansson: Love, war and the Moomins»; BBC, 13.3.2014
Variasjon og utvikling i bokserien thumb|Mummihuset i temaparken Muminvärlden (Muumimaailma) i Nådendal 17 km nordvest for Åbo i Finland. thumb|Mummitrollet er hovedfiguren i fortellingene. Han fremstilles som et lykkelig og nysgjerrig barn som utforsker en verden som er trygg, men også forunderlig og delvis uforutsigbar.Characters: Moonmintroll; moomin.com. Mummitrollets to grunnholdninger gjenspeiles i fortellingene: eventyrdrømmen og redningsdrømmen; «han vil gjerne ut på eventyr og oppleve – men allerhelst vil han redde noen.» Foto fra temaparken Muminvärlden thumb|Mummimamma er rolig, omsorgsfull og trygghetsskapendeCharacters: Moominmamma; moomin.com. Foto fra temaparken Muminvärlden thumb|Mummipappa er barnslig og eventyrlysten, men liker også å være familiens overhode. Han er filosofisk anlagt-Characters: Moominpappa; moomin.com Foto fra temaparken Muminvärlden thumb|Snusmumrikken er Mummitrollets beste venn, en fri og uavhengig landstryker.Characters: Snufkin; moomin.com Foto fra temaparken Muminvärlden Historiene fra Mummidalen kan deles i tre faser: de første, utprøvende fortellingene, den gjennomarbeidede barnebok-fasen og den siste fasen hvor fortellingene muligens er allaldersbøker eller fortellinger for voksne innenfor et barnebokunivers.
De to første bøkene; Småtrollene og den store oversvømmelsen og Kometen kommer, kan beskrives som en etableringsfase. I Småtrollene… (1945) finnes Mummitrollet og foreldrene, men de har ennå ikke fått Mummi-navn eller funnet Mummidalen. I Kometen kommer (1946) etableres miljøet i Mummidalen. Mummibøkene fra 1940-årene forteller om faktiske og mulige kriser med tema som undergang, oppstandelse, ungdom og eventyrlyst. I det neste tiåret, i bøkene fra 1950-årene, skriver Jansson om illusjoner, foranderlighet og om fremtiden.Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. Side 256. ISBN 978-91-0-011325-4
De tre neste bøkene skildrer Mummitrollet som et lekende, beskyttet barn i en verden av forholdsvis trygge, episodiske eventyr. Dette er de mest «barnevennlige» bøkene. Fra og med Trollvinter (1957) skifter bøkene karakter. «Med den boken fikk Mummitrollet et eget ansikt. Han var ikke lenger bare et snilt og morsbundet lite troll som opplevde eventyr. Etter den fortellingen ble bøkene mindre barnslige,» sa Jansson selv i en intervjubok Mens de tidligere bøkene konsentrerer seg om somrene i Mummidalen, byr Trollvinter på et ødslig vinterlandskap, som Mummitrollet må mestre alene.Heidi Sævareid. Barnebokminne: Trollvinter ; barnebokkritikk.no, 12.3.2008 Trollvinter har preg av å være en utviklingsroman.Hagemann 1967; side 27
Den åttende av bøkene, Pappaen og havet (1965), beskrives som «den egentliga brytpunkten mellan barn- och vuxenskrivande» i Mummibøkene, og «rör sig i en zon bortom gränerna för barnsligt och vuxet».Westin 2007; side 378-395 Historien er «nästan helt avmumifierad»; de tre hovedpersonene omtales ikke lenger med prefikset Mummi-, men bare som mammaen, pappaen og trollet.
Bøkene varierer betydelig i sjanger. Småtrollene… er holdt i eventyrstil, med klar påvirkning fra H.C. Andersen.Hagemann 1967; side 21 De to neste, Kometen kommer og Trollmannens hatt, har trekk av fantastiske fortellinger med reelle problemer behandlet i fabelens form. Mummipappa på eventyr (1950) kan leses som en parodi på memoarsjangeren, mens Farlig midtsommer (1954) har en drama-aktig struktur. Trollvinter (1957) er en utviklingsroman om en ung manns mestring, mens Pappaen og havet (1965) skildrer personlige kriser hos alle familiemedlemmene.Ing-Marie Hassel Tove Janssons mumintroll; zein.se
Mummidalen Mummitrollet og familien hans bor i Mummidalen i et høyt, sylinderformet blått hus, som Mummipappa bygde etter sin stormfulle ungdom med hattifnattene. Huset er i jugendstil med kunstferdige utskjæringer og mange detaljer. Stilen peker tilbake til det finlandssvenske borgerskapets sommerhus, slik det var i Janssons barndom. Dette at Mummidalen i utgangspunktet bare er levende om sommeren er også en understrekning av forbindelsen til Janssons barndoms-sommerminner. Det skjer ingen form for matproduksjon eller annen yrkesaktig virksomhet i Mummidalen. Det henger sammen med rollen som ferielandskap.
