Heliogabalus (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus; ca. 203–222), også kjent som Elagabalus, var romersk keiser fra 218 til 222. Han tilhørte slekten det severanske dynasti, men var syrisk på morssiden, sønn av Julia Soaemias og Sextus Varius Marcellus. Tidlig i sin ungdom fungerte han som prest for solguden El-Gabal, som ble romanisert som Elagabalus Sol Invictus, i sin hjemby Emesa (dagens Homs). Da han ble keiser tok han navnet Marcus Aurelius Antoninus Augustus; navnet Elagabalus/Heliogabalus ble først benyttet etter at han var død.
I år 217 ble keiser Caracalla myrdet og erstattet av hans pretorianer-prefekt Marcus Opellius Macrinus. Caracallas tante på morssiden, Julia Maesa, klarte å få satt i gang et opprør i den tredje legion for å få sitt eldste barnebarn Heliogabalus erklært som keiser i hans sted. Macrinus ble beseiret den 8. juni 218 i slaget ved Antiokia, da Heliogabalus, knapt fjorten år gammel, ble keiser og innledet et keiserdømme som ble preget av omfattende kontroverser.
Heliogabalus viste manglende respekt for romerske religiøse tradisjoner og seksuelle tabuer. Han erstattet det tradisjonelle overhodet i den romerske gudeverden, Jupiter, med en mindre gud, Deus Sol Invictus (på gresk Helios, derav hans greske navn Heliogabalos) og tvang ledende medlemmer av Romas regjering til å delta i religiøse ritualer som feiret denne guddommen, personlig ledet av ham. Heliogabalus giftet seg hele fem ganger, øste fordeler på hoffmenn som skal ha vært hans homoseksuelle elskere, fikk laget en slags prompepute ved middagsfesterBall, Warwick (2001): Rome in the East: the transformation of an empire. London New York: Routledge. ISBN 0415243572. s. 412Icks, Martjin (15. september 2011): «The Crimes of Elagabalus» i: Literary Review. og det ble sagt at han prostituerte seg selv i det keiserlige palass. Hans antatte oppførsel skal ha opprørt pretorianergarden, senatet og folk flest.
Midt i en voksende opposisjon ble Heliogabalus, kun 18 år gammel, myrdet og erstattet av sin fetter Alexander Severus den 11. mars 222, i en konspirasjon som ble ledet av hans bestemor, Julia Maesa, og misfornøyde medlemmer av pretorianergarden.
Heliogabalus fikk et rykte blant sine samtidige for eksentrisk oppførsel, dekadanse og fanatisme, men som var like unormal og overdrevet som hans etterfølgere og politiske rivaler.Potter, David Stone (2004): The Roman Empire at Bay: Ad 180–395. Routledge. ISBN 0-415-10057-7. Dette var høyst sannsynlig en propaganda som ble videreført, og resulterte i at han hos de tidlige historikere ble betraktet som den mest foraktelige av alle romerske keisere. Eksempelvis skrev Edward Gibbon at Heliogabalus «overga seg til de simpleste gleder og uregjerlige raseri».Gibbon, Edward: Decline and Fall of the Roman Empire, bind 1, kapittel 6. «Navnet Heliogabalus er merket i historien over alle andre» grunnet hans «unevnelig vemmelige liv», skrev den tyske historikeren B.G. Niebuhr.Niebuhr, B. G.: History of Rome, s. 144 (1844). Heliogabalus' lyter var «Altfor avskyelige til selv å antyde dem».I den norske utgivelsen av Illustrert Vitenskaps historiemagasin, nr. 6 2012, side 60, videreføres de samme mytene og listet Heliogabalus som den fjerde verste herskeren i Europas historie. Adolf Hitler er ikke på denne listen.
Familie thumb|Alter dedisert guden Elagabalus av Gaius Iulius Avitus Alexianus, ca 196/200 thumb|left|upright|Byste av Heliogabalus, Nasjonalgalleriet i Oslo. Heliogabalus ble født rundt 203Herodianus: Roman History V.3 som Varius Avitus Bassianus til familien til Sextus Varius Marcellus og Julia Soaemias Bassiana. Hans far var opprinnelig et medlem av ridderklassen equites, men ble senere forfremmet til rang av senator. Hans bestemor Julia Maesa var enke etter konsul Julius Avitus, søster av Julia Domna, og svigerinne av keiser Septimius Severus.Dio Cassius: Roman History LXXIX.30 Julia Soaemias var kusine av den romerske keiseren Caracalla. Andre slektninger omfattet hans tante Julia Avita Mamaea og onkel Marcus Julius Gessius Marcianus og deres sønn Alexander Severus. Heliogabalus' familie holdt arverettigheter til presteskapet for den lokale solguden El-Gabal, som Heliogabalus ble yppersteprest for i byen Emesa (dagens by Homs) i den romerske provinsen Syria.
