Store Lungegårdsvannet er en våg i Bergen kommune i Hordaland, beliggende i overgangssonen mellom Bergen sentrum og bydelene i sør. Vågen var opprinnelig en arm av Puddefjorden, i dagligtale gjerne kalt «Storlungeren». Navnet kommer av Lungegården, en herregård dannet av kjernen i Nonneseter klosters gods etter at dette ved sekulariseringen i 1528 ble overdratt til riksråd Vincens Lunge.«Lungegården», ''Bergen byleksikon Store Lungegårdsvann ble i middelalderen kalt Ytre Alrekstadvågen etter kongsgården Ålrekstad (mens Lille Lungegårdsvann ble kalt Indre Alrekstadvågen).
Historie thumb|left|Store Lungegårdsvannet i 1920-årene. I 1930-årene var Store Lungegårdsvannet et attraktivt rekreasjonsområde med båthavner og strandbredder der byfolk holdt seg på fine dager. Fra 1950-årene ble vannet sett på som en ressurs for byen for å dekke akutte arealbehov innenfor trafikk og godstransport. Som en følge av dette har østre bredd lenge vært en «bakgård» preget av tilfeldige og gjentatte utfyllinger, og med en utilgjengelig og en lite attraktiv strandsone. Gamle Nygård bro går over Store Lungegårdsvannet, og er en vippebro som slapp dampbåten fra Lille Lungegårdsvannet ut til Laksevåg.
Det var Dampbaadelaget som i 1867 åpnet rutefart fra Kaigaten ut i Store Lungegårdsvannet, der første stopp var Fløen med reisetid 15 minutter. Komponisten Edvard Griegs far Alexander Grieg var fast passasjer i sommerhalvåret, fra sommerboligen på Landås hovedgård og inn til Bergen sentrum. I 1870 var familien Griegs økonomi såpass anstrengt at han måtte selge hesten, si opp kusken og ta seg til og fra Fløen til fots. Ikke var det sikkert at fergen kom heller. I et brev skrev han til sønnen: «Jeg måtte således traske helt til byen.» Det bidro til at han trøstet seg med dram både om formiddagen og om kvelden når han kom seg hjem til Landås: «Det er ekte genever - dette mellom oss.»
Ål trives i Store Lungegårdsvannet utenfor Fløen. Da den nedre dammen i Nygårdsparken ble tappet ned i 2013, ble flere ål flyttet dit. Ifølge forskere er Store Lungegårdsvannet et godt leveområde for ål, og bestanden i dammen antas å ha vandret inn via kanalen fra vannet.
Ved Fløenlandet var det tidligere rikelig med ål, og flere av beboerne drev ålefiske som binæring. Ålen ble fraktet levende til Bergen med dampbåt, pakket i kiper fylt med tang. Om sommeren ble det også fisket store mengder makrell utenfor Seiersbjerget. På dampskipsbryggen stod venteskuret «Dampehuset», som var et samlingssted for lokalbefolkningen. To ganger i uken kom fiskere fra Kollevåg med fisk, mens bønder fra Landås, Nattland og Voss fraktet varer og slaktekveg til byen.
I 1993 ble det påvist store mengder PCB, tungmetaller og organiske miljøgifter i Store Lungegårdsvannet. I 2015 startet prosjektet «Renere Havn Bergen», et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Miljødirektoratet, etter at staten besluttet å dekke 75 prosent av kostnadene med oppryddingen, mens kommunen finansierte resten. Våren 2023 ble 84 tonn skrot fjernet fra Store Lungegårdsvannet, og i oktober samme år startet tildekkingen av sjøbunnen med rundt 120 000 m3 finkornet sand i et minst 30 centimeter tykt lag, fordelt ved hjelp av en fjernstyrt «sjøorm». Da arbeidet var ferdigstilt våren 2024, viste undersøkelser at livet var i ferd med å vende tilbake, med blant annet kråkeboller, sjøstjerner, maneter og store stimer av ung torsk. Prosjektet ble avsluttet med en kostnad på 156 millioner kroner, om lag 37 millioner kroner under budsjett.
Referanser Store Lungegårdsvannet på Norgeskart.no fra Statens kartverk
Eksterne lenker
Bergen byleksikon på nett, om Lungegårdsvann, Store og Lille «Rekolonisering av bløtbunnsfauna seks år etter tildekking av sjøbunn med skjellsand og aktivt karbon», Bergen kommune
Kategori:Fjorder i Bergen Kategori:Fjorder i Midthordland Kategori:Bergenhus