Espen Pål Søbye (født 9. juli 1954 på Hamar) er en norsk filosof, forfatter, biograf og sakprosakritiker.
Bakgrunn og virke Søbye er magister i filosofi fra Universitetet i Oslo i 1982. I studietiden var han tilknyttet Kommunistisk Universitetslag. Fra 1985 har han arbeidet i Statistisk sentralbyrå, hvorav flere år med historisk statistikk og om Norges demografiske utvikling fra 1814 til 2014.Artikler av Espen Søbye på Statistisk sentralbyrås nettsiderEspen Søbye Demografiske overganger Nytt norsk tidsskrift 3/2012
Søbye ble i 2005 vurdert av avisen Dagbladet som en av Norges 10 fremste intellektuelle.dagbladet.no En intellektuell grevling 16.01.2005 Han anmelder sakprosa for Dagbladet, Samtiden og Morgenbladet.Artikler av Søbye i Morgenbladet Han har omtalt den tyske filosofen Max Horkheimer som sitt forbilde fordi han «forener samfunnsvitenskap, historie og filosofi på en overskridende måte».
Søbye har skrevet biografier om Kathe Lasnik, Arthur Omre, Rolf Stenersen og Johan Scharffenberg.Prosa En fullt ut sann roman Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke anmeldt av Svein Atle Skålevåg Prosa 06|10
I 2014 utgav han i samarbeid med SSB en bok om norsk historie sett i lys av befolkningsstatistikken, hvor han undersøkte tabellen Folkemengdens bevegelse. Denne tabellen inneholder årlige oppgaver over fødte, døde, innvandring, utvandring og folkemengden.klassekampen.no På statistiske vandringar anmeldelse av Folkemengdens bevegelse skrevet av Guri Kulås 26.11.2014
Han ble kåret til Årets litteraturkritiker i 2006. Søbye mottok Dalgards kritikarpris i 2013.kritikerlaget.no Olav Dalgards kritikarpris til Espen Søbye 06. 04.2013 I NRK-programmet Faktasjekken ble boka Kathe – alltid vært i Norge av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til nest beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i biografi-kategorienbok365.no Bratteli til topps 04.07.2017 En skandinavisk jury valgte i 2018 ut Kathe - alltid vært i Norge til en av de ti beste sakprosabøkene i Skandinavia etter år 2000. «Det er ikke skrevet så mye lignende her i landet hverken før eller etter», trolig fordi det er så krevende, uttalte Knut Olav Åmås om boken. Søbyes stil eller metode påvirket Dag Solstad i arbeidet Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896.
Michelets bok om hjemmefronten Søbye har vært en støttespiller for Marte Michelet etter at hun utga boken Hva visste hjemmefronten? i 2018. I 2021 utga han en «motbok» til «motboken» Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? av Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen: Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene.Søbye, Espen, «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene», Forlaget Press 2021 «Jeg gjentar at jeg ikke er upartisk i denne saken, at jeg har behov for å forsvare meg. Jeg har ikke bare bokbadet Marte Michelet og delt rosende omtale, jeg har også sittet i to juryer som ga henne priser», skriver Søbye som sin motivasjon for å skrive boken.Søbye, Espen, «Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene», Forlaget Press 2021, side 125. Søbye har vært med på å gi Michelet én pris: Bokhandelens sakprosapris.
Dagbladets anmelder beskrev boken som viktig, veldokumentert og tankevekkende: «Det som imidlertid er Søbyes største fortjeneste, er hans drøfting av et bredt tilfang av kjente kilder og enkelte nye og lite brukte kilder – som Rosa Londons dagbok. I større grad enn hva som er tilfellet med de tre historikernes bok, kaster Søbye også nytt lys over deportasjonen av norske jøder, varsler og hvilken rolle hjemmefronten spilte.»
NRKs anmelder Leif Ekle ga boken god kritikk og konkluderte med at boken er «et viktig og engasjert arbeid, den bringer diskusjonen om den norske jødeforfølgelsen videre».
