Svartgallebær (Bryonia alba) er en flerårig urt i gresskarfamilien.
Den er en klatreplante som fester seg ved hjelp av ugreinete slyngtråder. Den har en kraftig pælerot. Stengelen er ruhåret. Bladene sitter spredt og er 5–10 cm lange med fem tannede fliker der midtfliken er lengst. Blomstene er enkjønnede, femtallige og sitter enten enkeltvis eller i små klaser i bladhjørnene. Planten er sambu med hann- og hunnblomster på samme plante. Hunnblomsten har en krone som er like lang som begeret, og arret er glatt. Frukten er et svart, giftig bær, som er 7–8 mm i diameter.
Arten kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Vest- og Sentral-Asia. Den har spredt seg med menneskelig hjelp og er naturalisert i Vest-Europa og USA. I USA opptrer den som en invasiv art, som danner et tett teppe og kveler annen vegetasjon. I Norge er den funnet nordover til Trøndelag, og i Norsk svarteliste 2012 er den plassert i kategorien lav risiko. Typiske voksesteder er steinmurer, hekker, kratt, havner, vegkanter og massetipper.
Svart gallebær er en gammel medisinplante. Dioskorides anbefalte den mot koldbrann, og i antikken ble den brukt mot epilepsi, høydeskrekk, lammelse, gikt og hoste. Rota ble brukt til å forfalske alrunerot. Rota inneholder glykosider, cucurbitaciner, tanniner, alkaloidet bryonicin og harpiks. I Norge er planten klassifisert som et reseptpliktig legemiddel. Det er usikkert om gallebær har noen medisinsk effekt, men preparatet blir fortsatt brukt i blant annet homøopatien.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker miniatyr|venstre|Bær
Kategori:Gresskarfamilien Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753 Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné Kategori:Klatreplanter Kategori:Medisinplanter