Stad skipstunnel er en planlagt kanal og tunnel for skip som ifølge planen skal gå gjennom Stad-halvøya ved Selje i Stad kommune, Vestland fylke, Norge. Målet er å unngå faren ved å gå rundt Stad, Stadhavet, i dårlig vær. Grunnt vann og bratte fjellsider skaper vanskelige bølgeforhold nær kysten; det er særlig en strekning på 4 nautiske mil som er utrygg for små fartøy. Store fartøy som følger en ytre seilingsled er lite berørt.Kvalheim, E. V. (2015). Kan man stole på samfunnsøkonomiske analyser? En gjennomgang av elleve analyser av prosjektet Stad skipstunnel. Concept Arbeidsrapport. Prosjektet, ledet av Kystverket, har som mål å øke sikkerheten og fremkommeligheten for sjøtrafikk langs den værutsatte strekningen Stadhavet, et område kjent for sterke vinder, høye bølger og farlige strømforhold. Dersom tunnelen blir realisert, vil den bli verdens første fullskala skipstunnel og ville ha koblet Moldefjorden i vest med Vanylvsfjorden i øst via en 1,7 kilometer lang passasje gjennom halvøyas smaleste punkt.
Byggestart var planlagt for 2026, med anslått byggetid på 5 år. I 2023 ble kostnadene anslått til over 7 milliarder kroner, mens Stortingets opprinnelige vedtak i 2021 hadde en ramme på 5 milliarder. I 2018 ble den samfunnsøkonomiske lønnsomheten vurdert med utgangspunkt i en investering på 3,8 milliarder kroner. Atkins Norge og Oslo Economics anslo da at hver passering gjennom tunnelen reelt ville koste 26.000 kroner og at samfunnsnytten ville være negativ. thumb|Planlagt trase for Stad skipstunnel
I august 2025 ble det bestemt at saken måtte sendes tilbake til Stortinget for ny behandling, etter at det kom fram at kostnadene ville bli høyere enn tidligere vedtatte rammer. I oktober 2025 ble det kjent at Jonas Gahr Støres regjering avsluttet arbeidet med skipstunnelen grunnet kostnadsoverskridelser. Kostnadsoverslaget var da på 9,4 milliarder kroner. Et flertall på Stortinget bestemte kort tid etter at utredninger og forhandlinger om pris likevel skulle fortsette.
Bakgrunn miniatyr|alt=Tegning av snitt av tunnel gjennom fjell|Stad skipstunnel blir 1,7 km lang, 49 meter høy og 36 meter bred. Stadlandet er en av de mest værutsatte halvøyene i Norge, uten noen skjærgård som tar av for havet utenfor. Dette er en del av skipsleden langs norskekysten som er blitt ansett for farlig.«Losane på Stad» nrk.no fylkesleksikon Hovedgrunnen til å bygge en slik tunnel er sikkerhet og framkommelighet.«Verdens første skipstunnel» , Sunnmørsposten, 21. mars 2013Konseptvalgutredning Stad skipstunnel Kystverket 20. desember 2010 Den såkalte konseptvalgutredningen fra fagmiljøet i Kystverket gikk i 2010 imot bygging av skipstunnel ved Stad. I 2013 ble prosjektet tatt inn i Nasjonal transportplan. I dette forslaget var det tenkt at byggingen skulle kunne starte i 2018.
To alternativer To alternative traséer ble foreslått, den korteste på rundt meter fra Eide i Moldefjorden under Mannseidet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden, og slik gjennom det trangeste stedet av Stadlandet.«Stad skipstunnel» nrk.no fylkesleksikon Et noe lengre alternativ har vært fra Skårbø til Fløde midtveis på Stadlandet.«Vil droppe Stad-tunnel» Teknisk Ukeblad 2. mars 2012
Etter at Kystverket leverte en utredning om konseptvalg i november 2007Stad skipstunnel, St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, kap 10 ble alternativet mellom Eide og Kjødepollen valgt.https://www.regjeringen.no/contentassets/3c03bde7f16c4246adcc9b57ca451172/ks2_stad_skipstunnel.pdfhttps://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/
Planlagt utforming av tunnelen miniatyr|Slik vil Stad skipstunnel etter all sannsynlighet se ut, om den blir bygget Tunnelen var planlagt å bli 1,7 km lang og få en høyde mellom tak og bunn på 49 meter og en bredde mellom veggene på 36 meter.NRK Vestland 15. juni 2020: Blei lova skipstunnel – no skal den vurderast på nytt: – Dei held oss for narr På lavvann vil sjødybden ha vært tolv meter.
