thumb|Topografisk kart med dagens statsgrenser Vietnams historie har i lange perioder vært preget av naboskapet til Kina i nord. I rundt 1 000 år tilhørte det nordlige Vietnam Kina, men fra 938 ble landet selvstendig og ekspanderte etter hvert sørover på bekostning av Champariket. På 1800-tallet ble landet kolonisert av Frankrike og under andre verdenskrig ble landet kontrollert av Japan. Etter denne krigen hadde ikke kolonimakten ressurser til å gjenopprette styret, og tapte den militære kampen mot frigjøringsstyrkene. Dette førte til deling av landet, noe som igjen ledet fram til Vietnamkrigen med store menneskelige og materielle tap for landet. Denne krigen ble avsluttet 30. april 1975 ved at Nord-Vietnam inntok den sørlige delen. Etter forsøk med planøkonomi på 1970- og 1980-tallet, ble økonomien reformert i markedsøkonomisk retning.
Den eldste historien thumb|En bronsetromme fra Dong Son-sivilisasjonen De fleste vietnamesiske historikere betrakter Dong Son-sivilisasjonen fra bronsealderen som starten på Vietnams historie. Denne dekket store deler av Sørøst-Asia. Spor etter denne sivilisasjonen er blant annet funnet i oldtidsbyen Co Lao, ikke langt fra dagens Hanoi. Dong Son-kulturen er knyttet til Tibeto-Burman-kulturen, Dai-kulturen i Yunnan og Laos, Mon-Khmer-kulturen og kulturen som er knyttet til Krukkesletta i Laos. Tilsvarende gjenstander skal ha blitt funnet i Kambodsja langs Mekong-elva, og disse er datert tilbake til fjerde århundret før Kristus.
Ifølge kinesisk historieskriving skal den kinesiske generalen Zhao Tuo under Qin-dynastiet ha dannet kongedømmet Nanyue i det nordlige av dagens Vietnam.
På denne tiden skal mange av stammene som levde sør for Yangtze-floden ha omtalt seg som Yue (Việt på vietnamesisk). Mange av disse skal språklig være med beslektet med det nordlige Kina, men Lạc Việt-stammen skal ha flere språklig røtter sørover. Văn Lang-kulturen skal også ha blitt utviklet fra innfødte som bosatte seg langs Den røde elv, fremfor å ha oppstått som følge av immigrasjon nordfra som den kinesiske historieskrivningen antyder.
Under kinesisk styre 111 f.kr - 938 e.kr I 111 f.Kr. okkuperte kinesiske styrker fra Han-dynastiet området og inntok byen Nanyue. Området ble et lydrike under Han-dynastiet og delt inn i fire administrative enheter. Til tross for den strenge kinesiske militære tilstedeværelsen, klarte noen vietnamesiske klaner å opprettholde enkelte selvstendige områder i høylandet. Det var stadige opprør mot det kinesiske styret og enkelte av disse varte i flere år.
Blant disse opprørsstatene var Champa, som under den lokale føydalfyrsten Kiu-lin gjorde opprør mot den kinesiske keiseren. Champa løsrev seg fra det kinesiske styret allerede i 192 og forble selvstendig helt fram til rundt 1700.
Det nordlige Vietnam, omtrent ned til dagens Hue, ble styrt av kinesiske dynastier.
Utover på 900-tallet blir Kina politisk og militært svekket med ulike herskere, og Vietnam hadde ulike herskere under det kinesiske Tang-dynastiet. I 938 ble det sent tropper og en støtteflåte sørover for å knekke den egenrådige vietnamesiske herskeren Giao Châu. Ved slaget ved Bach Dang-elven helt nord i landet ved dagens Ha Long i 938 ble den kinesiske flåten slått ved hjelp av list og lokalkjennskap. Giao Châu utropte seg selv til kong Ngô etter denne seieren, og innledet en periode med vietnamesisk uavhengighet som skulle vise seg å bli ganske urolig. Han innførte et sentralistisk styre utfra den tidligere hovedstaden Co Loa hvor han bygget citadellet Cổ Loa Thành, beliggende omtrent 20 km vest for dagens Hanoi.
Selvstendighet 938-1009 thumb|De ulike faser av etableringen av Vietnam. Det uavhengige riket til kong Ngô er merket blått
Kong Ngô døde imidlertid etter ganske kort tid og dette førte til en langvarig maktkamp om tronen. Denne utviklet seg til landets første borgerkrig. Opprøret av de såkalte tolv klanlederne (Loạn Thập Nhị Sứ Quân) varte fra 945 til 967 da klanen ledet av Đinh Bộ Lĩnh slo de andre klanene og slik samlet landet.
