William Shakespeare (1564–1616) var en engelsk dikter og dramatiker. Han regnes som den største engelskspråklige forfatteren. Han kalles Englands nasjonaldikter og «skalden fra Avon», eller ganske enkelt «skalden». Ben Jonson ga ham navnet «svanen fra Avon». Forfatterskapet består av rundt 38 eller 39 skuespill, 154 sonetter, to lange fortellende dikt og flere andre dikt. Skuespillene er oversatt til alle store språk og fremføres oftere enn andre dramatikeres skuespill.
Shakespeare ble født og vokste opp i Stratford-upon-Avon. Da han var 18 år gammel giftet han seg med Anne Hathaway, som han fikk tre barn med: Susanna og tvillingene Hamnet og Judith. På et tidspunkt mellom 1585 og 1592 flyttet han til London der han ble skuespiller, dramatiker og deleier i en teatertrupp som kalte seg the Lord Chamberlain's Men, og senere skiftet navn til the King's Men. Han trakk seg trolig tilbake til Stratford omkring 1613, hvor han døde tre år senere.
Shakespeare skrev mesteparten av sine kjente verker mellom 1590 og 1613. De tidlige skuespillene hans var hovedsakelig komedier og krønikespill, sjangre han forfinet innen slutten av 1500-tallet. Han skrev i hovedsak tragedier frem til 1608; for eksempel klassikerne Hamlet, Macbeth og Romeo og Julie. På slutten av livet skrev han tragikomedier og samarbeidet med andre skuespillforfattere. Mange av skuespillene hans ble utgitt i utgaver av varierende kvalitet og grad av nøyaktighet i hans levetid. To av hans tidligere teaterkolleger, John Heminges og Henry Condell, utga Shakespeares samlede skuespill (bortsett fra to) i 1623, under tittelen «First Folio». Den moderne oppfatningen av Shakespeare har vekslet mellom beundring og kritikk. Shaw kritiserte overdreven Shakespearebeundring som «bardolatry» og mente at Ibsen hadde forbigått ham.Grady, Hugh (2001). "Shakespeare criticism, 1600–1900". I de Grazia, Margreta; Wells, Stanley (red.). The Cambridge Companion to Shakespeare. Cambridge: Cambridge University Press. s. 276. doi:10.1017/CCOL0521650941.017. ISBN 978-1-139-00010-9. OCLC 44777325. T.S. Eliot mente Shakespeares enkelhet var en styrke som gjorde ham tidløs.Grady, Hugh (2001). "Modernity, Modernism and Postmodernism in the Twentieth Century's Shakespeare". I Bristol, Michael; McLuskie, Kathleen (red.). Shakespeare and Modern Theatre: The Performance of Modernity. New York: Routledge. s. 22–26. ISBN 978-0-415-21984-6. OCLC 45394137.
Biografi miniatyr|Shakespeares fødested i Stratford-upon-Avon, huset er idag et museum.
Tidlig liv William Shakespeare var sønn av John Shakespeare, en veletablert hanskemaker og alderman (bystyremedlem) fra Snitterfield, og Mary Arden, datteren av en velstående jordeier og bonde.Schoenbaum 1987, 14–22. Han ble født ved Stratford-upon-Avon, og døpt den 26. april 1564. Hans egentlige fødselsdato er ikke kjent, men den er tradisjonelt blitt satt til 23. april, Jørgensdagen eller St. Georgsdagen.Schoenbaum 1987, 24–26. Denne datoen, som kan bli sporet tilbake til feiltagelse hos en forsker på 1700-tallet, har vært tiltalende ettersom Shakespeare døde den 23. april 1616.Schoenbaum 1987, 24, 296; Honan 1998, 15–16. Han var sine foreldres tredje barn av åtte, og den eldste overlevende sønnen.Schoenbaum 1987, 23–24.For Shakespeares navn se Fausto Cercignani, Shakespeare's Works and Elizabethan Pronunciation, Oxford: Clarendon Press. ISBN 978-0198119371, p. 1 og David Kathman, http://shakespeareauthorship.com/name1.html
Selv om opptegnelser for denne perioden ikke har blitt bevart, er de fleste biografer enige om at Shakespeare fikk sin utdannelse ved King's New School i Stratford,Schoenbaum 1987, 62–63; Ackroyd 2006, 53; Wells et al. 2005, xv–xvi en gratis skole som ble opprettet i 1553,Baldwin 1944, 464. omtrent en halv km fra hvor han bodde. Det finnes imidlertid ingen skriftlige kilder som bekrefter dette. Gymnasskoler varierte i kvalitet i elisabethansk tid, men pensum var diktert ved lov som var gjeldende i hele England,Baldwin 1944, 164–84; Cressy 1975, 28, 29. og skolen måtte gi en omfattende utdannelse i blant annet latin grammatikk og klassikerne.
