thumb|right|Ilatrappen sett fra Uelands gate. thumb|right|Waldemar Thranes gate 40. thumb|right|Evald Ryghs plass. thumb|right|Iladalen park sett mot nord, med Iladalen kirke. Ila er et strøk i indre by i Oslo, mellom Grünerløkka/Akerselva, Sagene og St. Hanshaugen, med en befolkning på drøyt 10 000, dominert av aldersgruppen 20–39 år. Sentralt på Ila ligger Alexander Kiellands plass, der butikker og spisesteder er konsentrert. Grensen mellom østkanten og vestkanten går gjennom strøket.
Navnet skyldes en ile (et oppkomme, vannkilde) som ga navn til Iladalen. «Ihla» eller «Ilaløkken» var en løkke i bymarken, med løkkebygning nord for Colletts gate, omtrent ved krysset ved Diriks gate. Løkken strakte seg langs begge sider av dagens Colletts gate og hele Iladalen fra Klokkergata og ned til omtrent midt på Alexander Kiellands plass. Kommunen kjøpte Ilaløkken sent på 1890-tallet, og navnet brukes i dag om et større område enn løkken dekket i 1917.Amund Helland: Topografisk-statstisk beskrivelse over Kristiania. Oslo, Aschehoug, 1917, bind I, s. 159 Ila kom først i bruk som strøksnavn i mellomkrigstiden med utbyggingen av Ilaløkken.Knut Kjeldstadli: Den delte byen. Oslo bys historie, bind 4. Oslo, Cappelen 1990, s. 28 Frem til cirka 1850 og sannsynligvis lenger ble strøket helt ned til Nedre Foss regnet som en del av Sagene, med unntak av skråningen mot St. Hanshaugen.Jan Eivind Myhre: «Industristedet Sagene – en historisk skisse». I St. Hallvard 4/1978 s. 149
Ila er bygget ut bymessig i etapper, som gjør at man her kan se mye av Oslos nyere historie: murbyen (1870–1900) med enkeltstående leiegårder i rette kvartaler: slike finnes i klynger flere steder i strøket. jugendstilen i årene etter 1900: tre bygårder i Fougstads gate, og store offentlige bygg rundt første verdenskrig: Ila pensjonat og Ila skole. byplanlegging og kommunale boligprosjekter i mellomkrigstiden: Ilakomplekset med Ilatrappen i nyklassisistisk stil (1924–30), og Colletts gate og Uelands gate som brede, grønne hovedgater bygget for biltrafikk. funksjonalismen på 1930- og 40-tallet: Iladalen med Iladalen park (1930–48) og enkeltstående gårder fortetningen i indre by på 1990- og 2000-tallet: flere boligbygg.
Strøket har, tross sin tetthet, godt med grønne lunger: tre parker og grense mot Akerselva og St. Hanshaugen.
Størrelse og grenser, plassering i byen Ila er cirka 1 300 meter langt nord-syd og 700 meter bredt øst-vest. Den sydligste enden ligger cirka 1 300 meter fra Karl Johans gate. Fra Alexander Kiellands plass er det cirka 500 meter til St. Hanshaugen og cirka 700 meter til Birkelunden på Grünerløkka. Strøket ligger i indre by, den tettbygde ringen rundt sentrum med overvekt av boliger.
Ila er avgrenset av Bjerregaards gate og Kuba i syd. Bergstien og Hermann Foss' gate (også bebyggelsen nord for gaten hører til Ila) i vest. Colletts gate (også bebyggelsen nord for gaten regnes til Ila) og Griffenfeldts gate (ring 2) i nord, og Maridalsveien (nord for Alexander Kiellands plass) og Akerselva (sør for Sannerbrua) i øst. Grensen mot syd og mot Maridalsveien eller Vøyensvingen vil det være ulike meninger om.
Nabostrøkene er St. Hanshaugen i vest, Gamle Aker og Vulkan-området i syd, Grünerløkka i øst, Sagene i øst og nord, og Lovisenberg i nord.
I Iladalen og langs Schultzehaugen<Ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Schultzehaugen «Schultzehaugen», Oslo byleksikon]</ref> går Ilabekken (tidligere Akersbekken) i rør.
Strøkets fire deler, befolkning Strøket deles i fire deler av hovedgatene Waldemar Thranes gate (øst-vest) og Uelands gate (nord-syd). Uelands gate regnes som grensen mellom østkanten og vestkanten. Der de to krysser ligger Alexander Kiellands plass, som også er en park.