I Mummihuset bor mummifamilien med Mummitrollet, Mummipappa, og Mummimamma. Huset rommer også Mummitrollets kjæreste Snorkfrøken, hennes bror Snorken og vennene Sniff, Snusmumrikken, Lille My og flere. I hus i nærheten bor det «andre», som står i kontrast til mummifamiliens bohemtilværelse: «de konvensjonelt innskrenkede Filifjonkene. Og Hemulene som representerer det ordnede samfunn.» Mummifamilien kan beskrives som «lyckliga naturbarn mitt i ett samhälle av neurotiska filifjonkor och rigida hemuler.»
Mummidalen inneholder skog, fjelltopper, en elv, en grotte, havet og et badehus,Kartbild över MumindalenMominvalley ; moomin.com alt i det omfang og den utstrekning som er nødvendig for hver fortelling.
Tema Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål.Maria Küchen: Det är dags att säga upp bekantskapen med snusmumriksidealet; sydsvenskan.se, 1.6.2014 I fabelens form behandler bøkene spørsmål som familierelasjoner, personlighetsutvikling og katastrofefrykt. Figurene representerer stiliserte personlighetstyper.
Frykten for katastrofer og dramatiske omveltninger er et gjennomgående tema i bøkene. Dette kan tolkes som en reaksjon på andre verdenskrig og etterkrigstidens kalde krig, som frykten for et sovjetisk angrep på FinlandHagemann 1967; side 16-17. Hufsa sees som symbol på en «truende og overmektig ytre fiende – Finlands geografiske beliggenhet tatt i betraktning.», eller som en bearbeiding av borgerkrig og samfunnsomveltninger i Finland i Janssons oppvekst. Jansson sa i et intervju i 1952 at hun egentlig oppfattet seg som maler, men at krigene på 1940-tallet førte til at hun tok tilflukt i eventyrdiktning; «Det var egentligen en flykt undan verkligheten in i en diktad värld, Mumintrollens värld.» Noen ganger personifiseres frykten gjennom figuren Hufsa, andre ganger gjennom ytre trusler som i Kometen kommer. I bildeboken Den farlige reisen er hele handlingen basert på hovedpersonens reise gjennom et forvirrende, skremmende og katastrofeherjet landskap. Denne boken kan også tolkes som en selvbiografi.
Vekslingen mellom katastrofer og berging er et annet ledemotiv. Mummitrollet vil gjerne oppleve eventyr, men aller helst vil han redde noen. I noen sammenhenger pekes det på «behovet for katastrofer» som et gjennomgående trekk ved bøkene.Ella Andrén. Mumintrollen och välfärdssamhällets vantrivsel; dagensbok.com, 29. mai 2010
Et annet gjennomgående tema i bøkene er «Tove Janssons bohemopprør mot kald orden og overdreven renslighet.» Lek, ansvarsløshet og et romantisk kunstnerideal – slik det uttrykkes gjennom Snusmumrikken, fremheves som gode egenskaper, mens Hemulen og Filifjonka representerer småborgerlige dyder som karikeres.Characters: Fillyjonk; moomin.com
Bøkene kan leses biografisk eller som et studium i roller og relasjoner i en familie. «Även relationen till föräldrarna bearbetas i Muminböckerna. Först alla de motstridiga känslorna över de dominerande roller de hade i hennes liv. Sedan sorgen över förlusten hon kände när hon förlorat dem.»
I en norsk masteroppgave i litteratur fra 2008 pekes det igjen på at bøkene har flere tekstlag: ett rettet mot barn og ett rettet mot voksne. Bøkene oppfattes som de har flere ulike rom eller innfallsvinkler: «det ironiske rommet; det uhyggelige rommet; det hjemlige rommet», og alle rommene sees i lys av Janssons grunntanke om Mummidalen som et eskapistisk paradis.Marie Alming. Den fantastiske Mummidalen : et barnevennlig paradis? : usynlig, uhyggelige og (u-)hjemlige rom i Mummihuset. Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap. Universitetet i Oslo, 2008. pdf
Liste over bøkene Med opprinnelig utgivelsesår, norske titler og svenske originaltitler.
Romaner og en novellesamling