thumb|Iljusjin på russisk frimerke. Sergej Iljusjin (russisk:Серге́й Владимирович Илью́шин) (1894–1977) var en russisk flykonstruktør som grunnla flyproduksjonsselskapet Iljusjin.Central Museum of the Military Air Forces of the Russian Federation
Biografi Tidlige år Iljusjin ble født i landsbyen Vologodskij i Det russiske imperiet som den yngste av elleve barn i en bondefamilie. Han var for det meste selvlært da han forlot hjemmet i ung alder. Han arbeidet på fabrikk og var grøftegraver på byggeplasser i Petrograd. I 1910 hørte han om en ledig jobb som gartner på Kolomyazhsky Hippodrome. Her ble den første ballongfestivalen arrangert høsten 1910, og Iljusjin hjalp til med å pakke ut og montere utstyr. Han fikk også møte flere av Russlands flypionerer, noe som tente hans interesse for flyving.
I 1911 reiste han tilbake til landsbyen hvor han vokste opp og arbeidet på stedets meieri. Året etter arbeidet han på anlegget av Amur-jernbanen, og i 1913 var han i Tallinn hvor han arbeidet på et skipsverft. Da første verdenskrig brøt ut ble Iljusjin innkalt til den Den keiserlige russiske hær hvor han tjenestegjorde i infanteriet og senere, siden han kunne skrive, som kontorist i Vologdas administrasjon. Da det kom spørsmål om syv frivillige til den nyopprettede luftfartsseksjonen, var han rask til å melde seg. Han arbeidet først som mekaniker og bakkemannskap. Sommeren 1917 ble han kvalifisert som pilot. I mars 1918 ble han demobilisert og sendt tilbake til sin landsby. Han hjalp til med den økende nasjonaliseringen av fabrikkene i området, og i oktober 1918 meldte han seg inn i bolsjevikpartiet. Iljusjin ble innkalt til den russiske borgerkrigen og til den Røde armé i mai 1919 som flytekniker. Den høsten ble et Avro 504 todekker fra Den hvite armé tvunget til å lande nær Petrozavodsk. Iljusjin ledet et team som demonterte og sendte det til Moskva hvor det ble gjenoppbygget, fikk ny motor og fikk betegnelsen U-1 Sovjets første skolefly. Det ble etter hvert bygget 737 eksemplarer av U-1.
Arbeide innen luftfart Høsten 1921 forlot Iljusjin det militære og begynte på Moskvas luftfartstekniske skole (senere Luftforsvarets militærakademi for ingeniører oppkalt etter professor N. E. Zhukovskij) i 1922. I disse årene konsentrerte han seg om bygging av glidefly og deltok i mange konkurranser. I 1925 ble en av hans konstruksjoner sendt til en konkurranse i Tyskland hvor det vant førstepremie for lengst tid i luften.
Etter å ha fått en grad som ingeniør i 1926 begynte han i TsAGI hvor han arbeidet sammen med Nikolai Nikolaevich Polikarpov og Andrej Tupolev. I 1931 ble han assisterende sjef for TsAGI og tenkte på å starte sitt eget uavhengige konstruksjonsbyrå. I 1933 ble Iljusjin sjef for TsKB etter V.R.Menzhinski som senere ble Iljusjin OKB (fabrikken bak alle sovjetfly med betegnelsen Il-, både militære og sivile i 1935.
Hans Iljusjin Il-2 angrepsfly, det mest produserte i historien, ble bygget i 36 183 eksemplarer, og Iljusjin Il-4 tomotors bombefly som ble bygget i 5 200 eksemplarer, ble i stor utstrekning brukt i andre verdenskrig på alle Sovjets fronter.
Etter krigen konsentrerte Iljusjin seg pimært om sivile passasjerfly, slike som Iljusjin Il-18 og Iljusjin Il-62 som i utstrakt grad ble brukt av Aeroflot og mange flyselskap i østblokkland. I 1967 fikk han honorær grad som general-oberst for ingeniørfag/teknisk tjeneste. Han var også medlem av Sovjetuniounens vitenskapsakademi i 1968. Han forble sjefskonstruktør i Iljusjin OKB frem til han trakk seg på grunn av sykdom i 1970.
Fra 1937 til 1970 var Iljusjin medlem av Det øverste Sovjet. Han døde i 1977 i Moskva og ble begravet i Novodevitsjij-kirkegården.
Utmerkelser og priser Helt av det sosialistiske arbeid (Sovjetunionen) (1941, 1957, 1974) Stalin-prisen (1941, 1942, 1943, 1946, 1947, 1950, 1952) Sovjetunionens statlige pris (1971) Leninprisen (1960) Leninordenen (1937, 1941, 1945, to ganger i 1954, 1964, 1971, 1974) Suvorovordenen 1. og 2. klasse (1945) Det Røde Flaggs Orden (1944, 1950) Den Røde Stjernes Orden (1933, 1967)
Referanser
Litteratur Pederson, Jay. International Directory of Company Histories, Vol.24, St James Press (1998) ISBN 1-55862-365-5 Bull, Stephan. Encyclopedia of Military Technology and Innovation, Greenwood (2004) ISBN 1-57356-557-1 Gordon, Yefim. Soviet Air Power in World War II. Midland Publishing (2008) ISBN 1-85780-304-3
Kategori:Bolsjeviker Kategori:Flykonstruktører