miniatyr|Napoléon signerer sin abdikasjon i slottet Fontainebleau 4. april 1814.
Abdikasjon er handlingen hvor en monark gir avkall på sin verdighet.
Kjente abdikasjoner I moderne tid er sannsynligvis abdikasjonen til den britiske kongen Edvard VIII den mest omtalte. Han frasa seg retten til tronen for å gifte seg med amerikanske Wallis Simpson.
Andre Diokletian, 305 Karl V av det tysk-romerske rike, 1556 Napoléon Bonaparte, 1814 Peter IV av Portugal, 1826 Thành Thái, vietnamesisk keiser av Nguyen-dynastiet, 1907 Vilhelm II, 1918 Wilhelmina, dronning av Nederland, 1948 Bao Dai av Vietnam, 1955 Charlotte, storhertuginne av Luxembourg, 1964 Juliana, dronning av Nederland, 1980 Sabah al-Amhad al-Jabir as-Sabah, emir av Kuwait, 2006 Beatrix, dronning av Nederland, 2013 Pave Benedikt XVI, pave og monark i Vatikanstaten, 2013 Albert II, belgiernes konge, 2013 Juan Carlos I Spanias konge, 2014 Akihito, keiser av Japan, 2019 Margrethe II, dronning av Danmark, 2024
I Norge Grunnloven regulerer ikke spørsmålet om kongen har rett til å abdisere, men det er heller ingen ordning for å tvinge en monark til å beholde kongeverdigheten. Christian Frederik abdiserte imidlertid høsten 1814 til fordel for unionen med Sverige, og Haakon VII nevnte muligheten i 1940.
Harald V har uttalt at det ikke er noen tradisjon for abdikasjon i det norske kongehuset og at eden som avlegges til Stortinget varer livet ut.
Statsrettslig sett er det antatt at dersom kongen skulle ønske å abdisere er dette opp til ham selv,Johs. Andenæs og Arne Fliflet: Statsforfatningen i Norge, 11. utgave, 2017, side 220. (.) uten at Stortingets samtykke er nødvendig.Arne Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave (2005) side 111. (.) Ifølge Arne Fliflet medfører en abdikasjon også tap av apanasjen.Arne Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave (2005) side 112.
Fotnoter
Referanser
Eksterne lenker
Om abdikasjon, fra Språkrådet
Kategori:Monarki