Den nordvestlige delen av strøket ligger i den til dels bratte bakken ned fra parken St. Hanshaugen. Her er det rolige boliggater. Ila skole er et landemerke og det er utsikt mot hele indre øst og Ekeberg fra gatene omkring. Gatene her er Bergstien, Brandts gate, Colletts gate, Diriks gate, Elias Blix' gate, Evald Ryghs gate, Fougstads gate og Herman Foss' gate. Evald Ryghs plass med park ligger midt i denne delen av strøket. Her bodde ca. 3 100 mennesker i 2013.
Iladalen i nordøst er et skålformet landskap med Iladalen park som midtpunkt. Gatene her er Claus Riis’ gate, Kingos gate, Klokkergata, Søren Jaabæks gate og Vøyensvingen. Her bodde ca. 2 650 mennesker i 2013.
Den sydvestlige delen av strøket er gatene Waldemar Thranes gate, Bjerregaards gate og Casparis gate. Terrenget skråner ned mot Uelands gate. Her er det tette kvartaler med boliger og service på gateplan, langt mer gateliv enn i den nordlige delen, og en befolkning på ca. 3 000 i 2013.
I den sydøstlige delen ligger haugen Schultzehaugen og skrånende terreng langs Akerselva. Gatene her er Maridalsveien, Hauchs gate og Darres gate. Her finnes Waldemars hage og Arkitektur- og designhøgskolen, og en befolkning på 1 650 i 2013.
Strøket vest for Uelands gate hører til bydel St. Hanshaugen, øst for Uelands gate og sør for Waldemar Thranes gate til bydel Grünerløkka, mens den nordøstlige delen av Iladalen hører til bydel Sagene.
Befolkningen var i 1991 6 841, i 2000 7 097 og i 2013 10 415, som utgjør 4 prosent økning i årene 1991–2000, og 47 prosent økning 2000–13.Statistikk om folkemengden i Oslo 2013 , se TAB:02:05. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Disse rodene er tatt med: bydel Sagene: rodene 1404 og 1405, bydel St. Hanshaugen: rode 1303, 1304, 1401, 1402 og 1403, bydel Grünerløkka: rode 1305 (i tillegg kommer studenter som er folkeregistrert i andre kommuner) (besøkt 3. februar 2014)
Befolkningen er ung med lav andel over 40 år, og få skolebarn og tenåringer, mens andelen i aldersgruppen 20–39 år er meget høy. Denne alderssammensetningen skiller seg sterkt fra gjennomsnittet for Oslo og resten av landet, med få skolebarn, tenåringer og eldre, og svært mange mellom 20 og 40 år. Liknende alderssammensetning finnes også i mange andre strøk i indre by. Av rodene i strøket er det rode 1304 (Uelands gate / Casparis gate / Waldemar Thranes gate) som i 2013 hadde høyest andel i aldersklassen 20–39, med 72,5%. + Aldersklasse Ila 2004 Ila 2013 Oslo 2013 Norge 2013 0–5 år 5,7 % 6,6 % 8,3 % 7,4 % 6–12 år 3,2 % 3,1 % 7,1 % 8,4 % 13–19 år 2,6 % 2,5 % 6,4 % 8,9 % 20–39 år 56,2 % 61,4 % 36,7 % 26,7 % 40–66 år 22,9 % 20,9 % 31,2 % 35,1 % 67 og over 9,5 % 5,4 % 10,2 % 13,3 %
Næringsliv, service, transport Ila har ingen store bedrifter. Store arbeidsplasser er St. Hanshaugen omsorgssenter i Colletts gate og Kingos gate bo- og rehabiliteringssenter.Oslosykehjemmene. Sykehjemsetatens hjemmeside (besøkt 20. juni 2011) Servicetilbudet er konsentrert rundt Kiellands plass og preget av ung befolkning med 10–15 spisesteder (mange med uteservering), like mange muligheter for hurtigmat, treningssentre, noen små spesialforretninger og to kjøpesentre. Kiellands plass er trafikknutepunkt med bussruter i fire retninger med hyppige avganger og cirka 4 800 på- og omstigende busspassasjerer per dag. thumb|right|Akersbekken og strøket, 1860. thumb|right|Trappen i Brandts gate der Iversløkken hoppbakke lå. Historie og arkitektur Før 1900 Maridalsveien har siden middelalderen gått fra byen til Sagene og Maridalen. Strøket hørte til bymarken Christian IV ga byborgerne i 1629, med unntak av Schultzehaugen.
Gården Schultzehaugen hørte i middelalderen til Nonneseter kloster, og ble en gang mellom 1668 og 1767 delt i to: Øvre, med hovedbygning og bestyrerbolig fra ca. 1860 bevart, i haven i Maridalsveien 33 mot elva. Nedre, som lå der Arkitektur- og designhøgskolen ligger i dag. Haugen har navn etter trelasthandler Jens Schulz (død 1805), som kjøpte Nedre Schultzehaugen i 1767.
