miniatyr|Kunstig intelligens kan benyttes for å styre roboter, som eksempelvis ASIMO.
Kunstig intelligens (KI), eller artifisiell intelligens (AI), er en samlebetegnelse for dataprogrammer og teknologi som etterligner intelligens.
Kunstig intelligens (KI) betegner et bredt spekter av metoder, teorier og teknologier som gjør det mulig for maskiner å utføre oppgaver som tradisjonelt krever menneskelig tankevirksomhet og forståelse. Feltet omfatter både KI som bygger på begrep, eksplisitte regler og logiske representasjoner og statistisk, og på KI som bygger på datadrevne modeller og læring fra erfaring.
KI forstås i dag som et tverrfaglig domene som kombinerer informatikk, matematikk, lingvistikk, psykologi, nevrovitenskap, filosofi og ingeniørfag.
Når man spør samtalerobotene ChatGPT «Hva er kunstig intelligens?» får man følgende svar:Kunstig intelligens (KI) er et felt innen datavitenskap som fokuserer på utviklingen av systemer og programmer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer evner som læring, problemløsning, forståelse av naturlig språk, bilde- og taleforståelse, samt beslutningstaking. KI kan deles inn i to hovedkategorier: smal kunstig intelligens, som er utviklet for å utføre spesifikke oppgaver (for eksempel stemmegjenkjenning eller ansiktsgjenkjenning), og generell kunstig intelligens, som har potensialet til å utføre enhver intellektuell oppgave som et menneske kan. Smal KI er den mest utbredte formen i dag, mens generell KI fortsatt er et mål for fremtiden.
miniatyr|Eksempel på tekst fremført med KI-stemme KI kan generere tekst ved å analysere enorme mengder språk og lære mønstre i hvordan mennesker skriver. Derfor kan den lage alt fra korte meldinger til lange artikler, forklaringer og kreative tekster. KI kan oversette fordi den kjenner igjen betydningen av ord og setninger på mange språk, og kan gjenskape samme mening på et annet språk. KI kan gjøre tekst om til tale ved hjelp av syntetiske stemmer. Den analyserer teksten og uttaler ordene naturlig, nesten som en menneskelig oppleser.
I Norge ble «KI-generert» kåret av Språkrådet til årets nyord i 2023.
Begrepet Begrepet har vært en del av datateknologien siden 1950-årene, men det er særlig siden 2010-tallet at teknologien har fått stor utbredelse. Fagfeltet kunstig intelligens er tverrfaglig og har vokst fram med bidrag fra blant annet informatikk, matematikk, statistikk, psykologi, nevrologi og lingvistikk. Innen informatikken blir grenen kunstig intelligens definert som studiet og utviklingen av intelligente agenter, der en intelligent agent er et system som observerer sitt miljø og tar avgjørelser for å maksimere suksess i forhold til definerte mål. Dette er systemer og maskiner som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette kan inkludere læring, problemløsing, mønstergjenkjenning, språkforståelse, planlegging og beslutningstaking. Andreas Kaplan og Michael Haenlein definerer kunstig intelligens som «et systems evne til å korrekt tolke eksterne data, å lære av slike data, og å bruke denne kunnskapen til å oppnå spesifikke mål og oppgaver gjennom fleksibel tilpasning».
Muligheter og begrensninger Når man bruker kunstig intelligens er det viktig å være bevisst både muligheter og ikke minst begrensninger.
KI automatiserer rutineoppgaver, reduserer ensformig manuelt arbeid og øker effektivitet og presisjon. Analyse av store datamengder, oppdager mønstre mennesker ikke ser, gi bedre beslutningsgrunnlag, noe som brukes i helse, finans, forskning og sikkerhets arbeid. Forutsier etterspørsel, risiko, sykdomsutvikling, svindel og gir mer treffsikre modeller enn tradisjonell statistikk i mange tilfeller. Skreddersyr innhold, anbefalinger og tjenester. Generere tekst og svare på spørsmål.