Dinh skapte slik Đinh-dynastiet og utropte seg selv til den første keiseren (Tiên Hoàng) av Đại Cồ Việt, som betyr Store Viet landet, med hovedstad i Hoa Lư, dagens Ninh Bình. Imidlertid godkjente det kinesiske Song-dynastiet ham bare som prins av Jiaozhi (Giao Chỉ Quận Vương). Keiser Đinh innførte en streng straffelovgivning for å unngå nytt kaos og prøvde å skape allianser ved å dele ut dronningtitler til fem kvinner fra de fem viktigste familiene.
I 979 ble keiser Đinh Bộ Lĩnh og hans kronprins myrdet og bare den seks år gamle sønnen Đinh Toàn er igjen til å påberope seg tronen. Denne situasjonen prøvde det kinesiske Song-dynastiet å utnytte og invaderte landet. Dette førte til en nasjonal mobilisering og kommandanten Lê Hoan slo de kinesiske styrkene ved hjelp av list og dyktighet. Lê Hoan ble da den nye herskeren og startet etter hvert den militære aksjonen mot Champa lenger sør.
Da keiser Lê Hoàn døde i 1005 startet intriger og kamper blant hans sønner om tronen. Seierherren i denne maktkampen ble Lê Long Đĩnh, som også ble den mest beryktede tyrannen i vietnamesisk historie. Hans sadistiske straffeutøvelse kun for sin egen underholdning skyld og hans seksuelle utskeielser førte til en kort styre, han ble drept allerede da han var 24 år i 1009 og han ble etter hvert så syk at han bare kunne ligge da han ble stilt for retten.
Ulike dynastier 1009-1527
Lý-dynastiet 1009-1225 thumb|Statue av Ly Thai To i Hanoi
Etter Lê Long Đĩnh død i 1009, ble lederen for de militære styrkene Lý Thái Tổ (i sin samtid ble han omtalt som Lý Công Uẩn) utpekt til å ta over tronen, og grunnla slik Ly-dynastiet. Han var vokst opp i et tempel, og var en velutdannet hersker. Dette var en uvanlig vei til tronen, men hans styre ble innledningen til en god periode i landets historie,. Som en høyere offiser som befant seg i hovedstaden, hadde han hatt mange muligheter til å gripe makten etter keiser Lê Hoàns død, men hadde avstått fra dette utfra pliktfølelse. Han ble på en måte valgt til monark av hoffet, som kom enstemmig fram til dette etter en viss debatt.
Ly Thai To endret landets navn til Đại Việt («Store Viet») og flyttet hovedstaden til dagens Hanoi, men kalte byen Thăng Long («Stigende drage»). Videre gikk han over til en mer offensiv forsvarstenkning og styrket økonomien for gjennom dette også trygge landet. Senere konger i Ly-dynastiet videreførte Lys offensive tanker, blant annet gjennom utbygging av dike-system for å beskytte risproduksjonen, grunnleggelse av det adelige universitetet Quốc Tử Giám, treårige opptak av dyktige medarbeidere, gjerne fra lavere sosiale klasser, til den offentlige administrasjon, slik at dyktighet fremfor familietilknytning ble avgjørende, innføring av et forbedret skattesystem, forbedret behandling av fanger. Kvinnene hadde en viktig rolle i samfunnsordenen i Ly-dynastiet, blant annet lå skatteinnkrevingen hos såkalte «rettskvinner». Ly-dynastiet fremmet og buddhismen i landet, men opprettholdt det religiøst pluralistiske samfunnet hvor buddhismen, konfusianisme og taoisme levde ved siden av hverandre. I løpet av Ly-dynastiet godkjente det kinesiske Song-dynastiet Đại Việt-monarken som kongen av Giao Chỉ (Giao Chỉ Quận Vương).
Ly-dynastiet hadde to større kriger med Song-dynastiets Kina. Den viktigste foregikk inne i Kina i 1075 for å komme et kinesisk angrep i forkjøpet, og de ødela de kinesiske angrepsstyrkene. Året etter gikk Kina til angrep inne i Đại Việt og de møttes til et større slag ca. 40 km fra hovedstaden. Det var imidlertid klart for begge parter at et slik slag ville ingen av partene vinne, og de ble enige om våpenhvile og de kinesiske styrkene trakk seg ut.
I løpet av Ly-dynastiet ekspanderte også riket sørover på bekostning av kongeriket Champa.