I en alder av 18 år giftet Shakespeare seg med den 26 år gamle Anne Hathaway. Kirkerådet ved bispesetet i Worcester utstedte en ekteskapspakt den 27. desember 1582. To av Hathaways naboer postet obligasjonsgjeld den neste dagen som sikkerhet for at det var ingen hindringer for inngåelse av ekteskapet.Schoenbaum 1987, 77–78. Paret må ha arrangert seremonien i en del hastverk ettersom kansleren ved Worcester tillot at ekteskapslysningen ble lest en gang framfor de vanlige tre ganger.Wood 2003, 84; Schoenbaum 1987, 78–79. Annes graviditet kan ha vært grunnen for dette. Seks måneder etter bryllupet fødte hun en datter, Susanna, som ble døpt den 26. mai 1583.Schoenbaum 1987, 93. To tvillinger, sønnen Hamnet og datteren Judith, fulgte bortimot to år senere, og ble døpt den 2. februar 1585.Schoenbaum 1987, 94. Hamnet døde av ukjente årsaker elleve år gammel og ble gravlagt den 11. august 1596.Schoenbaum 1987, 224.
Etter fødselen til tvillingene er det få historiske spor fra Shakespeare før han er nevnt som en del av teaterlivet i London i 1592. På grunn av dette gapet har forskere tidvis referert til årene mellom 1585 og 1592 som Shakespeares «tapte år».Schoenbaum 1987, 95. Biografer som har forsøkt å redegjøre for denne perioden har gitt mange apokryfiske fortellinger. Nicholas Rowe, Shakespeares første biograf, gjenfortalte en Stratford-legende at Shakespeare flyktet til London for å unnslippe straffeforfølgelse for krypskytteri av dåhjort.Schoenbaum 1987, 97–108; Rowe 1709. En annen historie fra 1700-tallet vil ha det til at Shakespeare begynte sin teaterkarriere ved å sko hester for teaterkunder og andre tilknyttet teaterlivet i London.Schoenbaum 1987, 144–145. John Aubrey rapporterte at Shakespeare hadde vært en landsens skolelærer.Schoenbaum 1987, 110–111. En del forskere på 1900-tallet har foreslått at Shakespeare kan ha vært ansatt som skolemester av Alexander Hoghton av Lancashire, en katolsk landeier som navnga en viss «William Shakeshafte» i sitt testamente.Honigmann 1999, 1; Wells et al. 2005, xvii Ingen bevis har underbygget slike historier annet enn rykter etter hans død.Honigmann 1999, 95–117; Wood 2003, 97–109.
London og teaterkarriere Shakespeare regnes gjerne som tidenes mest betydelige skuespillforfatter.Stephen Greenblatt (2005). Will in the World: How Shakespeare Became Shakespeare. London: Pimlico, 11. ISBN 0-7126-0098-1. • David Bevington (2002) Shakespeare, 1–3. Oxford: Blackwell. ISBN 0-631-22719-9. • Stanley Wells (1997). Shakespeare: A Life in Drama. New York: W. W. Norton, 399. ISBN 0-393-31562-2. Hans skuespill er blitt oppført i over 500 år, og han er fortsatt den mest spilte dramatiker i verden.
Det er ikke nøyaktig kjent når Shakespeare begynte å skrive, samtidige hentydninger og opptegnelser av framførelser viser at flere av hans skuespill var på teatrene i London ved 1592.Wells et al. 2005, 666 Han var uansett godt nok kjent i London til å bli angrepet på trykk av skuespillforfatter Robert Greene:
Engelsk original:Norsk oversettelse:«…there is an upstart Crow, beautified with our feathers, that with his Tiger's heart wrapped in a Player's hide, supposes he is as well able to bombast out a blank verse as the best of you: and being an absolute Johannes factotum, is in his own conceit the only Shake-scene in a country»Chambers 1930, Vol. 1: 287, 292«…en oppkomling av en kråke, pyntet med våre fjær, som med sitt «Tigerhjerte svøpt i en skuespillers ham», tror han er like velskikket som den beste blant dere til å fylle ut en blankversllinje, og som fordi han tror han kan alt ('being an absolute Johannes factotum), innbiller seg at han er den eneste Scene-ryster (Shake-scene) i landet.»