Man må ha en kritisk vurdering av svar fordi KI kan gi feilaktig eller misvisende informasjon, selv om det høres troverdig ut. Sjekk fakta, spesielt ved viktige beslutninger innen helse, jus, økonomi eller politikk. Bruk kilder og referanser for å verifisere innhold. Man må tenke på personvern og datasikkerhet. Ikke del sensitive personopplysninger, passord, bankinfo eller helseopplysninger. Vær klar over at det du skriver kan bli brukt til å forbedre systemet, les personvernerklæringen nøye.
Man må forstå begrensningene. KI har ikke følelser, intensjoner eller bevissthet så den simulerer samtale og resonnering. Den kan ikke erstatte fagpersoner, selv om den gir råd eller forslag. Den har ikke tilgang til sanntidsdata med mindre den søker på nett. Vær oppmerksom på hvordan KI kan påvirke andre, for eksempel ved å spre desinformasjon eller manipulere meninger.
KI fungerer best som et verktøy for støtte og inspirasjon, ikke som eneste beslutningstaker. Bruk den til å utforske ideer, få forslag, lære noe nytt, men med et våkent blikk.
Risikoer og ulemper miniatyr|Donald Trump publiserte i april 2026 et KI‑generert bilde på sin plattform Truth Social som viste ham i en Jesus‑lignende positur, med lysende hender og omgitt av personer som så ut til å motta helbredelse. Dette propaganda-bilde skapte kraftige reaksjoner, også blant hans egne støttespillere. Bildet ble slettet etter rundt 13 timer.
Feilinformasjon, fordommer, sensur og propaganda Bruken av KI har mange fordeler, men det kommer også med noen risikoer som det er viktig å være oppmerksom på. Noen av de største farene er feilinformasjon hvor KI kan brukes til å generere falske nyheter, deepfakes og annen desinformasjon som kan manipulere mennesker eller destabilisere samfunn. Hvis KI-systemer trenes på skjev eller urettferdig data, kan de reprodusere eller forsterke fordommer, noe som kan føre til diskriminering i beslutninger som rekruttering, lån eller straffeutmåling. KI-systemer som håndterer sensitive data, kan utgjøre en trussel mot personvernet og datasikkerheten hvis de ikke er tilstrekkelig sikret. Når KI blir mer kompleks, kan det bli vanskelig for mennesker å forstå beslutningene som tas, noe som kan skape mistillit eller feilhåndtering.
Fordi KI er kompleks er det svært vanskelig å oppdage sensur eller politisk propaganda som er trent inn i systemet. Sensur vil være usynlig, så ingen vet hvilken informasjon som undertrykkes av modellen. KI-modellen kan brukes til å skrive om historien eller å støtte staters eller selskapers oppfatning av historien. KI har vært brukt til å påvirke velgere via sosiale medier i Taiwan og USA, og KI-generert propaganda korrekturlest av mennesker viste seg i en studie i 2024 å være mer effektiv en menneskeskapt propaganda.
Sosiale utfordringer Automatisering drevet av KI kan føre til at enkelte typer jobber forsvinner, noe som kan skape økonomiske og sosiale utfordringer. Automatisering av samfunnet vil kunne redusere antall arbeidsplasser for arbeidere, særlig de med lite utdanning, og vil kunne skape større forskjeller mellom de som klarer å ta i bruk KI og de som erstattes av den. KI er også en utfordring for utdanningssystemet og offentlige institusjoner.
Et etisk dilemma er hvordan KI skal brukes, og hvem som skal ha kontroll, det reiser mange etiske spørsmål, eksempler er autonome våpen og overvåkningsteknologier. FN har laget regler for autonome kjøretøy, og EU har vedtatt EU-forordningen om kunstig intelligens som har regler for hvordan KI kan brukes innen overvåking, utdanning, av arbeidsgivere, offentlig tjenester, politiarbeid, innvandring og demokratiske prosesser.
Energiforbruk Bruken av KI, og især opptreningen av KI-modeller, krever store mengder energi; dette har stadig oftere blitt påpekt som et stort problem i et bærekraftsperspektiv.
