Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services

mini|En havskilpadde av arten karett som er utbredt i varme farvann i Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav. Denne arten er på IUCNs rødliste over kritisk truede arter, hvilket vil si at den er direkte truet og har 50 % risiko for å dø ut fra 10 til 100 år fram i tid. Truslene arten møter er handel med dens skall, samling av eggene til mat og ødeleggelse av korallrev.

Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) er en rapport utgitt av FNs Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (en del av UNEP, FNs miljøprogram). Rapporten ble utgitt 6. mai 2019 og omhandler den globale tilstanden for biologisk mangfold. I den hevdes det at menneskelig innvirkning på naturmiljøet siden 1970 har ført til at jordens biologiske mangfold har lidd en katastrofal tilbakegang. Tilbakegangen er uten sidestykke i menneskehetens historie. Et gjennomsnitt på rundt 25 % av alle undersøkte dyr- og plantegrupper er truet, hvilket betyr at 1 million arter står i fare for utryddelse. For flere vil dette skje innen noen tiår om ikke tiltak blir gjort for å redusere påvirkningen.

Det som forårsaker disse endringene for økosystemer på landjorden og i ferskvann er først og fremst arealbruksendringer (landjord som utbygges). Andre årsaker er direkte utnyttelse og rovdrift på dyr, planter og andre organismer. Landbruksarealer er sterkt utvidet, og nå (2019) benyttes mer enn en tredjedel av landjorden til dette formålet. I tillegg kommer en stor økning av det landareal som benyttes til voksende byer og utbygging av infrastruktur. Denne arealbruksendringen har gått på bekostning av blant annet skog, våtmark og gressland. Klimaendringene er et dirkete pådriv som stadig forverrer betydningen av de andre driverne. Hyppigheten og intensiteten av ekstremvær, skogbranner, oversvømmelser og tørke har økt siden 1970. For de marine økosystemene er det utnyttelse i form av fiske som har størst betydning, deretter arealbruksendringer relatert til land og sjø.

Rapporten anbefaler at verden ikke bare gjennomfører naturbevaring i tradisjonell forstand, men at hele den økonomiske verdensorden tar en annen form, samt at folks personlige verdier endres. I oppsummeringen for politiske beslutningstagere sies det: «En vesentlig handling for å skape bærekraftige utviklingsbaner er at de globale finans- og økonomiske systemer utvikles for å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra paradigmet om økonomisk vekst.» Videre konstateres at «det vil bety et skifte bort fra vanlige økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt over til mål som omfavner mer holistiske, langsiktige oppfatninger om økonomi og livskvalitet.»

Bakgrunn Mandatet fra FN mini|FNs miljøprogram har hatt det overordnede ansvaret for rapporten om verdens naturtilstand.

I 2010 ble det gitt en resolusjon fra den 65. sesjon av FNs generalforsamling til FNs miljøprogram om å innkalle til et plenumsmøte for å opprette en komite for biologisk mangfold (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services – IPBES), eller Naturpanelet på norsk. I 2013 ble det innledet et konseptbasert rammeverk for det kommende IPBES-plenumet. Naturpanelet har som oppgave å sammenfatte og vurdere kunnskapen og forskningen som finnes om verdens økosystemer og biologisk mangfold. Med biologisk mangfold menes variasjonen av gener, arter og økosystemer.

Naturpanelet ledes av den britiske miljøforskeren Robert Watson. Det holder plenumsmøter, det har et et byrå, et tverrfaglig ekspertpanel og et sekretariat med flere tilknyttede tekniske støtteenheter. Det er også etablert arbeidsgrupper med ansvar for bestemte deler av arbeidsprogrammet. Sekretariatet er lokalisert i Bonn i Tyskland.

Fra 29. april til 4. mai 2019 møtte representanter for de 132 IPBES-medlemmene i Paris for å motta den ferdige rapporten fra Naturpanelet. På dette møtet skulle en også vedtatt et sammendrag for politiske beslutningstagere. Den 6. mai 2019 ble et sammendrag for beslutningstagere på rundt 40 sider utgitt.

Mål og omfang Rapporten gir en vurdering av endringene av biologisk mangfold på globalt nivå de siste 50 årene. Den trekker et omfattende bilde av den økonomiske utviklingen og dens effekter på naturen i perioden. Rapporten er en samarbeidsprosjekt mellom 145 forfattere fra 50 land, produsert over en treårsperiode med bidrag fra rundt 310 forfattere. Rapporten består totalt av rundt 1700 sider som er en evaluering av over 15 000 vitenskapelige publikasjoner, samt rapporter fra urfolk over hele verden. Rapportenes forfattere er overveiende forskere med naturvitenskapelig bakgrunn, en tredjedel er samfunnsforskere, og om lag 10 % er tverrfaglige bidragsytere.

Rapporten er en parallell til rapportene fra FNs klimapanel, som for eksempel har utgitt Femte hovedrapport om global oppvarming, den er ment å danne et vitenskapelig grunnlag for å gi innspill til politikere og samfunn om prioriteringer vedrørende vern av biodiversitet. Det er den første FN-rapporten om den globale tilstanden for biologiske mangfold siden Millennium Ecosystem Assessment ble publisert i 2005.

I juli 2019 møttes forskere, beslutningstagere og sivilsamfunn i Trondheim for å diskutere status og tiltak for bevaring av naturmangfold. Etter planen skal verdenssamfunnet møtes i Kina i 2020 for å bli enige om en ny internasjonal avtale for å stanse tapet av biologisk mangfold. Dette er ment å bli en parallell til Parisavtalen.

