thumb|Internasjonal advarsel om fare for elektrisk støt, allment kjent som «høyspenningssymbolet»
Høyspenning er spenning over en fastsatt grense, i Norge satt til nominell spenning høyere enn 1000 V vekselspenning eller høyere enn 1500 V likespenning. Alt som ligger under grensen, er lavspenning.
Grensen er ikke bare en teknisk opplysning. Den avgjør hvilket kapittel i forskriftene et anlegg faller inn under, hvilken standard som gjelder, og hvilke krav som stilles til dem som arbeider på anlegget.
Definisjonen i regelverket To forskrifter definerer høyspenning, og de bruker samme tallverdier. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) regner som høyspenningsinstallasjon et anlegg med «nominell spenning høyere enn 1000 V vekselspenning» eller høyere enn 1500 V likespenning. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) definerer høyspenning som «spenning som normalt overstiger 1000 V a.c. eller 1500 V d.c.», og lavspenning som spenning som normalt ikke overstiger de samme verdiene.
Begge forskriftene er fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
Grensen er sammenhengende mot lavspenning. FEF definerer en lavspenningsinstallasjon som et anlegg for «nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning eller opp til og med 1500 V likespenning», og Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) bruker de samme tallene. Det er den nominelle spenningen som avgjør, altså den spenningen anlegget er bygd for.
Store norske leksikon fører definisjonen tilbake til IEC.Rosvold, Knut A.: (2026).
Spenningsnivåer i det norske kraftnettet Høyspenning dekker et bredt spenn, fra noen få kilovolt til flere hundre. Vanlige nivåer er 420 og 300 kV i det landsdekkende nettet, 132 til 24 kV i regionalnettet og 24 til 6 kV i lokalnettet, før spenningen transformeres ned til 400 og 230 V fram til sluttbrukerne.Høyte, Frode: (2024).
Kraftledninger på 200 kV eller mer regnes som transmisjonsnett. Dette nettet drives normalt på 300 og 420 kV, i noen tilfeller 132 kV.Rosvold, Knut A. og Askheim, Lars Olav: (2026). Over 420 kV går det ikke i Norge, og det nivået brukes bare på de lengste strekkene.Hofstad, Knut: (2026).
Hvorfor spenningen settes opp Jo lengre kraften skal fram, jo mer går tapt underveis. Vekselstrøm lar seg enkelt transformere opp til et høyere spenningsnivå, og et høyere nivå gir mindre overføringstap. Det var overgangen fra likestrøms- til vekselstrømsanlegg som gjorde overføring over større avstander mulig i det hele tatt; før det ble ny industri gjerne lagt tett på et kraftverk.
Spenningsnivået velges etter hvor langt kraften skal fram. Ved svært store avstander, og ved undersjøisk kabel også over kortere strekk, kan høyspent likestrøm (HVDC) være nødvendig. HVDC har lavere overføringstap, blant annet fordi likestrøm slipper unna det reaktive tapet vekselstrøm gir. Anleggene for likeretting og vekselretting er kostbare, men kan likevel lønne seg fordi tapet blir mindre.
Regelverk og standarder FEF skiller mellom anleggstypene i egne kapitler: kapittel 4 stiller krav til høyspenningsinstallasjoner og kapittel 5 til lavspenningsinstallasjoner, mens kapittel 6 og 7 gjør det samme skillet for luftlinjer.
Skillet går igjen i standardene. NEK 400 er standardsamlingen for elektriske lavspenningsinstallasjoner. For høyspenningsanlegg gjelder NEK 440, som er en bearbeidet norsk utgave av NEK EN IEC 61936-1 og NEK EN 50522. Formålet er «tilfredsstillende sikkerhet og funksjon for elektriske høyspenningsinstallasjoner» ved prosjektering og utførelse.
Arbeid på høyspenningsanlegg FSE stiller strengere organisatoriske krav til høyspenning enn til lavspenning. Hvert anlegg skal ha en utpekt driftsleder når det er et høyspenningsanlegg, mot driftsansvarlig for lavspenningsanlegg. Ved arbeid skal det utpekes en leder for sikkerhet, og skal det kobles i et høyspenningsanlegg, skal det i tillegg utpekes en leder for kobling.
Forskriften fastsetter også en risikoavstand per spenningsnivå, altså minste avstand til anleggsdeler som står på et annet spenningsnivå enn personellet. Under 1 kV er kravet ingen berøring. Ved 3 kV er risikoavstanden 400 mm, ved 132 kV 1100 mm og ved 380 kV 2500 mm.
Se også Lavspenning NEK 400 Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Kraftledning Transformatorstasjon
Referanser
Kategori:Elektrisk energiforsyning