Det ble beregnet at det ville ha blitt tatt ut rundt 3 millioner kubikkmeter med fastfjell, som tilsvarer rundt 5,4 millioner kubikkmeter med sprengt masse.
Skipstunnelen ble tidlig planlagt for fartøyer opptil bruttotonn. I senere utredninger inngikk i tillegg en løsning der skip på størrelse med hurtigrutefartøyet MS «Midnatsol» (overkant av bruttotonn), ville kunne ha benyttet tunnelen.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet De videre utredningene i henhold til stortingsmelding fra 2008-2009 skulle belyse de ulike dimensjonenes samfunnsøkonomiske virkninger, samt nautiske spørsmål knyttet til dette. Selskapet bak Hurtigruteskipene varslet i 2018 at de ikke kom til å bruke skipstunnelen, begrunnet med pris, manglende turistappell, og risiko for brann. Tunnelen var opprinnelig tenkt helt eller delvis finansiert med bompenger. Begrunnelsen for tunnelen har over tid vektlagt ulike forhold blant annet sikkerhet, sysselsetting, bosetting, næringsutvikling og økt sjøtransport. Et argument har vært å legge til rette for hurtigbåt mellom Ålesund og Bergen, men trafikkgrunnlaget for hurtigbåt er usikkert. Det er uklart om tunnelen vil være nyttig for store skip som Hurtigruten fordi disse kan gå langt til havs og fordi tunnelen kan være en omvei med risiko på grunn av trangt og trafikkert farvann. Sikkerheten til sjøs er generelt bedret med bedre båter, bedre vær- og bølgevarsel og båter som går lenger fra land. Den samfunnsøkonomiske nytten går ned når kysttransporten får mindre betydning.
En studie ved NTNU undersøkte totalt 11 konsulentrapporter om Stad skipstunnel. Studien viste at konklusjoner i konsulentrapportene var tett koblet til hvem som hadde bestilt rapporten. Mens utredninger bestilt av antatt nøytral instans (staten) kom frem til negativ netto nåverdi, kom utredninger koblet til prosjektet (blant annet private lobbyister, kommuner og fylkeskommuner) til positivt resultat. Etterhvert som planene omfattet en stadig større tunnel har anslagene over nytte økt fordi større båter har mulighet til å bruke tunnelen.
Anleggskostnader Prisen ble i 2021 oppgitt å bli 3,4 milliarder kroner, med ferdigstillelse i 2026. Byggestart er avhengig av nytt vedtak. Høsten 2023 ble prisen for tunnelen anslått til 5,1 milliarder norske kroner.
Det første initiativet kom fra Selje kommune på 1980-tallet og kostnadene ble da anslått til 90 millioner kroner. På 1990-tallet ble prosjektet støttet av de berørte fylkeskommunene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Tunnelen var da tenkt for båter opp til 600 bruttotonn, omtrent som en vanlig fiskeskøyte. Senere ble planen utvidet til skip på størrelse med Hurtigruten. Kostnadsanslag i 2001 var basert på båter opp til 5000 bruttotonn. Konseptvalgutredning i 2012 anslo kostnadene til 2,3 milliarder kroner; mye av kostnadsøkning fra tidligere planer skyldes at den planlagte tunnelen ble utvidet fra å romme fiskebåter og hurtigbåter til å omfatte Hurtigruten. I oktober 2025 ble det kjent at Jonas Gahr Støres regjering avsluttet arbeidet med skipstunnelen grunnet kostnadsoverskridelser. Kostnadsoverslaget var da på 9,4 milliarder kroner.
Historikk Historien om en skipstunnel gjennom Stadlandet går langt tilbake i tiden. I vikingtiden dro de sjøfarende båtene sine over Dragseidet på Stadlandet istedenfor å seile rundt.
I 1874 ble ideen om en skipstunnel gjennom Stadlandet lansert i en artikkel i Nordre Bergenhus Amtstidende. Omtrent på samme tid ble også forslag om å heise båtene opp på en jernbaneløsning over Stadlandet lansert, noe som ble beregnet til å være bare halve prisen av en tunnel hvor båtene seilte selv.
Skipstunnel ble utredet fra 1990-årene.