Rapporten består av syv hoveddeler:

«Vurderingsrapport om pollinatorer, pollinering og matproduksjon» («Assessment Report on Pollinators, Pollination and Food Production»), «Vurderingsrapport om ødeleggelse av landjord og restaurering» («Assessment Report on Land Degradation and Restoration»), «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Europa og Sentral-Asia» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for Europe and Central Asia »), «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Asia og Stillehavsregionen» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for Asia and the Pacific»), «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Afria» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for Africa»), «Vurderingsrapport om biodiversitet og økosystemtjenester for Amerika» («Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services for the Americas») og «Vurderingsrapport om scenarioer og modeller for biodiversitet og økosystemtjenester» («Assessment Report on Scenarios and Models of Biodiversity and Ecosystem Services»)

Til hver av disse hoveddelene er det et sammendrag for beslutningstagere.

Hovedfunn

Rapporten har blant annet undersøkt nedgangen i biologisk mangfold, og fant at de negative virkningene av menneskelige aktiviteter på verdens arter er «uten sidestykke i menneskets historie»: en million arter, inkludert 40 % av alle amfibier, nesten en tredjedel av alle koraller som bygger rev, mer enn en tredjedel av marine pattedyr og 10 % av alle insekter er truet av utryddelse. Tapet av biologisk mangfold og natur er en like stor trussel mot verden som global oppvarming. Bare store samfunnsendringer kan redusere disse skadene.

Sammendraget for politiske beslutningstagere nevner opp flere såkalte hovedbeskjeder (key messages) som er delt inn i fire hovedgrupper:

Den første delen forklarer hva verdens natur bidrar med til verdens mennesker, og hvordan den er svekket. Dirkete og indirekte pådriv for akselererte endringer de siste 50 år. Her forklares det at mål for bærekraftig ressursbruk og naturbevaring ikke kan oppnås med dagens utviklingsbaner. Mål for 2030 og tiden etter, kan bare oppnås ved fundamental endring av økonomiske-, sosiale-, politiske- og teknologiske faktorer. Avsnittet forteller hvordan natur kan konserveres, restaureres og brukes bærekraftig samtidig som andre sosiale mål møtes. Dette kan skje gjennom hurtig og konsentrert innsats for transformasjon.

Naturtilstanden Natur innebærer forskjellige begreper for forskjellige mennesker, som biologisk mangfold, økosystemer, moder jord, livssystemet og andre analoge konsepter. Naturens bidrag er fysiske manifestasjoner av begreper som økosystemtjenester eller naturens gaver. Både naturen selv og dens bidrag er avgjørende for menneskets eksistens og livskvalitet. Mer mat, energi og materialer enn noensinne før blir produsert til verdens befolkning, men dette skjer i økende grad på bekostning av naturens evne til å yte slike bidrag i fremtiden. Dessuten blir ofte naturens mange andre bidrag svekket, dette gjelder alt fra vannkvalitet til stedsfølelse. Biosfæren, som menneskeheten som helhet er avhengig av, blir raskt endret. Verdens biodiversitet reduseres raskere enn på noe tidligere tidspunkt i menneskehetens historie.

Gevinster og byrder fra naturresurser fordeles og oppleves forskjellig mellom ulike sosiale grupper, land og regioner. Om det kun legges vekt på ett av naturens bidrag, slik som matproduksjon, vil det kunne gi økologiske endringer som svekker andre bidrag. Den store økningen av matproduksjon, fôr, fibre og bioenergi har skjedd på bekostning av mange andre bidrag fra naturen, dette gjelder spesielt faktorer som vann- og luftkvalitet, klimaregulering og habitater.

mini|Korallrev er en naturtype som er spesielt utsatt for global oppvarming og andre menneskelige påvirkninger.

Siden 1970 har verdens jordbruksproduksjon blitt tredobbel, samtidig har fiskefangst og materialutvinning økt betydelig. På den annen side har regulerende bidrag som jordens organiske karbonforbindelser gir, og mangfoldet av pollinerende insekter, blitt redusert. Denne sammenhengen viser at produksjonsøkning ofte ikke er bærekraftig. Det er nå (2019) påvist en reduksjon av produktiviteten for 23 % av jordens landareal. Landbruksproduksjonen globalt er i fare for å svekkes på grunn av tap av pollinatorer tilsvarende et beløp på mellom 235 og USD per år. Den tyske biologen Josef Settele, som også er en av rapportens tre hovedforfattere, sier at «forskerne er enige om at vi trenger omtrent 10–15 ulike insektarter for å bestøve blomster og matplanter gjennom et helt år. Men om plantene blomstrer tidligere, om insektene endrer seg, kan vi trenge flere eller andre arter for å dekke hele vekstsesongen. Når de artene finnes der ute, er det en forsikring».

I et intervju med Morgenbladet ble Settele spurt: «Hvorfor lage en global naturrapport i det hele tatt? Når isbjørnen dør i Canada, eller skogen hugges i Indonesia, er det jo stedlige problemer? Tja, sier ekspertene. De har et nytt ord: telekoblinger, eller avstandskoblinger på bedre norsk. Den rike delen av verden forbruker mer av naturen enn den selv høster inn. Resten henter vi fra mindre utviklede deler av verden, med dertil naturødeleggelser. 'Når vi vil ha naturen i Europa til fritidsbruk, ignorerer vi at kostnaden for det tas andre steder, soya til maten vår produseres i Sør-Amerika. Vi eksporterer utryddelse i ikke ubetydelig grad', sier Settele. 'Det trenger vi en global rapport for å vise frem'.»