I 2023 brukte Chat-GPT omtrent en GWh og 50 millioner liter vann til kjøling. Globalt brukte datasentre ca 400 TWh. Universitetet i Agder fant i 2025 ut at å kjøre en KI i ca 1min krevde ca 1W, og professor Morten Goodwin mener at teknologien har fått et ufortjent dårlig rykte.
EU-forordningen om kunstig intelligens EU-forordningen om kunstig intelligens ble foreslått av Europakommisjonen i 2021 og trådte i kraft i 2024. Den har som mål å innføre et felles regelverk og et juridisk regelverk for kunstig intelligens. Forordningen deler KI inn etter risiko og gjelder for KI med høy og medium risiko, mens KI med uakseptabel risiko forbys og KI med svært liten risiko ikke reguleres. Hovedansvaret ligger hos de som markedsfører KI'en men brukere av KI anses som profesjonelle med delansvar og ikke som sluttbrukere av et produkt.
Forordningen lister opp en rekke bruksområder for KI som ulovlige, som å manipulere beslutningstakere, utnytte sårbare mennesker, sosial klassifisering, å lage profiler med den hensikt å vurdere risiko for fremtidig kriminalitet, gjennomgang av bildedatabaser uten konkrete mistanker, til å manipulere følelser i et arbeidsmiljø eller i en undervisningssituasjon eller til sanntids biometri (RBI) for å identifisere personer på offentlige steder, med mindre noe kriminelt har skjedd eller ventes å skje.
I mars 2025 ga den norske regjeringen det statlige organet Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) ansvaret for å koordinere implementeringen av EU-forordningen om KI i Norge; NKOM opplyste i den forbindelse at norske lovbestemmelser som korresponderer med EU-forordningen trolig ville tre i kraft i 2026. I mai 2025 fremla den norske regjeringen et forslag til revidert nasjonalbudsjett som omfattet en økt bevilgning til NKOM i tilknytning til den nye oppgaven.
Historikk Science fiction Opprinnelig stammer begrepet «kunstig intelligens» fra science fiction. I 1872 utga den britiske forfatteren Samuel Butler fremtidsromanen Erewhon, der delen The man and the machine tar for seg tanken om at maskiner vil bli en forlengelse av mennesket, som et ekstra lem som øker effektiviteten. Samtidig vil menneskene reduseres til et vedheng til maskinene de selv har bygd, som har utviklet seg til en helt overlegen maskinrase. Med få unntak handler det om roboter, menneskelignende mekaniske kropper, med tilnærmet menneskelig personlighet.
Etter fullførelsen av ENIAC (verdens første datamaskin med generelle bruksmuligheter) i 1942 oppstod det en ny retning innen genren, hvor kunstig intelligens befant seg i upersonlige og ubevegelige maskiner. Ettersom ENIAC var enormt stor, fremstod de moderne datamaskinene i sci-fi i starten enda mer massive og kolossale, noen i form og utstrekning som digre bygninger, og menneskene rundt som bittesmå maur. Da maskinene i virkelighetens verden ble stadig mindre og raskere, tilpasset film og litteratur seg dette, og man gikk mer eller mindre bort fra de overdimensjonerte konstruksjonene.
Utvikling I 1943 lanserte Warren McCullock og Walter Pitts ideen om en kunstig hjernecelle som de kalte et «perseptron», en logisk port som kunne behandle inngående signaler slik en hjernecelle gjør. Arbeidet deres bygget på Alan Turings tanker i On Computable Numbers.
Matematikeren Alan Turings vitenskapelige artikkel fra 1950 Computing Machinery and Intelligence krystalliserte ideen om KI, og stilte spørsmålet: «Kan maskiner tenke?» Han beskrev en test for å sjekke om en maskin kan utøve intelligent adferd. Testen avgjør om det er muligheter for å utføre en menneskelignende samtale, men det var først senere at testen fikk navn etter ham, Turingtest. Dette, sammen med samtidige oppdagelser innen nevrologi, informasjonsteori og kybernetikk, inspirerte en liten gruppe forskere til å begynne seriøst å vurdere muligheten for å bygge en elektronisk hjerne.