Hva som er den nøyaktige meningen i ordene til Greene har vært diskutert blant forskerneGreenblatt 2005, 213; Schoenbaum 1987, 153., men de fleste er enige om at Greene anklager Shakespeare for å strekke seg over sin sosiale rang i et forsøk på å være likemann med universitetsutdannede forfattere, slike som Christopher Marlowe, Thomas Nashe og Greene selv.Ackroyd 2006, 176. Frasen om tigerhjertet er en parodi på linjen «Oh, tiger's heart wrapped in a woman's hide» («Å, tigerhjerte svøpt i en kvinnes ham»/«Å, tigerhjerte kledt i kvinnehud») fra Shakespeares Henrik VI, del 3, sammen med ordspillet «Shake-scene», som identifiserer Shakespeare som Greens mål.Schoenbaum 1987, 151–52.
Greenes angrep er den første skriftlige benevnelsen av Shakespeares karriere i teateret. Biografer har foreslått at hans karriere må ha begynt en gang fra midten av 1580-årene og til rett før Greenes bemerkning.Wells 2006, 28; Schoenbaum 1987, 144–46; Chambers 1930, Vol. 1: 59. Fra 1594 ble Shakespeares stykker framført utelukkende av Lord Chamberlain's Men, et selskap eid av en gruppe skuespillere, inkludert Shakespeare, som snart ble det ledende skuespillselskapet i London.Schoenbaum 1987, 184. Etter at dronning Elisabeth døde i 1603, ble selskapet belønnet med en kongelig patent av den nye kongen, Jakob I, og de endret sitt navn til King's Men.Chambers 1923, 208–209.
I 1599 bygget en sammenslutning av selskapets medlemmer sitt eget teater på sørbredden av elven Thames, et teater de kalte Globen. Globe Theatre ble gjenåpnet av dronning Elisabeth 2 i 1996 med stor ståhei og fyrverkeri, og var da gjenoppbygget slik man mener det så ut på 1600-tallet. Teateret ligger rett sør for Blackfriars Bridge. I 1608 overtok dette fellesskapet også Blackfriars innendørsteater. Opptegnelser av Shakespeares eiendomskjøp og investeringer indikerer at selskapet gjorde ham til en velholden mann.Chambers 1930, Vol. 2: 67–71. I 1597 kjøpte han det nest-største huset i Stratford, New Place, og i 1605 investerte han i en andel av sognetiender i Stratford .Bentley 1961, 36.
En del av Shakespeares skuespill ble utgitt i quarto-utgaver fra 1594 (quarto er et teknisk begrep som beskriver formatet på en bok). Ved 1598 hadde hans navn blitt et salgsargument og begynte å bli vist på tittelsidene.Schoenbaum 1987, 188; Kastan 1999, 37; Knutson 2001, 17 Shakespeare fortsatte å spille i sine egne og i andre skuespill etter at han fikk suksess som dramatiker. 1616-utgaven av Ben Jonsons Works (Verker) navngir Shakespeare på skuespillerlisten av de som var med på oppføringen av Every Man in His Humour (1598) og Sejanus, His Fall (1603).Adams 1923, 275 Fraværet av hans navn fra 1605-listen for Jonsons Volpone har blitt tatt som et tegn på av en del forskere at hans skuespillerkarriere ebbet ut på denne tiden.Wells 2006, 28. Den første folio-utgaven av 1623 lister imidlertid Shakespeare som en av «hovedskuespillerne i alle disse skuespillene», en del som ble satt opp etter Volpone, skjønt vi kan ikke vite med sikkerhet hvilke roller han spilte.Schoenbaum 1987, 200. I 1610 skrev John Davies fra Hereford at «gode Will» spilte «kongelige» roller.Schoenbaum 1987, 200–201. I 1709 videreformidlet Rowe en tradisjon om at Shakespeare spilte spøkelset til Hamlets far.Rowe 1709. Senere tradisjoner har opprettholdt at han også spilte Adam i Som dere vil ha det og i koret i Kong Henrik VAckroyd 2006, 357; Wells et al. 2005, xxii, skjønt en del forskere tviler kildene til denne informasjonen.Schoenbaum 1987, 202–203.
Shakespeare delte sin tid mellom London og Stratford i løpet av sin karriere. I 1596, året før han kjøpte New Place som familiehjem i Stratford, levde Shakespeare i sognet St. Helen's i Bishopsgate, nord for elven Thames.Honan 1998, 121. Han flyttet over elven til Southwark ved 1599, året hans selskap begynte å bygge Globe-teateret der.Shapiro 2005, 122. Ved 1604 hadde flyttet nord for elven igjen til et område nord for St. Pauls katedral med mange fine hus. Her leide han rom fra en fransk hugenott ved navn Christopher Mountjoy som lagde parykker for kvinner og annet hodeplagg.Honan 1998, 325; Greenblatt 2005, 405.
Senere år og død