2010 I 2010 gikk den såkalte konseptvalgutredningen fra Kystverket imot bygging av skipstunnel ved Stad.«Ut fra en helhetsvurdering kan ikke Utreder se at de ikke-prissatte konsekvensene kan oppveie den vesentlige negative forventede netto nytten i de prissatte konsekvensene. Analysen indikerer derfor at det ikke bør bygges skipstunnel ved Stad», fra Konseptvalgutredning Stad skipstunnel, side 1
2013 I 2013 ble prosjektet tatt inn i Nasjonal transportplan.«1 milliard til skipstunnel ved Stad» , Teknisk Ukeblad/NTB 21. mars 2013 I dette forslaget er det tenkt at byggingen skal kunne starte i 2018. Prisen var forventet å bli 2,1 milliarder,Artikkel-liste et anslag som ble økt til 2,7 milliarder i 2017.
2017 KS2-kvalitetssikringen ble bestilt av Stortinget i september i 2017, dette er den siste kvalitetssikringen. Byggingen av tunnelen var på det tidspunktet ventet å starte i 2019. Kvalitetssikringen ble ferdigstilt 16. mai 2018 og konkluderte med at skipstunnelen ville ha en negativ nytteverdi på 3,1 milliarder kroner, som betyr et tap på kroner for hvert av de 10–12 fartøyene som passerer skipstunnelen per dag i 40 år,Kvalitetssikring (KS 2) av Stad skipstunnel, Statens prosjektmodell, Rapport nummer D055b, Atkins og Oslo Economics, 16. mai 2008 noe som var en minking av nytten fra tidligere utredninger.
2018 I Nasjonal transportplan 2018–2029 ble Stad skipstunnel innlemmet med en ramme lik kostnadsoverslaget på 2,7 milliarder, 1,5 milliarder kroner lå inne i første del av NTP – for perioden 2018 til 2023.https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/
2019 November 2019 ble regjeringspartiene enige om å bevilge 5 millioner kroner på Statsbudsjettet 2020 til å sikre framdriften i videre planlegging av tunnelen. Dette gjorde det mulig med byggestart i 2021, og ferdigstillelse i 2025.https://www.nrk.no/sognogfjordane/kystverket_-stad-skipstunnel-kan-vere-klar-i-2025-1.14592247https://www.nrk.no/sognogfjordane/no-kjem-det-fem-millionar-til-stad-skipstunnel-1.14778732
2020 I oktober 2020 ble det klart at det i Statsbudsjettet for 2021 ikke ble bevilget penger til byggestart for det kommende året.https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgLoB0/ikkje-ei-krone-til-stad-skipstunnel-fraa-regjeringa-det-er-ikkje-pen I november 2020 meldte Fremskrittspartiet at de la inn 75 millioner kroner til skipstunnelen i sitt alternative statsbudsjett, og ønsket å forhandle frem byggestart i 2021 i budsjettforhandlingene.https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/aweljA/politikken-direkte?pinnedEntry=157180https://www.nrk.no/mr/stad-skipstunnel-1.13591778
I desember 2020 ble det bekreftet at forhandlingene for statsbudsjettet 2021 hadde ført frem, og det ble avsatt 75 millioner kroner til byggestart for Stad skipstunnel i 2021.https://www.nrk.no/vestland/frp-sikrar-byggestart-for-stad-skipstunnel-1.15269111https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgMvQA/kystfolket-jubler-blir-oppstart-av-stad-skipstunnel-til-neste-aar Total pris ble i 2020 anslått til 3,5 milliarder kroner.
2021 I februar 2021 mottok Kystverket oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet, som i realiteten ga grønt lys til oppstart av forarbeidet for bygging av skipstunnelen.
Det ble satt et mål på byggestart vinteren 2023/2024, med ferdigstillelse i 2026.https://www.kystverket.no/sjovegen/stad-skipstunnel/ofte-stilte-sporsmal--med-svar/ Ved fremleggelsen av statsbudsjett for 2022 i oktober 2021 ble det oppgitt at 440 millioner kroner skulle bevilges, og at total kostnad ble 3,4 milliarder kroner, med ferdigstillelse i 2026.
2022 Kystverket jobbet med planlegging for anskaffelse av entreprenør. Prosjektet er tenkt som en stor totalentreprise, som omfatter både prosjektering og utførelse.
2023
Kystverket tok sikte på å kunngjøre konkurransen første kvartal 2023. I mai ble det opplyst i revidert nasjonalbudsjett at Kystverket hadde oppdatert estimert kostnad til 5,7 milliarder, og prosjektet ble satt på hold.
2024 Anbudet for byggingen ble lagt ut i november 2024 med planlagt byggestart tidlig i 2026.
Mulige entrepenører Konkurransen om å bygge ut tunnelen ble utlyst 29. november 2024 og ved fristens utløp 31. januar hadde følgende tilbydere meldt seg: Arbeidsfellesskap: Skanska Norge AS og Vassbakk og Stol AS (Norge) AF Gruppen Norge AS (Norge)