Trần-dynastiet 1225-1400
Mot slutten av Ly-dynastiet, tvang den mektige medarbeideren Trần Thủ Độ kong Lý Huệ Tông til å gå i buddhistisk kloster og utropte deretter kongens syv år gamle datter til dronning. Trần Thủ Độ arrangerte så ekteskap mellom henne og sin åtte år gamle nevø Trần Cảnh og fikk slik tronen overført til sin nevø. Dette ble innledningen til Tran-dynastiet. Trần Thủ Độ forfulgte hensynsløst medlemmene av det tidligere dynastiet, og noen prinser flyktet til Korea, og er slik senere blitt omtalt som Vietnams første politiske flyktninger i eksil.
Til tross for Trần Thủ Độs hensynsløshet, viste de fleste Trần-herskerne å styre utfra de samme tanker som Ly-dynastiet. Av det som ble oppnådd av dette styret, var blant annet system for folketellinger ned på landsbynivå, fullføring av 30-binds historieverket om Đại Việt (Đại Việt Sử Ký) av Lê Văn Hưu og utviklingen av skriftspråket Nôm, som er et skriftspråk for det vietnamesiske språk. Tran-dynastiet utviklet også et system for utdannelse av nye konger; etter hvert som en konge ble gammel, overførte han styret til kronprinsen, men beholdt posisjonen som Thái Thượng Hoàng («høyere majestetisk keiser») og i denne posisjonen opptrådte som mentor for den nye keiseren.
I årene 1257, 1284 og i 1288 ble landet invadert av den mongolske hæren under Kublai-khan som på dette tidspunktet hadde etablert Yuan-dynastiet i Kina, men disse angrepene ble slått tilbake. Også her vant vietnameserne over en sterkere motstander ved å unngå store slag i åpent terreng og brukte list og lokalkunnskap for å få kampene inn på sine premisser.
I denne perioden ekspanderte vietnameserne også sørover på bekostning av kongeriket Champa. Gjennom politiske ekteskap fikk de også to provinser rundt dagens Huế fra kongeriket i sør.
Hồ-dynastiet 1400-1407 thumb|Tallerken fra Lê-dynastiet, datert til 1400-tallet thumb|Vase fra Lê-dynastiet, datert til 1400-tallet Hồ-dynastiet eksisterte i bare syv år og hadde de to keiserne Hồ Quý Ly i 1400 og hans nest eldste sønn Hồ Hán Thương, som styrte fra 1400 til 1407. Hồ Quý Ly var en høyere tjenestemann ved hoffet, og han tvang den siste Tran-herskeren til å gå av og tok selv makten. Han endret landets navn til Đại Ngu og flyttet hovedstaden til Tây Đô («Den vestlige hovedstaden»), dagens Thanh Hóa. Thăng Long (Hanoi) ble omdøpt til Đông Đô («Den østlige hovedstaden»).
I ettertiden har dette dynastiet fått ansvaret for å skape intern strid og så å tape landet til en ny kinesisk okkupasjon av Ming-dynastiet. Men i løpet av denne relativt korte perioden ble det gjennomført en rekke ambisiøse reformer, som styrking av matematikk i utdannelsen, åpen kritikk av konfusiansk filosofi, innføring av papirpenger, bygging av store krigsskip og artilleri og en landreform. Hồ Quý Ly gikk av allerede året etter maktovertakelsen, men fortsatte som rådgiver og mentor for sin sønn Hồ Hán Thương slik Trần-kongene hadde gjort.
Ny kinesisk okkupasjon 1407-1428 I 1407 okkuperte kinesiske styrker fra Ming-dynastiet igjen Vietnam, offisielt for å gjeninnsette Tran-dynastiet. Kineserne tok både Hồ Quý Ly og Hồ Hán Thương til fange. Kineserne annekterte landet og la det inn under den kinesiske keisertronen, da de hevdet at det ikke fanten noen Tran-arving til tronen. Men nesten umiddelbart startet Tran-tilhengere en militær motstandskamp. Denne hadde innledningsvis framgang, men interne stridigheter førte til et større nederlag i 1413.
Under ledelse av den rike Lê Lợis ble det organisert en ny motstandskamp med utgangspunkt i hans områder litt sør i landet, og etter en rekke innledende nederlag kunne de rykke nordover og innta Đông Quan, dagens Hanoi, hvor kineserne hadde sin hovedbase og administrasjonsenter. Den kinesiske keiseren sendte forsterkninger sørover, men disse ble stoppet i et bakhold og den kinesiske kommandanten ble drept. De kinesiske styrkene i landet overga seg i 1428.
Lê-dynastiet 1428-1527
Lê Lợi tok makten og besteg tronen etter seieren mot kineserne, og innledet slik Le-dynastiet. Lê Lợi tok tilbake navnet Đại Việt for landet og flyttet hovedstaden tilbake til Thăng Long (Hanoi).