thumb|upright=1.1|Fra innsiden av et gjeldsfengsel i 1800-tallets Storbritannia. Gjeldsfengsel«gjeldsfengsel», NAOB var et fengsel for mennesker som ikke klarte å betale gjelda si; slike fengsler var vanlige i den vestlige verden inntil midten av 1800-tallet. Gjeldsfengsel var en vanlig måte å håndtere ubetalt gjeld i mange land i Vest-Europa og Amerika, tidvis i form av låste arbeidshus.Cory, Lucinda (2000): «A Historical Perspective on Bankruptcy» (PDF), On the Docket, 2(2), U.S. Bankruptcy Court, District of Rhode Island, Arkivert fra origianlen (PDF) 28. februar 2008
Den som ikke kunne betale en rettsbestemt bot, ble sittende i disse fengslene inntil de hadde nedbetalt gjelden sin med arbeid eller skaffet midler til å betale den. Inntekt fra deres arbeid gikk til å dekke kostnadene ved fengslingen og deres påløpte gjeld. Økende tilgang og mildhet i konkurslover gjorde fengselsstraff for gjeld foreldet, og ordningen er avskaffet i det meste av verden.Hager, Eli (24. februar 2015): Debtors' Prisons, Then and Now: FAQ (PDF), Department of Justice (.gov) Graden av frihet fangene hadde i gjeldsfengsler, varierte. Om en fange hadde tilgang til litt penger, kunne han kjøpe seg enkelte goder. Noen steder var det lov å gjøre forretninger i fengsel, og ha besøkende over flere timer.
I praksis fungerte gjeldsfengsel som et pressmiddel for å tvinge en som var dømt for å skylde penger, til å gjøre opp for seg. Trusselen om gjeldsfengsel var i seg selv et sterkt pressmiddel på skyldneren og hans kausjonister. For en debitor som var dømt til å betale sin gjeld, kunne gjeldsfengsel også virke som straff.
Faren til den engelske forfatteren Charles Dickens satt i gjeldsfengsel, og Dickens både skildret og kjempet mot denne fengselsstraffen i sine tekster.Andrews, Arlene B. (October 2012): «Charles Dickens, Social Worker in His Time», Social Work 57 (4): 297–307. PMID 23285830. doi:10.1093/sw/sws010. Den kjente engelske tyven Jonathan Wild begynte sin karriere fra et slikt fengsel.
Norge Norske gjeldsfengsler ble formelt avskaffet formelt avskaffet eller sterkt begrenset ved lov 3. juni 1874; men fortsatt er «subsidiær fengselsstraff for bot» en realitet for den som ikke kan gjøre opp for seg med penger. Samfunnsstraff er likevel et alternativ til bot eller fengsel.
Bøter fra straffedømte gikk i Norge ofte til kommunens fattigkasse. F.eks. gikk fattigkassen i Sør-Audnedal (den gang «Søndre Undal») i januar 1872 en liste fra sorenskriveren i Mandal over fem straffedømte som skulle bidra til fattigkassen. Tre av dem var bøtelagt med 15 speciedaler for ulovlig salg av brennevin, mens én slapp med 3 speciedaler for «overfall på sakesløs person». En femte person var bøtelagt med hele 30 speciedaler for ulovlig skjenking av både vin og brennevin; hennes bot ble fordelt likt mellom fattigkasse og «lensmann Syrdals bo». Men typisk for tiden kunne tre av brennevinsselgerne ikke betale boten sin. I stedet gjorde de opp for seg i «fengsel på vann og brød». Da kom det ingenting fra dem til fattigkassen.«Penger til fattigkassa», jubileumsbok for IKAVA, 2010
Referanser
Eksterne lenker * «Gjeldsfengsel for de fattige», av Eirin Eikefjord 27. februar 2019 i Bergens Tidende
Kategori:Frihetsberøvelse Kategori:Rettshistorie Kategori:Namsmyndigheter