thumb|right|Håndkolorert foto av Carl Gustav Jung fra 1910. Carl Gustav Jung (tysk; IFA: [ˈkarl ˈɡʊstɑːv ˈjʊŋ], kjent som C.G. Jung, født 26. juli 1875 i Kesswil i Thurgau i Sveits, død 6. juni 1961 i Küsnacht i kantonen Zürich i Sveits) var en sveitsisk psykolog og psykiater som grunnla den analytiske psykologien. Denne utgjør en egen dybdepsykologi som skiller seg fra den rene psykoanalysen.

Hans arbeider har vært innflytelsesrike for psykiatrien, antropologien, arkeologien, litteraturen, filosofien og religiøse studier. Som en notabel skikkelse på sykehuset Burghölzli i Zürich, under ledelse av Eugen Bleuler (1857–1939), fikk kan oppmerksomhet fra Sigmund Freud (1856–1939) fra Wien, som grunnla psykoanalysen. De to samarbeidet i begynnelsen, og Freud så i den unge mannen en potensiell arving som kunne videreføre hans «nye vitenskap». Jungs personlige forskning gjorde det likevel umulig for han å bøye seg for sin eldre kollegas doktriner, og et skisma var uunngåelig. Splittelsen var personlig smertefull og fikk historiske konsekvenser som skulle vare helt til i dag. Jung var også en kunstner, håndverker og bygger så vel som en profilert forfatter. Mange av hans verker ble utgitt etter hans død, og noen venter fortsatt på publikasjon.

Jungs dybdepsykologi handlet om å tilrettelegge for konversasjon mellom bevisstheten og de ubevisste energier som finnes i mennesket. En fundamental forskjell på den analytiske psykologi og psykoanalysen er hvordan de ulikt oppfatter det ubevisste: Hos Jung er det et eget domene som transcenderer det personlige og hvor innholdet ikke ene og alene er å føre tilbake til bevisstheten. Jung er opphav til en rekke begreper som i dag er sentrale innen psykologi (og flere andre områder, f.eks. litteratur og kunst), blant annet anima og animus, arketyp og skygge.

Hans fortolkningsmetode handlet om symbolsk bevisstgjøring, om å finne dynamikken i den enkeltes personlighet – og materialet man arbeidet med var den enkelte persons historie og drømmer. Metoden handlet videre om å forstå de dypereliggende kollektive mønstre (det kollektivt underbevisste) som finnes i en kultur/et samfunn, og som er i stadig utvikling.

Liv og virke Bakgrunn Jungs slektstavle er ført tilbake til dr.med. et jur. Carl Jung som døde i 1654. Familien Jung stammet opprinnelig fra Mainz i Tyskland; bestefaren av samme navn, Karl Gustav Jung (1794–1864), emigrerte i 1822 til Basel og virket der frem til 1864 som professor i medisin.

Carl Gustav var seks måneder gammel da faren, Johann Paul Achilles Jung (1842–1896) som var pastor i den reformerte kirke, flyttet til prestegården i Laufen nær Rheinfall. Fire år etter flyttet familien til Basel-Kleinhüningen. Etter farens død den 28. januar 1896 måtte Jung som ung student sørge for morens og søsterens underhold. Moren het Emilie, født Preiswerk (1848–1923); søsteren var Gertrud, som ble født i 1884 og døde i 1935.

I 1903 ble han gift med Emma Rauschenbach (1882–1955). Under navnet Emma Jung skrev hun blant annet om Den Hellige Gral og om anima og animus. De fikk sønnen Franz Jung-Merker (født 1908) og døtrene Agathe Niehus-Jung (født 1904), Gret Baumann-Jung (født 1906), Marianne Niehus-Jung (født 1910) samt Helen Hoerni-Jung (født 1914). Carl Gustav og Emma fikk 19 barnebarn.

I juni 1909 flyttet han og Emma til huset Seestrasse 228, Küsnacht i Sveits, der Jung bodde til sin død i 1961. I 1923 begynte han å bygge Tårnet i Bollingen.

Jung fikk tidlig den 18 år gamle Sabina Spielrein som pasient. Hun var en av de første som gjennomgikk psykosebehandling ved psykoanalyse og skrev om sine erfaringer. Jung var en ung lege på Burghölzli da han fikk Spielrein som pasient, og hun var den første han behandlet med psykoanalyse. De to hadde et nært forhold, og Jung var i ferd med å forlate sin kone Emma til fordel for Spielrein. Hennes liv er dramatisert i filmen A Dangerous Method (2011) av David Cronenberg. På grunn av det kompliserte forholdet til Jung tok hun kontakt med Sigmund Freud. Brevene fra Spielrein til Freud omhandler blant annet forholdet til Jung. Spielrein skal ha medvirket til oppgjøret mellom Freud og Jung.

