Rødt (R) er et norsk politisk parti som ønsker demokratisk sosialisme. Partiet ble stiftet 11. mars 2007 på grunnlag av Rød Valgallianse og AKP og med Rød Ungdom som ungdomsorganisasjon.«Dette er Rødt!» , i Rødt nytt nr. 3, 2007, side 3, besøkt 30. august 2021.

Rødt har stilt lister ved valg til Stortinget og fikk ved valget i 2017 inn daværende partileder Bjørnar Moxnes som første og eneste representant. I perioden 2025–2029 har Rødt ni representanter på Stortinget. Partileder Marie Sneve Martinussen og Sofie Marhaug er henholdsvis gruppeleder og gruppenestleder.

I 2024 ble Marie Sneve Martinussen valgt til ny partileder. Partiets første og andre nestleder (per juli 2025) er henholdsvis Charlotte Therkelsen og Sofie Marhaug.

Internasjonal solidaritet er sentralt for Rødt som ifølge programmet går mot krig og undertrykking. Rødt ønsker å erstatte EØS med en handelsavtale.Rødts arbeidsprogram 2021–2025 , kapittel 2.5, punkt a (side 13); besøkt 30. august 2021 Partiet ønsker seks timers arbeidsdag / 30 timers arbeidsuke med full lønnskompensasjon.Rødts arbeidsprogram 2021–2025 , kapittel 2.7, punkt b (side 15); besøkt 30. august 2021 Partiet er mot vindkraft «på land, i fjæra og havvind på sokkelen» og vil ha grunnrenteskatt på vindkraft.Rødts arbeidsprogram 2021–2025 , kapittel 18, punkt g og h (side 58); besøkt 30. august 2021 Noen av partiets forgjengere, som SUF (m-l) hadde programfestet en revolusjon som om nødvendig skulle finne sted med voldelige midler, såkalt «væpnet revolusjon», mens Rødt ønsker å avskaffe kapitalismen gjennom en «demokratisk, ikke-væpnet revolusjon».

Rødt vil ikke gå inn i en regjering der de må administrere kapitalismen, EØS-avtalen eller NATO-medlemskap. Partiet ønsker i stedet en forpliktende samarbeidsavtale med en rødgrønn regjering, der samarbeidsavtalen mellom den danske regjeringen og Rødts søsterparti Enhedslisten tjener som modell.

Program og ideologi Prinsipprogram Rødt ønsker en overgang fra kapitalisme til sosialisme. Rødt mener at kapitalismen er blitt en trussel mot mennesker og naturen, og bør erstattes med sosialisme, som de mener er en samfunnsform der arbeiderklassen styrer samfunnet demokratisk ut ifra sine interesser og der bærekraft og menneskelige behov legger føringer for produksjon og fordeling av varer og tjenester. Partiet ønsker å avskaffe kapitalismen gjennom noe de kaller en «demokratisk, ikke-væpnet revolusjon», innføre demokratisk styring av banker, store selskaper og sentrale institusjoner. De vektlegger viktigheten av å bekrefte flertallets oppslutning i frie valg, for å skille en slik demokratisk revolusjon fra statskupp. Rødt ønsker å erstatte kapitalismen med sosialisme.Prinsipprogram - Rødt. 2019 Rødt ønsker revolusjon med fredelige midler, støttet av et flertall i folket: «Selv om folk i Norge har oppnådd mange og viktige demokratiske rettigheter, står kapitalismen i motsetning til reelt demokrati. For at det arbeidende folket skal ha makt trengs en radikal endring av maktforholda – en sosialistisk revolusjon.»

I prinsipprogrammet oppgir partiet at de ønsker et samfunn som er mer demokratisk enn dagens hvor de store beslutningene blir tatt i fellesskap og alle viktige samfunnsfelt underlegges demokratisk kontroll, også økonomien. Partiet mener at de store linjene i økonomien må fastsettes gjennom demokratiske planprosesser. Rødt oppgir at målet er et klasseløst samfunn, som partiet omtaler som «det Karl Marx kalte kommunisme».

Mål Rødts mål er formulert slik i prinsipprogrammet: «Når en etter hvert kommer stadig nærmere målet om et samfunn uten undertrykking, i harmoni med naturens tålegrenser, vil det være mulig å se konturene av et klasseløst samfunn: en verden der alle mennesker er like mye verdt – og der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov». Det var dette Karl Marx kalte kommunisme.»

