Suessa Pometia (gresk: Σούεσσα Πωμεντιάνη; også kalt Pometia) var en oldtidsby i Latium som hadde opphørt å eksistere i historisk tid. Selv om den moderne byen Pomezia er oppkalt etter den, er den nøyaktige lokaliseringen av oldtidsbyen ukjent.
Den grenset mot Pomptinus ager («Pontinske myrområder») eller Pomptinæ Paludes, og etter disse stedene er det antatt at byen har fått sitt navn. Vergil tellet den med blant koloniene i Alba Longa, og må derfor ha betraktet den som en latinsk by. Vergil: Æneiden. vi. 776 Den er også funnet i listen over de samme koloniene som ble oppgitt av Diodorus Siculus, Diodorus Siculus, vii. Fr. 3 men det synes sikkert at den fra en meget tidlig tid hadde blitt en volskisk by. Den ble tatt fra dette folket av Lucius Tarquinius Superbus, den første av de romerske konger som er nevnt for å ha drevet krig mot volskerne. Titus Livius, i. 53; Strabon, v. s. 231 Strabon kaller den faktisk for volskernes metropolis, men det finnes ingen annen autoritet for dette, og det er antagelig en slutning basert på dens rik og makt. Disse representerer den som et sted av rikdom og overflod i en slik grad at fra krigsbyttet derfra kunne Tarquinius drive handel og fortsette byggingen av kapitoltempelet i Roma. Titus Livius, l. c.; Dionysios fra Halikarnassos iv. 50;Cicero: De re publica, ii. 2. 4; Plinius den eldre, vii. 16. s. 15 Det ble faktisk fortalt av en del forfattere om Apiolae, en annen by i Latium som ble tatt av Tarquinius, Valerius Antias, ap; Plinius den eldre, 5. s. 9 men den nåværende tradisjonen synes å ha vært knyttet til Pometia. Tacitus, Hist. iii. 72 Navnet Suessa Pometia er kun nevnt en gang tidligere før denne tiden, og da som et strede hvor sønnene til Ancus Marcius trakk seg tilbake i landflyktighet ved tiltredelse til Servius Tullius. Titus Livius, i. 41
Det er også klart at byen overlevde erobringen til Tarquinius, og opptrer igjen i de latinske krigene som den romerske republikk førte mot volskerne, da omtalt som et sted med stor makt og betydning. Titus Livius kaller den for Colonia Latina, men det er ingen annen bekreftelse på at den var en koloni. Byen gjorde opprør, i henhold til Livius, i 503 f.Kr. sammen med byen Cora og med støtte fra aurunkere, og ble ikke erobret før året etter av Spurius Cassius Viscellinus som lot byen bli ødelagt og solgte innbyggerne som slaver. Titus Livius, ii. 16, 17 Den dukket uansett opp igjen noen få år senere, i år 495 f.Kr., kontrollert av volskerne og da ble barna til de ledende menn i byen gitt som gisler for å forhindre krig. Det brøt uansett ut krig kort tid etter, og romerne erobret byen på nytt og lot den bli herjet av konsul Publius Servilius Priscus Structus. Titus Livius, 25; Dionysios, vi. 29
Denne gangen synes katastrofen som rammet byen å ha vært endelig, for navnet Suessa Pometia nevnes aldri igjen i historien, og alle spor etter den forsvinner. Plinius den eldre nevner den blant byer som på hans tid var helt utryddet, Plinius den eldre, iii. 5. s. 9 og ingen nedtegnelser synes å ha blitt bevart selv om dets lokalisering. Det er imidlertid fortalt at Pomptinus ager og den pomptinske stammen har avledet deres benevnelse fra denne byen, Festus s. v. Pomptina, s. 233 og det kan derfor ikke betviles at den lå i dette distriktet eller i utkanten av det.
Referanser
Litteratur Smith, William, red. (1854–1857): «Suessa Pometia» i: Dictionary of Greek and Roman Geography. London: John Murray.
Kategori:Antikkens Roma Kategori:Lazio