Wassily von Kwetzinsky-Stetzenkow (russisk: Василий Михайлович Квецинский; norsk transkripsjon Vasilij Mikhailovitsj Kvetsinskij; født 7. september 1898 i Nikolsk (nå Ussurijsk) i Russland, død 17. november 1970 i Oslo) var en russisk offiser, skribent, forfatter, komponist, musikklærer, musikkritiker, oversetter og samfunnsforsker, som var bosatt i Norge fra 1920.

I Russland Kwetzinsky var født i en offisersfamilie i Nikolsk (nå Ussurijsk) i Russlands fjerne østen, der faren da var stasjonert som offiser. Faren Mikhail Fjodorovitsj Kvetsinskij (1866–1923) oppnådde arvelig adelskap i 1901 da han ble forfremmet til oberst, ble i 1915 utnevnt til generalløytnant, var sjef for Kyiv militærdistrikt fra 1917 og deretter stabssjef for general Jevgenij Miller i Den hvite armé i Arkhangelsk under den russiske borgerkrig.«Russisk flagg i et norsk kloster», Hellige Nikolai Menighets Blad, nr. 3, s. 12–13, 2009 Moren Anna Grossow von Palm var av tysk-baltisk herkomst og født i Reval i 1874. Hans fødselsdato etter den julianske kalenderen som da gjaldt i Russland var 26. august, som tilsvarte 7. september etter den gregorianske kalenderen som brukt i blant annet Norge.

Wassily von Kwetzinsky var offiser i Det russiske keiserdømmet og ble 25. september 1917 utnevnt til kaptein i det keiserlige russiske gardejegerregiment med senioritet fra 18. juni samme år. I juli 1919 kom han til Arkhangelsk, der han tjenestegjorde sammen med sin far i Den hvite armé i Nord-Russland til desember samme år, da han ble evakuert til Finland.

Han var også utdannet i historie ved Universitetet i Kyiv med en avhandling om periodisiteten i de historiske prosesser, og hadde også studert kunsthistorie og psykologi.«65 år», Nationen, 7. september 1963, s. 11 Han hadde også studert ved Kyivs musikkonservatorium, der han var elev av Reinhold Glière.Aftenposten 13. desember 1924 s. 11

I Norge Etter å ha flyktet fra den russiske revolusjon oppholdt han seg en periode i Köln og Cambridge, før han kom til Norge omtrent samtidig med sin far i 1920. Faren hadde kommet til Norge samme år sammen med Jevgenij Miller og andre flyktninger fra de motrevolusjonære militære styrkene etter en eventyrlig ferd med isbryteren «Kuzma Minin» fra Arkhangelsk til Tromsø. Faren slo seg ned på Lillehammer sammen med flere andre russiske flyktninger, og livnærte seg som bryggeriarbeider og drosjesjåfør der frem til sin død i 1923. Wassily von Kwetzinsky underviste i musikk og studerte en periode i 1920-årene tekniske fag ved NTH. I 1920-21 skrev Wassily von Kwetzinsky en rekke artikler som kommenterte den russiske revolusjon, militære og politiske forhold i Russland og fremveksten av sovjetstyret i norske aviser.W. Kwetzinsky, «Grusomheter under den russiske revolution», Trondhjems Adresseavis 17. februar 1921 s. 4

Han var lærer i musikkteori ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1929 til 1948,«En pioner fyller 60 år», Arbeiderbladet, 6. september 1958 s. 7 og utfoldet et mangesidig kulturelt virke som musikkritiker, kunstskribent,W. v. Kwetzinsky, «Japan hjemme hos sig selv», Stavanger Aftenblad, 8. november 1930 s. 6 komponist, kordirigent og oversetter av russisk drama og skjønnlitteratur til norsk.«Er mord tillatt?», Dagbladet, 22. januar 1934 I offentligheten var Kwetzinsky mest kjent som musikkritiker i 1930- og 1940-årene, men hans brede interesser førte ham etterhvert over i samfunnsforskning.

På moderne norsk vil navnet transkriberes som Vasilij Mikhailovitsj Kvetsinskij. I likhet med andre russere fra overklassen på den tiden brukte han selv en tysk transkripsjon når navnet ble gjengitt i det latinske alfabetetet, og i likhet med andre russiske adelige brukte han i tillegg det tyske adelspredikatet «von» i ikke-russiskspråklig sammenheng for å markere familiens adelskap, selv om et slikt predikat ikke brukes i den russiske formen av navnet. Han ble norsk statsborger med det offisielle navnet Wassily von Kwetzinsky-Stetzenkow. Han skrev vanligvis navnet som Wassily von Kwetzinsky eller Wassily Kwetzinsky, og navnet ble ofte forkortet W. v. Kwetzinsky eller W. Kwetzinsky. Fornavnet ses også skrevet som Wassili eller Wassilij. Han skrev også krimlitteratur under navnet Wassily Stetzenkow. Stetzenkow skrives på russisk Стеценков og transkriberes til moderne norsk som Stetsenkov; det er (sammen med skrivemåten Стеце́нко; Stetsenko) et vanlig ukrainsk navn.

Han ble gift i 1931 med Camilla (Cally) Büchner (1908–2004), adoptivdatterFolketelling 1910 av den tyskfødte pianofabrikanten i Oslo Otto Büchner (1872–1943) fra Ellrich.Norsk Kundgjørelsestidende 22. januar 1931 Han var far til scenografen Truls Kwetzinsky (egentlig Wassily Michail Fjodor Grossow von Palm von Kwetzinsky-Stetzenkow) og prosjektleder i Statsbygg Lasse Kwetzinsky (egentlig Michael Lasse Grossow von Palm von Kwetzinsky-Stetzenkow).Aftenposten, 21. november 1970 s. 24

Utgivelser Volodja krysser Sibir, Damm, 1939 (under navnet Wassily Stetzenkow) På vei mot samfunnsvitenskap : det aktuelle, nominalistiske, stadium innen sosial forskning, Bergendahl, 1963 (under navnet W. Kwetzinsky) En rekke musikktrykk

Referanser

Kategori:Russiske offiserer Kategori:Fødsler i 1898 Kategori:Dødsfall i 1970