Robert Peel, 2. baronett, (født 5. februar 1788 i Ramsbottom i Bury i Lancashire i England, død 2. juli 1850 i London) var en britisk konservativ politiker som fungerte to ganger som Storbritannias statsminister fra 1834 til 1835 og fra 1841 til 1846.«Robert Peel», Past prime ministers, Gov.uk Han er betraktet som far av det moderne britiske politi og som en av grunnleggerne av det britiske konservative partiet.«Prime Ministers and Politics Timeline», BBC
Liv og virke Bakgrunn Han ble født i Ramsbottom i Lancashire, og var sønn av parlamentsmedlem Robert Peel, 1. baronett, som i den tidlige fasen av den industrielle revolusjon var en av landets rikeste tekstilprodusenter. Han ble utdannet ved Hipperholme Grammar School, Harrow School og Christ Church ved University of Oxford.
Politiker Han kom inn i Underhuset i Det britiske parlamentet under veiledning av sin far og av Arthur Wellesley, den framtidige hertugen av Wellington, helten fra Waterloo, i 1809. Peel ble jevnt over forstått som en «kommende stjerne» i det konservative partiet og fungerte i rekke mindre minsterposter før han gikk inn i Kabinettet (regjeringen) for første gang som innenriksminister (1822–1827) hvor han reformerte og liberaliserte strafferetten og opprettet en moderne politistyrke.
Peel er særlig kjent for å ha hjulpet til med å innføre politistyrker i sin moderne form. Som innenriksminister (Home Secretary) opprettet han Metropolitan Police i 1829, noe som førte til populære tilnavn som «bobby» og «peeler» for de individuelle politifolkene i London.
Peel var en av Storbritannias mest populære statsmenn, kjent for varm fedrelandskjærlighet, kraftig vilje og stor utholdenhet når han omsider hadde truffet sitt valg, usedvanlig administrativ dyktighet og overlegne evner som debattant. Derimot var han ikke noent djervt nyskapende kraft, men i stedet en opportunitetsmann,som forstod kunsten å til rett tid gi etter for strømninger hvis endelige seier han fant uunnvikelige. Nødtvungen forsiktighet hva angikk politiske uttalelser i ungdomsårene hadde hos ham gjort kjølig forbeholdsomhet til en vane i hans offentlige opptreden.
Ettermæle, verker, tidlige biografier Flere statuer ble reist over Peel, deriblant en på Cheapside i London og en marmorstatue i Westminster Abbey. - En samling av Peels taler i underhuset (Speeches etc.) kom i fire bind i 1853, hans selvbiografiske Memoirs ble utgitt av earl Stanhope og viscount Cardwell (2 bind, 1856-1857), hans korrespondanse av C.S. Parkes (Sir Robert Peel, from his private papers, 3 bind, 1891-1899). Blant mengden av biografier over Peel kan nevnes de av Guizot (1857), sir Lawrence Peel (1860), lord Dalling (1874), G. Barnett Smith (1881), lord Hardinge og A.W.Peel (1891), J.R. Thursfield (samme år), J. McCarthy (1892) og lord Rosebery (1899).
Referanser
Litteratur Anna Augusta Whittall Ramsay: Sir Robert Peel. Constable and Company, London 1928 (archive.org). Terence Andrew Jenkins: Sir Robert Peel. Macmillan, London 1999.
Eksterne lenker
«Sir Robert Peel», nettstedet til Downing Street «Biography of Sir Robert Peel», Spartacus Educational
Kategori:Britiske statsministre Kategori:Engelske politikere Kategori:Personer fra Bury Kategori:Britiske baronetter og baronettesser Kategori:Ledere av det konservative parti (Storbritannia) Kategori:Britiske finansministre