Aftenpostens Ingunn Økland kalte boken et «feilslått forsvar for Marte Michelet», og skrev:
«Espen Søbye ønsker å nedtone betydningen av feil og mangler i Hva visste hjemmefronten? Han betrakter feil som en naturlig, om enn pinlig, del av forfatteres og forskeres virksomhet.
En slik innstilling gjør det enklere å forsone seg med egne tabber, men det kan ikke være opp til den ansvarlige å definere alvorlighetsgraden for skadelidende. Det Michelet-debatten trenger, er ikke at medsammensvorne bagatelliserer hennes feilgrep, men finner kilder som understøtter påstanden om at sentrale motstandsmenn skal ha unnlatt å varsle eller hjelpe jødene på grunn av antijødiske holdninger de hadde selv.»
«Espen Søbye vil ta både Marte Michelet og seg sjølv i forsvar. Det lukkast ikkje særleg bra», mente anmelder Tom Hetland i Stavanger Aftenblad.
Paul Knutsen skrev i et leserinnlegg i Dag og Tid:
«Søbyes bok er en springende blanding av bekjennelse, kritikk og forsvar, ispedd noen metodebetraktninger, mange detaljer og litt «husker du?». Den er ufullendt både som selvforsvar og som forsvar av Michelet. Den stiller mange spørsmål, men har få svar. Men også her er Søbye befriende ærlig: «Det er kanskje retorikk også fra min side, og ikke av det beste slaget heller, å stille så mange spørsmål uten å svare på dem...» (s. 245).»Kritikere i Klassekampen og Adresseavisa holdt boka for å være en av de viktigste som kom ut i 2021. Gyldendalprisen Espen Søbye vant Gyldendalprisen for 2021. Gyldendalprisen er en litterær pris som ble innstiftet i 1996 som en videreføring av Gyldendals legat, som ble opprettet av Gyldendal Norsk Forlag i 1934. Tildelingen av prisen til Søbye innebar at Gyldendalprisen for første gang gikk til en sakprosaforfatter. Espen Søbyes eminente forfatterskap ble fremhevet av legatstyrets leder Geir Mork som «konsentrert og nyskapende». Det ble også lagt vekt på at Søbye gjennom 30 år hadde utviklet en særegen metode for sitt forfatterskap. Mork fremhevet også Søbyes bakgrunn som både filosof og mangeårig ansatt i Statistisk Sentralbyrå, en uvanlig kombinasjon for intellektuelle innen humaniora. «Forfatteren, filosofen, biografen og kritikeren Espen Søbye er unik i sin tilnærming til fagstoffet sitt», uttalte Mork, og fortsatte: «[m]esterverket Kathe, alltid vært i Norge viser oss hvordan skriftlige kilder av ulikt slag kan fås i tale ved et nitidig og kreativt søk. Kilder som ellers og alene hadde forblitt stumme. Retorisk blir denne historien som nøkternt rekonstrueres, med en lavmælt fortellerstemme, interessant nok noe av det mest gripende som er å finne i norsk sakprosa.»
Bibliografi
1992: Ingen vei hjem: Arthur Omre. En biografi, Aschehoug . 1995: Rolf Stenersen. En biografi, Oktober, . 1999: Stemmer fra Balkan / Atten dager i mai, Aschehoug, (sammen med Jo Nesbø). 2003: Kathe – alltid vært i Norge, Oktober, (2. utg. 2005). 2005: Ord for ord. Artikler 1986-2004, Oktober, . 2010: En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869–1965. En arkivstudie, Oktober, 2014: Folkemengdens bevegelse 1735-2014 : en tabellstudie, Oktober, 2021: Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene, Forlaget Press,
Referanser
Eksterne lenker Espen Søbye i NRK Forfatter
Kategori:Norske sakprosaforfattere Kategori:Norske litteraturhistorikere og litteraturkritikere Kategori:Personer fra Hamar kommune