Mohandas Karamchand Gandhi (1869–1948), vanligvis kjent som Mahatma Gandhi, var en indisk frigjøringsleder og statsmann, kjent for sin rolle i Indias kamp for uavhengighet fra Storbritannia. Han huskes først og fremst for sin bruk av ikke-voldelige metoder som sivil ulydighet i frigjøringskampen, forankret i det religiøse konseptet ahimsa. Den moderne pasifismen bygger i stor grad på Gandhis ikkevoldsfilosofi.
Gandhi regnes som «den indiske nasjons far», og hans fødselsdag, 2. oktober, er nasjonal helligdag over hele India, (Gandhi Jayanti).
Mahatma er en ærestittel og betyr «stor sjel».
Oppvekst Mahatma Gandhi ble født i en kjøpmannskaste med fromme hinduer og nonner. Han ble oppdratt som vegetarianer og giftet seg 13 år gammel med Kasturba (omtales også som Kasturbai eller bare Ba), som han etterhvert fikk fire barn med.
I 1888 forlot Gandhi sin familie og reiste til England for å studere juss ved University College London. Her fant han en vegetarisk restaurant der han kom i kontakt med tankestrømninger som Madame Blavatskys teosofi som han forteller viste ham dybden i Indias egen religiøse tradisjon. Han ble også interessert i anarkismen til Kropotkin og Tolstoj. Stort inntrykk på ham gjorde dessuten det lille heftet Unto this Last av John Ruskin, som hevder at hvert individ har ansvar for alle sine medskapninger.
Jurist Gandhi ble sakfører og praktiserte først i Mumbai, senere i Rajkot. Etter en konfrontasjon med britiske myndigheter valgte han å forlate Britisk India for å ta imot en stilling i Natal i Sør-Afrika.
thumb|Den unge Gandhi i Sør-Afrika
Sør-Afrika Gandhi forsøkte å etablere seg som advokat i hjembyen Porbandar og i Bombay, men uten hell. I 1893 takket han derfor ja til å representere en indisk forretningsmann i den britiske kolonien Natal, idag en delstat i Sør-Afrika. I Natals hovedstad Durban var han den eneste ikke-europeiske advokaten og fikk snart mange oppdrag for den tallrike indiske folkegruppa. Det ble snart tydelig at det gjaldt andre regler for indere enn for europeere, og Gandhi ble involvert i en rekke kampanjer for å sikre indere like rettigheter. Inderne i Sør-Afrika snakket ulike språk og tilhørte ulike religioner, men Gandhi klarte å forene tamiler og gujaratiere, så vel som hinduer og muslimer til felles kamp.
Som ledd i disse kampanjene utviklet Gandhi de ikkevoldelige kampmetodene han er berømt for. Under hans ledelse nektet tusenvis av indere å bli innført i et register over indere, og å betale en særskatt som bare indere var pålagt. Gandhi og hans familie, så vel som tusenvis av andre, gikk heller frivillig i fengsel enn å bøye seg for undertrykkelsen.
Samtidig som han utviklet sine metoder for ikkevoldelig konfliktløsning, forsøkte Gandhi også å realisere en livsførsel som ikke innebar bruk av vold, og var konsekvent vegetarianer. Den politiske kampen var for Gandhi en form for selv-realisering. Som hindu var han overbevist om at alt levende er uløselig knyttet sammen. Enhver vold mot et levende vesen ville derfor være vold også mot ham. Sammen med sin familie og et antall venner og tilhengere etablerte han et kollektiv kalt Phoenix Farm. På Phoenix Farm bodde både europeere og indere, muslimer, jøder, kristne og hinduer. De dyrket sin egen mat, organiserte kampanjer og hadde redaksjon og trykkeri for avisa Indian Opinion.
Gandhis ry spredte seg raskt til nabostatene. Han ble snart engasjert i kampen mot de strenge raseskillelovene i Transvaal, opprettet et kontor i Johannesburg og organiserte ikkevoldelige masseaksjoner også der. Både hinduer og muslimer reagerte på en lov som slo fast at bare kristne ekteskap var gyldige. I 1910 ble Transvaal, Natal og to andre områder slått sammen til Den Sørafrikanske Union.
Gandhi fortsatte sine kampanjer og vant i 1913 viktige delseire; blant annet ble inderes ekteskap gjort lovlige og særskatten for indere avskaffet. Året etter var Gandhi på vei tilbake til India med sin familie.