Under Schultzehaugen ble det en gang før 1850 startet tre teglverker: Øvreverket, Mellomverket og Nedreverket. Gården hadde vannrett til Akerselva, og denne ble brukt til kraft til teglverkene. De tre verkene ble drevet frem til leiren tok slutt på 1890-tallet.Hallgrim Thoresen: En rundtur ved Sagene. Oslo, Selskabet for Oslo Byes Vel, 1962, s. 12.
Ila hørte til Aker herred inntil 1859. Da ble strøket innlemmet i Christiania by, sammen med hele bymarken.
De første landsrenn i hopp ble fra 1868 holdt i Premiebakken på daværende Iversløkken. Rennene regnes som den moderne konkurransehoppsportens vugge. Hoppet lå omtrent ved toppen av trappen i dagens Brandts gate.Aftenposten 7. februar 2007, og Jakob Vaage og Tom Kristensen: Holmenkollen : historien og resultatene. De Norske Bokklubbene, 1992 Vinteren 1869 var snøfri i hovedstaden, og det ble derfor ingen skirenn i byen. Året etter fikk skiløperen Sondre Ouversen Norheim fra Telemark endelig lokket sin venn Olav Torgrimsen Reinstaul med muligheten for en pengepremie, om han slo følge de 190 km til skirennet i Iversløkken. I februar 1870 startet de hjemmefra, bare for å få vite ved ankomst at rennet var avlyst grunnet snømangel. De to fant likevel en bakke i Vestre Aker – senere kjent som Husebybakken – der det lå nok snø til at de kunne trene litt. Senere skrapte de sammen nok snø på Iversløkken til å kunne utføre «nogle rend på førstkommende søndag kl. 9 1/2 formiddag fra husene på Eugenia Stiftelses Løkke. (Egentlig kalt «Breidablik løkke».«Breidablik», Oslo byleksikon]</ref>) Bedste udsikt til banen fra Akers kirke. Bøsser vil blive sendt til erlæggelse af frivillig entré.» Slik de fikk både publikum og penger.
I nordenden av dagens Iladalen park lå Nords isdammer, der det ble skåret isblokker for salg i byen og eksport. Martin Edvard Nord var bestyrer på Nedre Vøyen kornmølleNedre Vøyen fra 1847, startet i 1859 skjæring av is i Akerselva, som ble oppbevart i en egen ismagasinbygning i Maridalsveien. Fra 1868 leiet han Iladalen og anla kunstige dammer med vann fra Akersbekken. Iskasser og isskap ble produsert i en bygning syd for dammen. Han startet også mineralvannsfabrikk i Maridalsveien 82. Midt i 1880-årene demmet Nord opp nedre del av Iladalen, nesten ned til Waldemar Thranes gate, der han anla skøytebane om vinteren, kalt «Nordishavet»,<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Nords_isdammer «Nords isdammer», Oslo byleksikon med kunstig belysning om kveldene. Banen lønte seg ikke og ble lagt ned etter noen år, men isproduksjonen fortsatte til cirka 1930.St. Hallvard, 4/1978 s. 161
Der Alexander Kiellands plass ligger, lå et steinhuggeri fra slutten av 1800-tallet, og i nedkant av plassen et teglverk. Plassen ble kalt Steinløkka.[https://oslobyleksikon.no/side/Alexander_Kiellands_plass «Alexander Kiellands plass», Oslo byleksikon]</ref>
På 1890-tallet ble det bygget leiegårder i det som var regulert som tette kvartaler langs Waldemar Thranes gate, Bjerregaards gate, Darres gate og Kingos gate, men krakket i 1899 førte her, som mange andre steder i byen, til at kvartalene ble stående med ubygde tomter utover på 1900-tallet. Ila fikk derfor ikke noen fullstendig bebyggelse av det som kalles murbyen. Så sent som på 1890-tallet var området der nedre del av Uelands gate i dag går og Iladalen en eng, gul av åkersennep på forsommeren. Også i Iladalen var det hager og eng i skråningen der Vøyensvingen ligger i dag.Hallgrim Thoresen. En rundtur på Sagene. Oslo, Oslo Byes Vel, 1962, side 12 og 24
I 1890-årene ble Waldemar Thranes gate anlagt øst for Uelands gate. Akersbekken/Ilabekken ble lagt i rør cirka 1880 fra Alexander Kiellands plass og syd til utløpet i Akerselva.
1900-tallet thumb|right|Kart over Ila (dagens utstrekning), 1917. Fra Helland, 1917. right|thumb|Ila pensjonat. thumb|right|Ilakomplekset sett fra Tøyenparken. Ila skole er den gule bygningen til venstre i bildet. thumb|right|Colletts gate, sett fra krysset ved Diriks gate. thumb|right|Iladalen park, sett mot syd.