Storkrepser

Eumalacostraca Eucarida krill Amphionidacea tifotkrepser posereker (Peracarida) Spelaeogriphacea Thermosbaenacea Lophogastrida mysider Mictacea amfipoder tanglus tanaider cumaceer Syncarida † Palaeocaridacea Bathynellacea Anaspidacea Hoplocarida sjøknelere Phyllocarida † Archaeostraca † Hoplostraca Leptostraca

thumb|Halloweenkrabbe (Gecarcinus quadratus) er en landlevende krabbe, her et eksemplar som klatrer ned et tre i Costa Rica. thumb|Europeisk hummer (Hommarus gammarus) lever i Atlanterhavet og er en ettertraktet matkilde. thumb|Den store eremittkrepsen Dardanus megistos lever i tidevannssonen, her i Japan. thumb|Armadillidium vulgare, en art av skrukketroll. thumb|Lysiosquilla maculata, en slags sjøkneler.

Storkrepser (Malacostraca – gresk: malakos, og ostrakon - «mykt skall»)Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 253. er en stor og tallrik klasse av krepsdyr. Det er den største gruppen av krepsdyr og den gruppen som har de kroppslig største artene med en vekt inntil 10-20 kg. Antall arter er minst , kanskje atskillig flere. Storkrepser har stor variasjon i kroppsbygning og fysiologi. Mest kjent er slike større «skalldyr» som krabber, hummer og reker. Det alt overveiende antallet av artene lever i havet med utbredelse over det meste av kloden, men noen få er også landlevende, eksempelvis skrukketroll som kan bli inntil 20 mm lange. Tross navnet er de aller fleste artene relativt små, og ikke større enn en rekke andre krepsdyr som ikke tilhører gruppen av «storkrepser». Felles for alle storkrepser er at hodet (cephalon) har 5 ledd brystpartiet (thorax) har 8 ledd, og bakkroppen (abdomen) har 6 ledd, eller i sjeldne tilfeller 7. Hode og kropp kan være sammenvokst til et såkalt cephalotorax. Storkrepsene utvikla seg i kambrium for 750 mill. år siden, og hører blant de eldste leddyrene.

Morfologi Storkrepsenes viktigste kjennetegn er:Frank Emil Moen og Erling Svensen, Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna, 6. utgave 2014, side 253.Crustaceamorpha: More on Morphology, University of California, Berkeley. Besøkt 19. august 2016. To par følehorn, et større og et mindre (antennuler). Fem par bein, hvorav det fremste ofte er omdanna til griperedskaper. Hodet (cephalon) har 5 segmenter. Brystet (thorax) har 8 segmenter. Bakkroppen (abdomen) har 6 eller 7 segmenter. Kan ha omsluttende hodepanser Magesekk med to kammer. Sentralnervesystem.

Utbredelse Storkrepser har utbredelse i hav, elver og innsjøer i hele verden. Det var per 1996 registrert minst forskjellige arter av er i nordlige strøk, dvs Nord-Atlanteren, Middelhavet, Østersjøen, Norskehavet og Barentshavet. Antall arter av underklassen Eumalacostraca («ekte storkreps») observert i nordlige farvann fordelt på de viktigste undergruppene, er: Syncarida 0 arter, Amphionidacea (krill) 15 arter, Amphionidacea 1 art, tifotkrepser (Decapoda) arter.Hans G Hansson, NEAT - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998, side 49-84. Besøkt 29. oktober 2017.

Underklassen Hoplocarida har bare observasjoner av to arter i nordlige strøk, begge i britiske farvann og sørover inn i Middelhavet. Underklassen Phyllocarida har observasjoner av 7 arter i nordlige strøk, herav fire arter av slekten Nebalia.Hans G Hansson, NEAT - Krepsdyrarter i Atlanterhavet og Skandinavia, South Scandinavian Marine Crustacea check-list, Tjärnö marinbiologiske laboratorium, Gøteborgs universitet, Sverige 1990, revidert 1996, utgave 1998, side 44-49. Besøkt 29. oktober 2017.

Vi finner om lag arter av storkrepser i farvann rundt Norge og Svalbard, hvorav neppe mer enn 10 arter i ferskvann og 25 arter på land, de øvrige er marine arter i havet.

Taksonomi

Taksonomien til storkrepser er komplisert og flere av gruppen er utdødd. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner storkrepser som en av seks ulike klasser av krepsdyr, og storkrepser er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og DavisDavis, George E., Martin, Joel W.: An Updated Classification of the Recent Crustacea , Natural History Museum of Los Angeles County 2001, side 1-132, som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of LifeBisby F.A., Roskov Y.R., Orrell T.M., Nicolson D., Paglinawan L.E., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., Baillargeon G., Ouvrard D. (red.): «Species 2000 & ITIS Catalogue of Life: 2011 Annual Checklist» - Species 2000. Reading, Storbritannia., men stort sett WoRMS-databasen.Malacostraca - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.. Utdødde grupper er markert med †.

