Tore Snefjellå (født 14. juli 1922 i Mo i Rana, død 25. september 2000Bjørn Egge: Tore Snefjellå (nekrolog). Aftenposten 19. oktober 2000, s. 21.) var en norsk SIS-agent under andre verdenskrig.
Etter Ildgrubaffæren tok han seg over grensen til Sverige sammen med Arne Pedersen, og reiste til Storbritannia. Sammen med den eldre broren Ole Snefjellå drev han stasjonen «Frey I og II» på Gurskøya fra april 1944. I slutten av januar 1945 hadde okkupasjonsmakten peilet inn senderen, Wehrmacht ville ikke aksjonere mot «Frey» fordi de mente dette var Gestapos ansvar. Før Gestapo aksjonerte ble brødrene evakuert av KNM «Vigra» 24. januar. Gestapo fant sporene etter «Frey» og mennene i Oksavika ble torturert og sendt til Falstad fangeleir. Snefjellå ble deretter XU-agent og ble 25. april 1945 sluppet i fallskjerm ved Vaksdal sammen med Johan Viken. Fra Bergen rapporterte han om tyske aktiviteter på land og til sjøs.Christensen, Dag (1988). En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen. Oslo: Damm. ISBN 8259005085.
Da kong Haakon var i Mo i Rana i 1946 takket han personlig brødrene Snefjellå for deres innsats. Tore Snefjellå ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og den britiske Distinguished Service Cross. Han arbeidet etter krigen i etterretningstjenesten, etter å ha vært i utenriksfart som telegrafist.Isungset, Odd: Verkebyllen. Om menneskeskjebner og kald krig. Oslo: Tiden, 1995.
Han giftet seg i 1957 med Kirsti Opsvik fra Stranda.
Referanser
Kategori:Secret Intelligence Service (SIS) agenter i Norge Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren Kategori:Distinguished Service Cross Kategori:Personer fra Rana kommune