«Forskjells-Norge» Rødts hovedsak er kampen mot det partiet kaller Forskjells-Norge. Rødt mener de andre partiene har sviktet velgernes ønske om å minske de økonomiske skillene, og partileder Bjørnar Moxnes skrev i mai 2015 at om ikke forskjellene begynner å minke, frykter han at neste generasjon vil bli den første på lang tid som får det mer utrygt enn sine foreldre. Partiet har pekt ut fire kommunepolitiske tiltak: Faste ansettelser, ved å oppfordre kommunestyrer og fylkesting til å fatte vedtak om å følge reglene for midlertidige ansettelser slik de var før endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Knytte lønningene til politikere og kommunetopper til snittlønna til ansatte i kommunesektoren, eksempelvis ved å sette et lederlønnstak på 1,5 ganger snittlønna til de ansatte Bygge opp barnevernstiltak, barnehager og sykehjem i kommunal regi eller i samarbeid med ideelle, for slik å kutte behovet for de kommersielle Skattefinansiert barnehage og SFO

NATO-medlemskap Rødt ønsker en ny utenrikspolitikk som tar utgangspunkt i menneskerettighetene. Partiet er imot norsk NATO-medlemskap og oppfordret i 2014 Jens Stoltenberg til å si nei til tilbudet om å bli organisasjonens generalsekretær. Partiet er motstandere av norsk deltakelse i krig, ser på seg selv som et fredsparti.

«Vi vil derfor melde Norge ut av NATO. Samtidig kan vi ikke legge landet forsvarsløst for den første og beste stormakt som ønsker å ta kontroll over våre ressurser med makt. Vi må gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet.»

EØS-avtalen Rødt stiller seg negativt til EU og begrunner motstanden med at unionen er udemokratisk og basert på markedsliberale prinsipper. Partiet samarbeider med Nei til EU og Ungdom mot EU og ser på et eventuelt norsk medlemskap et angrep på demokratiske rettigheter.

Rødt ønsker å si opp EØS-avtalen.

Rødt tilhører ingen internasjonal sammenslutning og har ingen offisielle søsterpartier i utlandet. Partiet regner seg selv som et søsterparti med greske Syriza og danske Enhedslisten, som de har et sterkt samarbeid med og selv har pekt ut som et forbilde når det gjelder oppslutning. Partiet arrangerte valgvake for britiske Labour til støtte for den daværende partilederen Jeremy Corbyn.

Vil ikke inngå i noen regjering under kapitalismen Rødt vil ikke inngå i noen regjering under det kapitalistiske systemet. I prinsipprogrammet står det: «Som et revolusjonært sosialistisk parti er det ikke Rødts oppgave å administrere kapitalismen i regjeringsposisjon. Tvert om er mobilisering av folkelige krefter og bygging av motmakt nedafra en nødvendig forutsetning både for antikapitalistiske reformer i dagens situasjon og for å avskaffe kapitalismen og erstatte dette systemet med et sosialistisk folkestyre.»

Miljø Partiet mener markedsmekanismer ikke kan løse klimaspørsmålet, og at demokratiet må sikre en bærekraftig miljøpolitikk. Partiet utga i 2012 en plan over hva de mener Norge må gjøre for å kutte i klimagassutslipp og sikre en miljøvennlig industri. I planen foreslår partiet blant annet å trappe ned norsk oljeutvinning, opprette grønne arbeidsplasser innen fornybar energi og grønn industri.http://www.miljøpartietrødt.no/ Partiet ønsker også redusert motorveiutbygging og satsing på kollektivtrafikk, herunder lyntog.

Økonomi Rødt er erklært antikapitalistisk, baserer hovedprinsippene sine på grønn sosialistisk økonomi og er tilhengere av det de selv kaller for økonomisk demokrati. Partiet ønsker en utvidet velferdsstat og en større offentlig sektor, blant annet for å forhindre kutt i antallet ansatte og for å sikre alle hjelp ved behov. Partiet mener at aksjonærer og enkeltindivider skal fratas eierskapet over bedrifter, med unntak av mindre firmaer, og ønsker sterkt progressiv beskatning.

Sosialt Partiet legger vekt på bekjempelse av sosiale forskjeller og fattigdom, og går inn for å gi mer plass til minoritetsgrupper.