Indias frigjøringskamp thumb|Gandhi plukker opp salt fra stranda 5. april 1930 under saltmarsjen I 1914 vendte Gandhi tilbake til India der han ble engasjert i Kongresspartiet, en organisasjon som arbeidet for å frigjøre subkontinentet fra britisk overherredømme. Med sin sterke personlighet kom han snart til å dominere hele bevegelsen, og i 1925 ble han valgt til partiets leder.
Gandhis personlige styrke kom til uttrykk i hans konsekvente og enkle livsstil. Han ville ikke ha personlige eiendeler, spiste enkel kost og gikk bare med et enkelt tøystykke på seg, vevd av tråd han selv hadde spunnet. Han eide lite mer enn en seng, rokken han spant egne klær på, og et par briller.
Parallelt med kampanjene mot britene, sørget Gandhi for at Kongresspartiet organiserte et konstruktivt program; hans mål var å opprette en parallell økonomi slik at inderne kunne slippe å kjøpe britiske varer eller betale skatt til britene. Spesielt berømt er saltmarsjen i 1930. Han ledet da titusener av indere som gikk til fots 400 kilometer fra Ahmadabad til stranda ved Dandi. Der bøyde Gandhi seg ned og plukket opp en håndfull salt. Dette var en direkte provokasjon mot britene som krevde inn en svært upopulær saltskatt.
Gandhi ble mange ganger arrestert av britene, men i 1931 ble han invitert til å forhandle med den britiske regjering i London. Der oppsøkte han britiske tekstilarbeidere for å forklare at den indiske frigjøringskampen ikke var rettet mot dem. Forhandlingene førte ikke til enighet, og Gandhi fortsatte sin kamp mot britene til uavhengigheten ble oppnådd i 1947.
Satyagraha Gandhi betegnet sin ikkevoldsteknikk som satyagraha hvilket betyr «å holde fast ved sannheten». (Hans selvbiografi heter «The Story of My Experiments With Truth»)Engelskspråklig side som forklarer begrepene Satyagrahabegrepet knytter seg til det spirituelle grunnlaget for hans ikkevoldsfilosofi. Det var formulert som en pragmatisk teknikk, en vei som forener politisk kamp med individuell åndelig utvikling..
Satyagraha er sammensatt av sanskrit-ordene Satya («sannhet»] og Graha (fastholde). For Mahatma Gandhi betød satyagraha mye mer enn passiv motstand og ble uttrykk for styrken i praksisen av ikke-voldelig metoder. Med hans ord:
Sannhet (Satya) innbefatter kjærlighet, og fasthet (graha) som danner grunnlaget for og tjener som synonym for kraft (motstandskraft). Jeg begynte derfor med å kalle den indiske bevegelsen for Satyagraha, det vil si kraften som er født av Sannhet og Kjærlighet, eller ikke-vold (Ahimsa), og oppå grunn avbruken a fraser som «passiv motstand», i forbindelse med det, til en slik grad at vi også i engelsk som oftest unngikk å bruke denne frasen, og brukte heller ordet 'Satyagraha'… «Truth (satya) implies love, and firmness (graha) engenders and therefore serves as a synonym for force. I thus began to call the Indian movement Satyagraha, that is to say, the Force which is born of Truth and Love or non-violence, and gave up the use of the phrase „passive resistance“, in connection with it, so much so that even in English writing we often avoided it and used instead the word „satyagraha“..».Satyagraha in South Africa, 1926 from Johnson, p. 73.
Fredskjempernes moralske kode Følgende punkt ble framlagt for de frivillige i bevegelsen av 1930 som kan sies å markere begynnelsen på den ikkevoldelige motstandsbevegelsen mot koloniveldet. Sivil ulydighet forsvares moralsk med disse punktene:
La ikke sinne få feste seg, men kjenn smerten av motstanderens sinne. Nekt å svare med samme mynt på motstanderens angrep. Følg ikke noen som helst ordre gitt i opprørthet eller sinne. Unnlat å bruk fornærmelser, nedlatenheter eller bannskap. Beskytt motstanderen fra fornærmelser eller angrep, selv om det skulle være på bekostning av eget liv.. Ikke gjør motstand mot arrest eller urettmessig tilegnelse av eiendom. Nekt å oppgi eiendom som andre i tillit har overlatt til din varetekt, om så med ditt liv, men innenfor rammen av ikke-vold. Om du blir tatt i fangenskap, vis eksemplarisk oppførsel. Som medlem i en Satyagrahaenhet, ha glede av å lyde ordre som Satyagrahalederne gir, men gå fullstendig ut av enheten hvis det oppstår seriøs uenighet. Forvent ikke, og la ikke deltakelsen i fredsarbeidet være betinget av at andre skal sørge for dine nødvendigheter. La ikke din delaktighet i kampanjer være avhengig av andre, og sørg for at andre ikke blir skadelidende om du skulle bli satt i fangenskap. Forvent ikke slik støtte, vær uavhengig.