Guddommen Elagabalus ble opprinnelig æret i Emesa. Navnet er en latinsk utgave av syriske Ilāh hag-Gabal, som er avledet fra Ilāh («gud») og gabal («fjell» (sammenlign med hebraiske gəbul, og arabiske جبل, jabal)), hvilket ga resultatet «guden i fjellet», gudens manifestasjon i Emesa.Lenormant, Francois (1881): «Sol Elagabalus» i: Revue de l'Histoire des Religions 3: 310. Kulten rundt guddommen spredte seg til andre deler av Romerriket i løpet av 100-tallet. Eksempelvis har en dedikasjon blitt funnet så langt unna som i Woerden i Nederland.«An Early Dedication to Elagabal» hos Livius.org; inskripsjonen er i dag i Woerdens bymuseum. Guden ble senere importert og assimilert med den romerske solguden, som var kjent som Sol Indiges under den romerske republikk og som Sol Invictus på 100- og 200-tallet.Devlaminck, Pieter (2004): «De Cultus van Sol Invictus: Een vergelijkende studie tussen keizer Elagabalus (218–222) en keizer Aurelianus (270–275)» (nederlandsk). University of Ghent. Avitus tilpasset navnet på guden for å bli titulert som Elagabalus.«Biography of Elagabalus», Catholic Encyclopedia
Vekst til makt Da keiser Macrinus kom til makten, undertrykte han trusler mot sitt styre fra familien til den drepte forgjengeren Caracalla ved å sende dem i eksil — Julia Maesa, hennes to døtre, og hennes eldste barnebarn Heliogabalus — til deres eiendom i Emesa i Syria. Straks hun kom fram til Syria begynte hun å konspirere sammen med Gannys, sin evnukkrådgiver og Heliogabalus' lærer, for å få veltet Macrinus og innsatt sitt fjorten år gamle barnebarn som keiser. Elagabalus og hans mor var enige og annonserte (de løy) at han var den illegitime sønnen av Caracalla grunnet den lojaliteten som romerske soldater og senatorer hadde sverget til keiseren. Etter at Julia Maesa brettet ut sin rikdom til tredje romerske legion ved Raphana sverget de troskap til Heliogabalus. Ved soloppgang den 16. mai 218 erklærte Publius Valerius Comazon Eutychianus, kommandant av legionen, ham til keiser.Cassius Dio: Roman History LXXIX.31 For å styrke sin legitimitet gjennom ytterligere propaganda tok Heliogabalus navnene til Caracalla, Marcus Aurelius Antoninus.Dio Cassius: Roman History LXXIX.32
Som svar sendte Macrinus sin pretorianerprefekt Ulpius Julianus til regionen med en kontingent tropper som han mente var kraftig nok til å knuse opprøret. Imidlertid slo denne militærstyrken seg snart sammen med Heliogabalus' fraksjon og under kamphandlingene vendte den seg mot sine egne kommandanter. Offiserene ble drept og Julianus' hode ble sendt tilbake til keiseren.Herodianus: Roman History V.4 Macrinus sendte da brev til senatet hvor han fordømte Heliogabalus som den «Falske Antoninus» og hevdet at han var sinnssyk.Cassius Dio: Roman History LXXIX.36 Både konsulene og andre høyrangerte medlemmer av Romas lederskap fordømte ham, og senatet erklærte til sist krig mot både Heliogabalus og Julia Maesa.Cassius Dio: Roman History LXXIX.38
Macrinus og hans sønn, svekket av deserteringen til den andre legion grunnet bestikkelser og løfter satt ut av Julia Maesa, ble beseiret den 8. juni 218 i slaget ved Antiokia av tropper kommandert av Gannys. Macrinus flyktet mot Italia, forkledd som en hoffmann, men ble senere fanget opp i nærheten av Khalkedon og henrettet i Kappadokia. Hans sønn Diadumenianus, sendt til trygghet til hoffet i Partia, men ble tatt til fange ved Zeugma i Kommagene (dagens sørlige Tyrkia) og drept.