Partiet har skrevet et antirasistisk manifest som belyser det de mener er rasistiske sider ved samfunnet, og deler rasisme inn i to hovedgrupper: biologisk rasisme, som inndeler mennesker i biologiske raser, og kulturell rasisme, der en kulturell eller religiøs begrunnelse erstatter den biologiske, men argumentene ellers er de samme. For å møte og forebygge rasisme og nazisme ønsker partiet å bruke rasismeparagrafen oftere og gjøre det lettere å bryte med rasistiske miljøer.

Feminisme Viktige kvinnepolitiske saker for Rødt er blant annet likelønn, videreføring av sexkjøpsloven og tiltak mot vold mot kvinner. Partiet ser på seks timers normalarbeidsdag som en kvinnepolitisk sak og hadde våren 2015 en egen kampanje til støtte for dette. Internt benytter partiet kvotering for å sikre kvinnelig representasjon.

Urbefolkning og nasjonale minoriteter Rødt mener blant annet at Sametinget må gis reell makt i samiske spørsmål, og i saker som påvirker det samiske folket, og at samisk kultur må styrkes gjennom økt støtte til samisk teater, samisk radio og TV og til bøker på samisk. Partiet ønsker også at samene skal ha egen representasjon i Nordisk råd.

Innvandring Rødt støtter liberalisering av Norges asyl- og flyktningepolitikk og mener at innvandring har gjort Norge til et bedre land å leve i.Antirasistisk manifest Partiet vil blant annet øke an­tal­let kvote­flyktninger til Norge, gi oppholds- og arbeidstillatelse til alle som har vært i landet i mer enn to år og gi alle som er født i Norge rett til statsborgerskap.

Samtidig har partiet vært kritisk til måten arbeidsinnvandringen foregår på og ment at den fører til arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette er en av grunnene til at partiet går inn for å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. I 2017 vedtok Rødts landsmøte at de ønsker en solidarisk regulert arbeidsinnvandring som tok til orde for umiddelbar regulering av arbeidsinnvandringen fra EØS-området. Dette vil innebære at det kreves ansettelse og en arbeidskontrakt med lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler for å få oppholdstillatelse i Norge. Dette for å hindre omfattende sosial dumping og et kappløp mot bunnen mellom arbeidstakere som følge av lett tilgang til billig og underbetalt arbeidskraft for arbeidsgivere.

Afghanistan Arbeidet for å få Norge ut av Afghanistankrigen har siden dannelsen av partiet vært en hovedprioritet. Partiet oppfordrer den norske regjeringen til å trekke ut alle norske soldater fra Afghanistan. Rødt mener at NATOs krigføring i Afghanistan har vært med på å styrke terrorismen, og at krigen har også gjort livssituasjonen verre for den jevne afghaner. De mener også at Norges deltagelse på sikt vil svekke vår egen sikkerhet og forsvarsevne

Libya I mars 2011 gikk Rødt ut og krevde at Norge måtte reise forslag innenfor Schengen om å samarbeide om å ta imot flere flyktninger fra borgerkrigsrammede Libya, og selv tilby å ta imot et betydelig antall flyktninger. Samtidig gikk partiet ut med at Gaddafi nå brukte våpen kjøpt fra Vesten til å komme på offensiven overfor det Rødt omtalte som «det rettferdige opprøret mot han [Gadaffi]». Arnljot Ask, daværende internasjonalt ansvarlig i Rødt, erklærte støtte til folket og det nasjonale overgangsrådet i Libya og tok til orde for å unngå at vestlige stormakter skulle få styringen over landet.

Tidlig gikk Rødt imot forslaget om flyforbudssone over Libya, og mente det ville innebære en regelrett militær intervensjon. I stedet mente partiet at opprørerne måtte få politisk, materiell og økonomisk støtte. Rødt foreslo også å øke sanksjonene mot Gaddafi, og at det nasjonale overgangsrådet skulle overta Libyas sete i internasjonale fora.

Ukraina-krigen Rødt motsatte seg norske våpenleveranser til ukrainske styrker som forsvarer landet mot den russiske invasjonen i krigens første tretten måneder fordi Norge ifølge Bjørnar Moxnes befinner seg i en særstilling på grunn av sin grense til Russland. Under landsmøtet den 23. april 2023 argumenterte imidlertid syv av partiets åtte stortingsrepresentanter for å endre holdning, og forsamlingen vedtok med 107 mot 74 stemmer å oppheve det tidligere vedtaket i hva som er blitt karakterisert som en «hard debatt».