Albumin er en gruppe kuleformede proteiner i blodet. Det finnes flere ulike sammensetninger, men vanlige typer er ovalbumin, α-laktalbumin og serumalbumin.
Ordet albumin kommer av det latinske albumen som betyr «eggehvite». Ovalbumin utgjør omtrent 70 prosent av eggehviten, og fungerer som næringskilde for fosteret.
&alpha-laktalbumin finnes i melk og spiller flere roller, deriblant næringskilde for fosteret, men også i produksjonen av melkesukker i melkekjertlene.
Serumalbumin som produseres i leveren til pattedyr utgjør omtrent halvparten av alle proteiner som er løst i blodet. Denne typen albumin omtales ofte bare som albumin.
Det er vannløselig, og har en avgjørende betydning for det kolloidosmotiske trykket som bidrar til at væske holdes inne i blodårene. Ved albuminmangel dannes det fort væskeopphoping i vevene (ødem).
En liten mengde albumin finnes også i frø som næringsstoff til frøets spiring.
Albuminkonsentrasjonen er en markør for ernæringstilstanden. I u-landene kan underernærte barns utseende (stor mage på grunn av væskeansamling og en stor lever) skyldes albuminmangel.
Små mengder albumin skilles ut med svette. Dersom klær vaskes uten forvasking i kaldt vann, slik at det første vannet er varmt, vil albuminet fra svetten denatureres og gjøre plagget stivere. Et skyllevann kaldt vann, eller forvask, fjerner effektivt albuminet i tøyet.
Albumin løses lettere i vann enn andre proteiner. Eggehvite kan vaskes bort med kaldt, eller lunkent vann, gjerne uten såpe.
Se også Hematogen Kwashiorkor Marasmus Gel elektroforese Referanser
Kategori:Proteiner Kategori:ATC B05A Kategori:ATC V08D