Heliogabalus erklærte datoen for seieren ved Antiokia som begynnelsen på sitt styre og tok keiserlige titler uten at senatet hadde godkjent dem,Cassius Dio: Roman History LXXX.2 noe som var en overtredelse av tradisjonen, men som ble en vanlig praksis blant keiserne på 200-tallet. Brev med forsoning ble levert til Roma som ga amnesti til senatet og anerkjente lovene, men fordømte samtidig administrasjonen til Macrinus og hans sønn.Cassius Dio: Roman History LXXX.1 Senatorene svarte med å anerkjenne Heliogabalus som keiser og aksepterte hans krav om å være sønn av Caracalla.Herodianus: Roman History V.5 Caracalla og Julia Domna ble begge erklært guddommeliggjorte av senatet, både Julia Maesa og Julia Soaemias ble opphøyd til rangen av Augustæ,Benario, Herbert W. (1959): «The Titulature of Julia Soaemias and Julia Mamaea: Two Notes» i: Transactions and Proceedings of the American Philological Association (Transactions and Proceedings of the American Philological Association, Vol. 90) 90: 9–14. doi:10.2307/283691. JSTOR 283691. og minnet om Macrinus og Diadumenianus ble fordømt og bakvasket av senatet. Den tidligere kommandanten av tredje legion, Comazon, ble utpekt til leder av pretorianergarden.Cassius Dio, Roman History LXXX.4
Keiser Første år thumb|left|upright|En denarius bestilt av Heliogabalus, med hans likhet.
Heliogabalus og hans følge tilbrakte vinteren 218 i Bitynia ved Nikomedia, hvor keiserens religiøse tro for første gang framsto som et problem. Den samtidige historikeren Dio Cassius forslo at Gannys faktisk ble drept av den nye keiseren ettersom han forsøkte å tvinge Heliogabalus til å leve «i måtehold og forsiktighet». Cassius Dio: Roman History LXXX.6 For å hjelpe romerne til å tilpasse seg ideen om å ha en orientalsk prest som keiser, fikk Julia Maesa gjort et maleri av Heliogabalus i prestekappe, som ble sendt til Roma og hengt over en statue av gudinnen Victoria i senatets hus. Dette satt senatorene i en vanskelig situasjon, ved at de måtte gjøre ofringer til Heliogabalus hver gang de ofret til Victoria.
Legionærene var forferdet over hans oppførsel og de begynte raskt angre på beslutningen om å støtte ham som keiser.Augustan History, Life of Elagabalus 5 Mens Heliogabalus fortsatt var på reise til Roma, brøt det ut kortvarige opprør av fjerde legion, utløst av Gellius Maximus, og tredje legion, som selv hadde vært ansvarlig for å gjøre Heliogabalus til keiser, under kommando av senator Verus.Cassius Dio: Roman History LXXX.7 Opprøret ble raskt slått ned og tredje legion ble oppløst.Zoonen, Lauren van (2005): «Heliogabalus» , Livius.org
Da følget nådde fram til Roma høsten 219 ble Comazon og andre allierte av Julia Maesa og Heliogabalus gitt mektige og lukrative posisjoner, da til stor misnøye hos de senatorer som mente at de ikke var respektable nok.Herodianus: Roman History V.7 Etter at hans tid som pretorianerprefekt var over, kunne Comazon tjene som byprefekt av Roma tre ganger, og som romersk konsul to ganger. Heliogabalus kom snart til å devaluere den romerske valuta. Han minsket sølvverdien av denarius fra 58 % til 46,5 % — den faktiske sølvvekten gikk ned fra 1.82 gram til 1.41 gram. Han inndro også antoninianus i løpet av denne perioden i Roma.Tulane University "Roman Currency of the Principate" Heliogabalus forsøkte å få sin antatte elsker, vognkjøreren Hierocles, erklært som cæsar.Dio Cassius: Roman History LXXX.15 En annen påstått elsker, atleten Aurelius Zoticus, ble utpekt til den ikkeadministrative, men innflytelsesrike posisjonen som cubicularius.Dio Cassius: Roman History LXXX.16 Hans tilbud om amnesti til det romerske lederskapet ble høyt verdsatt, skjønt juristen Ulpianus ble forvist.Augustan History, Life of Elagabalus 16