Rekke: krepsdyr (Crustacea) - arter Klasse storkrepser (Malacostraca) - + arter Latreille, 1802 Underklasse «ekte storkreps» Eumalacostraca - + arter Grobben, 1892 Usikker overorden Eucarida Calman, 1904 Orden Amphionidacea - 1 art . I. Williamson, 1973 Orden tifotkrepser (Decapoda) - slekter, arter Latreille, 1802 Usikker underorden Natantia (2013: direkte under Decapoda) Infraorden Penaeidea = Dendrobranchiata under Decapoda Underorden «reker» (Dendrobranchiata) Spence Bate, 1888 Overfamilie Penaeoidea Rafinesque, 1815 Overfamilie Sergestoidea Dana, 1852a Underorden kreps og krabber Reptantia = Macrura Reptantia Infraorden languster og klippehummere Achelata Infraorden langhalekreps, «kreps» og «hummere» (Astacidea) Usikker overfamilie kreps Astacoidea Latreille, 1802 Overfamilie Enoplometopoidea Saint Laurent, 1988 Overfamilie Nephropoidea Dana, 1852 Infraorden «glypto-hummer» Glypheidea Overfamilie Glypheoidea Winkler, 1882 Infraorden «dyphavs-hummer» Polychelida Overfamilie Eryonoidea De Haan, 1841 = Eryonoidea Familie Eryonidae De Haan, 1841 Usikker underorden Eggbærereker, (Pleocyemata) Infraorden porselenskrabber (Anomura) Overfamilie Aegloidea Dana, 1852 Overfamilie Chirostyloidea Ortmann, 1892 = Kiwaoidea Macpherson, Jones & Segonzac, 2005 Overfamilie Galatheoidea Samouelle, 1819 Usikker overfamilie Hippoidea Latreille, 1825 Overfamilie «trollkrabber» og «kongekrabber» Lithodoidea Samouelle, 1819 Overfamilie «steinkrabber» Lomisoidea Bouvier, 1895 Overfamilie «eremittkreps» Paguroidea Latreille, 1802 = Birgusoidea / Cancellochelloidea / Cheiroplatoidea / Pomatocheloidea / Pylocheloidea Watabe, 2007 Infraorden Axiidea de Saint Laurent 1979 Usikker overfamilie Axioidea Huxley, 1879 = Axiidea Infraorden krabber (Brachyura) Seksjon incertae sedis: - 54 slekter Seksjon Eubrachyura Underseksjon Heterotremata Overfamilie Aethroidea Dana, 1851 Overfamilie Bythograeoidea Williams, 1980 Overfamilie Calappoidea De Haan, 1833 Overfamilie Cancroidea Latreille, 1802 Overfamilie Carpilioidea Ortmann, 1893 Overfamilie Cheiragonoidea Ortmann, 1893 Overfamilie Corystoidea Samouelle, 1819 Overfamilie Dairoidea Serène, 1965 Overfamilie Dorippoidea MacLeay, 1838 Overfamilie Eriphioidea MacLeay, 1838 Overfamilie Gecarcinucoide a Rathbun, 1904 Overfamilie Goneplacoidea MacLeay, 1838 Overfamilie Hexapodoidea Miers, 1886 Usikker overfamilie Hymenosomatoidea MacLeay, 1838 Overfamilie Leucosioidea Samouelle, 1819 Overfamilie Majoidea Samouelle, 1819 Overfamilie Orithyioide a Dana, 1852 Overfamilie Palicoidea Bouvier, 1898 Overfamilie Parthenopoidea MacLeay, 1838 Overfamilie Pilumnoidea Samouelle, 1819 Overfamilie Portunoidea Rafinesque, 1815 Overfamilie Potamoidea Ortmann, 1896 Overfamilie Pseudothelphusoidea Ortmann, 1893 Overfamilie Pseudozioidea Alcock, 1898 Overfamilie Retroplumoidea Gill, 1894 Overfamilie Thioidea H. Milne Edwards, 1853 Overfamilie Trapezioidea Miers, 1886 Overfamilie Trichodactyloidea H. Milne-Edwards, 1853 Overfamilie Trichopeltarioidea Tavares & Cleva, 2010 Overfamilie Xanthoidea MacLeay, 1838 Usikker underseksjon Raninoida Underseksjon Thoracotremata Overfamilie Cryptochiroidea Paul'son, 1875 Overfamilie Grapsoidea MacLeay, 1838 Overfamilie Ocypodoidea Rafinesque, 1815 Overfamilie Pinnotheroidea De Haan, 1833 Seksjon Podotremata Overfamilie Cyclodorippoidea Ortmann, 1892 Overfamilie Dromioidea De Haan, 1833 = Dromiacea Overfamilie Homolodromioidea Alcock, 1899 Overfamilie Raninoidea De Haan, 1839 Infraorden reker (Caridea) Dana, 1852 Seksjon Overfamilie Alpheoidea Rafinesque, 1815 Overfamilie Atyoidea De Haan, 1849 Overfamilie Bresilioidea Calman, 1896 Overfamilie Campylonotoidea Sollaud, 1913 Usikker overfamilie Caridea incertae sedis Overfamilie Crangonoidea Haworth, 1825 Overfamilie Nematocarcinoidea Smith, 1884 Overfamilie Oplophoroidea Dana, 1852a Overfamilie Palaemonoidea Rafinesque, 1815 Overfamilie Pandaloidea Haworth, 1825 Overfamilie Pasiphaeoidea Dana, 1852 Overfamilie Physetocaridoidea Chace, 1940 Overfamilie Processoidea Ortmann, 1896a Overfamilie Psalidopodoidea Wood-Mason, 1892 Overfamilie Stylodactyloidea Spence Bate, 1888 Infraorden Gebiidea de Saint Laurent, 1979 Seksjon Usikker overfamilie Callianassoidea Dana, 1852 = Callianassidae Dana, 1852 Familie Gourretiidae Sakai, 1999 = Gourretiinae Sakai, 1999 Usikker overfamilie Thalassinoidea Latreille, 1831 = Thalassinidae Latreille, 1831 Infraorden Procarididea Infraorden pussereker, korallreker (Stenopodidea) Bate, 1888 Tidligere infraorden languster (Palinura) 2013: Inngår i infraordenene Polychelida og Achelata i ordenen Reptantia Tidligere infraorden gravekreps (Thalassinidea) Latreille, 1831 2013: Inngår i infraordenene Axiidea og Gebiidea Orden krill (Euphausiacea) - 2 familier, 11 slekter, 86 arter Dana, 1852 Incertae sedis Familie Bentheuphausiidae Colosi, 1917 Familie Euphausiidae Dana, 1852 Overorden posereker (Peracarida) - + arter Calman, 1904 Orden amfipoder (Amphipoda) - minst arter, i ferskvann Latreille, 1816 Incertae sedis: 11 familier Tidligere underorden Caprellidea Tidligere underorden Corophiidea Underorden Gammaridea - 4 overfamilier, 59 familier, - arter Latreille, 1802 Incertae sedis: 58 familier Overfamilie Eusiroidea Bousfield, 1979 Overfamilie Liljeborgioidea Stebbing, 1899 Overfamilie Lysianassoidea Dana, 1849 Overfamilie Pontoporeioidea Dana, 1853 Underorden Senticaudata Infraorden Bogidiellida Parvorden Bogidiellidira Overfamilie Bogidielloidea Hertzog, 1936 Infraorden Carangoliopsida Parvorden Carangoliopsidira Overfamilie Carangoliopsoidea Bousfield, 1977 Infraorden Corophiida Parvorden Caprellidira Overfamilie Aetiopedesoidea Myers & Lowry, 2003 Overfamilie Caprelloidea Leach, 1814 Overfamilie Isaeoidea Dana, 1852 Overfamilie Microprotopoidea Myers & Lowry, 2003 Overfamilie Neomegamphoide a Myers, 1981 Overfamilie Photoidea Boeck, 1871 Overfamilie Rakirooidea Myers & Lowry, 2003 Parvorden Corophiidira Overfamilie Aoroidea Stebbing, 1899 Overfamilie Cheluroidea Allman, 1847 Overfamilie Chevalioidea Myers & Lowry, 2003 Overfamilie Corophioidea Leach, 1814 Infraorden Gammarida Parvorden Crangonyctidira Overfamilie Allocrangonyctoidea Holsinger, 1989 Overfamilie Crangonyctoide a Bousfield, 1973 Parvorden Gammaridira Overfamilie Gammaroidea Latreille, 1802 (Bousfield, 1977) Infraorden Hadziida Parvorden Hadziidira Overfamilie Calliopioidea Sars, 1895 Overfamilie Hadzioidea S. Karaman, 1943 (Bousfield, 1983) Infraorden Talitrida Parvorden Talitridira Overfamilie Biancolinoidea Barnard, 1972 Overfamilie Caspicoloidea Birstein, 1945 Overfamilie Kurioide a Barnard, 1964 Overfamilie Talitroidea Rafinesque, 1815 Underorden Hyperiidea - 20 / 23 familier, 233 arter H. Milne-Edwards, 1830 Infraorden Physocephalata Overfamilie Cystisomatoidea Zeidler, 2003 Overfamilie Lycaeopsoidea Bowman & Gruner, 1973 Overfamilie Phronimoidea Bowman & Gruner, 1975 Overfamilie Platysceloidea Bate, 1862 Overfamilie Vibilioidea Bowman & Gruner, 1973 Infraorden Physosomata