Satyagrahakampanjens steg Disse ni punktene for den enkelte er de ni stegene mahatma Gandhi satte opp i tilknytning til ikke-voldelige frigjøringskamper. Skissen menes anvendelig for enhver bevegelse som vokser ut av misnøye med en etablert politisk orden eller andre konfliktsituasjoner. Punktene kan forstås som en kampanjes åpne agenda. Skjult agenda aksepteres ikke, Gandhi mente åpenhet om egne mål og egen taktikk var en viktig del av satyagrah-teknikken.
Disse stegene er framholdt som overførbare til alle former for konfliktsituasjoner med, og frigjøring fra overmakt:
Forhandling og megling med nøytral tredjepart. Forbereding av grupper for direkte aksjoner. Agitasjon (kalle folkemengdene til bevegelse). Utledelse av ultimatum. Gi uttrykk for hva en er villig til å ofre. Mane til selvberging – Svadesji: «Å mane forbrukerne til å nytte sin forbrukermakt, være seg bevisst på den volden man forårsaker ved å støtte industri som forårsaker fattigdom, som slavebinder og volder skade på arbeidere, mennesker, dyr og andre levende vesener.».Mahatma Gandhi, in conversation with Ramachandran, 10/11 October, 1924 I mer generelle termer innbefatter disse aksjonsformene økonomisk boikott og streik, men det bør påpekes at Svadesji faktisk i prinsippet ikke er midlertidige sanksjonsformer. Svadesji er selvets land (det frigjorte landet), eller forklart som selvstyrets (Svaraj) sjel.Mahatma Gandhi, Young India, 20 August 1919 Ikke samarbeid med undertrykkelse og urettferdighet er en intens protest mot både uvitende og uvillet deltagelse i bestialiteten som undertrykkelse og urettferdighet innebærer… Ikke samarbeid med ondskap er like mye en plikt som samarbeid med det gode.http://www.mkgandhi-sarvodaya.org/momgandhi/chap35.htm Prinsippet om ikke-samarbeid er altså ikke en passiv motstand, men et prinsipp i mobiliseringen av ikke-voldelige motstandskampanjer. Sivil ulydighet. Kreative aksjonsformer slik som Saltmarsjen Overtagelse av regjeringens funksjoner av hjemmestyre (Svaraj)http://www.mkgandhi-sarvodaya.org/momgandhi/chap65.htm Parallelt styre til regjering. Etablering av en ny/parallell offentlighet.
Tre grunnleggende prinsipper i Satyagraha
I. «Sat» – Som innebærer åpenhet, ærlighet og rettferdighet med skjønn: Sannhet miniatyr
Hver enkelts mening og tro representerer aspekter av sannheten For å se mer av sannheten er det nødvendig å dele sine erfaringer og sannheter i støttende samarbeid. Ovennevnte punkter forutsetter vilje til kommunikasjon og insistering på å få det til, som følgelig krever utvikling og foredling av relevante kommunikasjonsevner. Å bestemme seg for å komme til og erkjenne sannhet i så stor utstrekning som mulig betyr at man ikke har råd til å kategorisere hverken seg selv eller andre i generelle vendinger.
II. «Ahimsa» --- Å nekte å påføre andre vold, skade eller død.
Ahimsa ledes av bestemmelsen, insisteringen på kommunikasjon og meddelelsen av hver og ens bit av sannheten. Vold og truethet stenger kommunikasjonskanalene mellom folk, og alle vesener. Idéen om ahimsa, ikke-vold er framtredende i alle verdensreligionene, altså er det foreslått, om enn ikke praktisert, for alle mennesker som ideal. Ahimsa er et uttrykk for alle menneskers opptatthet av at egen og andres menneskelighet skal bli manifestert og respektert. For å praktisere ahimsa trenger vi lære å oppriktig elske våre fiender og motstandere.
III. «Tapasya» --- Villighet til selvoppofrelse.