Edith Justine Øberg (født 5. oktober 1895 i Lysekil, død 21. september 1968 i Oslo) var en norsk forfatter og sangtekstforfatter født i Lysekil i Sverige av svenske foreldre, men familien flyttet til Norge der hun vokste opp på Rodeløkka i Kristiania. Etter handelsutdannelse studerte hun språk, sang og musikk, og arbeidet som sekretær. Hun oppholdt seg også i Paris, England og Tyskland.Etterord av Janneken Øverland i Øbergs roman Mannen i mørket (s. 117) Som 20-åring debuterte hun som sangerinne, men forklarte i 1941 at hun valgte å satse på skrivingen, fordi hun likte å skrive brev mye bedre enn å synge.Etterord av Janneken Øverland i Øbergs roman Mannen i mørket (s. 109)
Ikke overraskende da at hun debuterte med en bok med tittelen Pr. korrespondance i 1916, en brevroman. I første del møtes østkant og vestkant i Oslo i skikkelse av vestkantpiken Tullik og østkantjenta Gunvor etter en avisdebatt. Som det passet seg den gang, bruker jentene høflig tiltale, «De».Øberg: Pr. korrespondance, Nasjonalbiblioteket I neste bok, Romanen, strever den 20 år gamle hovedpersonen, Botn Virik, med store litterære ambisjoner. Hennes mål i livet er å forbause verden med sine bøker. Kvinnerollen ser hun som et hinder for dette målet og vil ikke giftes: «Jeg vil ikke være kvinne!»<Ref>[https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/edith-oberg «Edith Øberg», skeivtarkiv.no]</ref> Men Botn forelsker seg, og bokstavelig talt overmannes av sine følelser for mannen. Hun som ville skrive om noe annet enn kjærlighet, og så ender hun selv som forfatterinne av en kjærlighetsroman.
Øbergs gjennombrudd kom med hennes tredje roman Boblen i 1921. Nils Collett Vogt anmeldte den i Dagbladet 23. november 1921 og nevnte spesielt de «bitte smaa spillevende underfundige iagttagelser...ordene synes da at danse under hendes pen.»Etterord av Janneken Øverland i Øbergs roman Mannen i mørket (s. 117) Østkantjenta Gudrun beundrer vestkantpiken Berit helt ukritisk. Vennskapet settes på prøve da en ung mann, Leif Tviland, baner seg vei inn i trylleringen. Berit bryter med Gudrun, som takler dette dårlig. I romanen Skum hjelper Leif Gudrun på fote igjen. Hun skriver til ham fra Sverige der hun er på rekreasjon. I brevene dikter hun opp en verdensstjerne, «Run Bates», som får sin elskede, men omkommer i en ulykke. Gudrun trekker en parallell mellom den fiktive «(Gud)Run Bates» og seg selv, og erkjenner at hun selv elsket en kvinne, Berit.Etterord av Janneken Øverland i Øbergs roman Mannen i mørket (s. 112)
Øberg utga tolv romaner i årene 1916-1945. Hun hadde stor suksess med fire uhøytidelige underholdningsromaner under pseudonymet «Lita», utgitt 1929-1939 og preget av hennes interesse for psykoanalyse, parapsykologi, kvinnesak og andre av datidens aktuelle emner, med et ironisk sideblikk på datidens samværsformer. Kvinneskikkelsene er kokette og opptatt av herrebekjentskaper.Etterord av Janneken Øverland i Øbergs roman Mannen i mørket (s. 110) De fire bøkene kom i store opplag og ble også oversatt til svensk. Pseudonymet ble ikke avslørt før Øberg selv stod frem i 1939.Etterord av Janneken Øverland i Øbergs roman Mannen i mørket (s. 117)
De tre siste romanene gjorde Øberg ansett som seriøs skribent. Der Sigurd Hoel gjorde bruk av psykoanalysens lære om menns utvikling, brukte Øberg denne om kvinners utvikling. Aksel Sandemose kalte henne i en anmeldelse i 1946 «uten sammenlikning den største forfatterinnen i Norge i generasjonen efter Sigrid Undset...Hun er nu, som Nini Roll Anker er død, den som arbeider roligst og sikrest på å frigjøre seg fra mannens århundregamle diktat om hvordan en skal oppfatte mennesker. Dermed får hennes arbeid perspektiv langt utover litteraturen.»Etterord av Janneken Øverland i Øbergs roman Mannen i mørket (s. 118) Vesla. Historien om en barneforelskelse fra 1926 handlet om den farløse Vesla som forelsker seg i en midaldrende mann som kunne vært faren hennes. Mann i mørke (1939) er et trekantdrama med to kvinner og en mann med felles oppvekst på Rodeløkka. Johannes har et kjæresteforhold til blomsterhandlersken Bjørg som støtter ham økonomisk, mens Harriet er gift med en grunnrik finsk general og lever i luksus. Hun tar turen hjem til Oslo for å få på det rene om Johannes virkelig er den «mannen i mørket» psykologene hevder hindrer henne i å komme sin mann i møte.Øberg: Mann i mørke, NasjonalbiblioteketInnvielse (1940) og Den hvite poppelen (1945) skildrer motsetningene i vennskapet mellom kirurgen Anne-Marie og den kunstneriske Tove. Anne-Marie har sin karriere og lever i mangt som en mann kunne gjort. Johan Borgen tolket motsetningene mellom de to venninnene som «to sider av samme spaltede sinn». Ebba Haslund tok dette videre og tolket dem som «to sider av Øbergs egen natur». Odd Eidem mente at Edith Øberg hadde altfor få lesere fordi hun var så intelligent og dermed ukvinnelig.«Edith Øberg», skeivtarkiv.no]</ref>
I 1938 giftet Øberg seg med forfatter og kritiker Hans Christian Lyche (1885-1958).<Ref>[https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/edith-oberg «Edith Øberg», skeivtarkiv.no
Som sangtekstforfatter har hun skrevet teksten til En stille flørt, med musikk av Jules Sylvain.
Bibliografi Pr. korrespondance, 1916 Romanen, 1918 Boblen, 1921 Skum, 1922 Vesla. Historien om en barneforelskelse, 1926 Med skjell på halen, 1929 (svensk utgave Med fjäll på halen 1930) («Lita») Min knapphullsblomst, 1931 (svensk utgave Blomman i mitt knapphål 1931, filmatisert som En stille flirt og En stilla flirt) («Lita») Imorgen er i dag i går, 1932 (svensk utgave I morgen är i dag i går 1933) («Lita») Mann i mørke, 1939 Undskyld – i hvilken måned er De født?, 1939 («Lita») Innvielse, 1940 Den hvite poppelen'', 1945
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske forfattere Kategori:Norskspråklige forfattere Kategori:Personer fra Lysekil