Studium og studier Fra 1895 studerte Jung medisin ved Universität Basel. I samme periode beskjeftiget han seg blant annet med spiritisme, et gebet som den gang gjerne ble betraktet som beslektet med psykiatrienDeirdre Bair: C. G. Jung. Eine Biographie. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65.. Hans interesse ble vekket ved to uforklarlige «poltergeistfenomener» under hans første studiesemester, med et bord og en kniv.Deirdre Bair: C. G. Jung. Eine Biographie. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65 f. Se også Marie-Louise von Franz: C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen. Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, S. 59. Dessuten besøkte Jung sin niese Helly Preisweks séancer fra 1894 til 1899; under transe syntes hun å ha mediale evner. Fra 1895 til 1897 var han med på ukentlige seanser i en «glassbevegeleskrets», som hadde dannet seg rundt et 15-årig medium.Deirdre Bair: C. G. Jung. Eine Biographie. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 71–79.James Webb: Das Zeitalter des Irrationalen. Politik, Kultur & Okkultismus im 20. Jahrhundert. Marix, Wiesbaden 2008, ISBN 978-3-86539-152-0, s. 444 f.

Jung spesialiserte seg innen psykiatrien, en interesse som var blitt vekket i ham gjennom faren, som hadde virket som pastor og konsulent ved et hjem og hospital for psykisk syke.Deirdre Bair: C. G. Jung. Eine Biographie. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 49. Utslagsgivende for Jungs beslutning om studieretning var boken Lehrbuches der Psychiatrie für praktische Ärzte und Studierendeav Richard von Krafft-Ebing.C. G. Jung, Aniela Jaffé (utg.): Erinnerungen, Träume, Gedanken. s. 115/116; Marie-Louise von Franz: C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen. Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, s. 55; E. A. Bennet: C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 30.

I 1900 ble Jung etter sin statseksamen som assistent til Eugen Bleuler i Psychiatrische Universitätsklinik Burghölzli i Zürich. På denne tid utkrystalliserte det seg gjennom hans studier fenomenet splittet personlighet, en innsikt han hadde vunnet fra observasjoner fra spiritistiske seanser. Hans doktorarbeid fra 1902 het Zur Psychologie und Pathologie sogenannter occulter Phänomene.

Vinteren 1902/03 assisterte Jung Pierre Janet ved Hôpital de la Salpêtrière i Paris.

Hans studier ved Burghölzli av hjernevevsprøver og hans arbeide med hypnose tilfredsstilte ikke Jungs søken etter hvordan sinnssykdommer oppstod og hva deres natur er.E. A. Bennet: C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 31 f. Det ble videreutviklingen av Wilhelm Wundt assosiasjonsstudier som førte Jung til et første svar. Resultatet av hans assosiasjonseksperimenter, sammen med Pierre Janets arbeide i Paris og Théodore Flournoys i Genève,Sonu Shamdasani: C. G. Jung. A Biography in Books. W.W. Norton, New York/ London 2012, ISBN 978-0-393-07367-6, s. 35–41. førte til det Jung kalte «gefühlsbetonten Komplexe». I dette så han en bekreftelse av Sigmund Freuds teori og fortrengning.E.A. Bennet: C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 34 ff.

Personlighetstyper I 1921 utga Jung sin teori om psykologiske personlighetstyper med tre dimensjonerJung, C.G. (1921): Psychologische Typen. Zürich. Rascher Verlag: Energi med preferansene ekstroversjon – introversjon Mentale funksjoner med preferansene sansing – intuisjon Mentale funksjoner med preferansene tenkning – følelse Senere kom en fjerde dimensjon (Myers & Myers 1980): Livsstil med preferansene avgjørelse – opplevelse

På grunnlag av Jungs teori er det utviklet en rekke personlighetstester: Singer-Loomis; Grey-Wheelright; Myers-Briggs; Keirsy og JTI, jungiansk Type Index.

Arketyper Jung skilte klart mellom arketyper og arketypiske forestillingsbilder. En arketyp er en medfødt ubevisst måte å oppfatte verden på, en slags mental innretning i sinnet som regulerer våre intuitive persepsjoner av verden. På samme måte som instinkter fremkaller instinktiv atferd, fremkaller arketypene arketypiske forestillingsbilder.

Arketypiske figurer eller forestillingsbilder opptrer parvis, i den forstand at den ene er bevisst og den andre (dvs. motstykket) i prinsippet er ubevisst. Persona (bevisst representert ved maskene) vs. anima/animus (vår ubevisste mannlige og kvinnelige side av sjelen) Ego vs. skyggen (Egoet ønsker å holde denne mørke dyriske siden ved sjelen skjult.)

Gjenklang i new age-bevegelsen Begrep fra Jungs arbeider, slik som arketyper, det kollektivt ubevisste og individuasjonsprosessen, er termer som «har sivet ut i populærkulturen. I New Age har Jungs tanker blitt videreformidlet og nyfortolket i flere retninger, ikke minst innen den stadig voksende selvutviklingslitteraturen, der åndelig utvikling står i sentrum».Kilde for sitat og vurderinger er Mehren & Skys innledning til New Age, 2007 Et utdrag fra Arketypene og det kollektivt ubevisste er inkludert i antologien New Age, 2007.

Referanser

Litteratur Bøker av Jung oversatt til norsk original: Über Grundlagen der analytischen Psychologie (Tavistock Lectures) 1935 original: Erinnerungen, Träume, Gedanken (posthumt) 1962 tysk tittel: Psychologie und Religion

Eksterne lenker

The Jung Page

Kategori:Sveitsiske leger Kategori:Sveitsiske psykiatere Kategori:Sveitsiske psykologer Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter Kategori:Personer fra Basel Kategori:Personer fra kanton Thurgau Kategori:Panteister