Petrozavodsk (russisk: Петрозаво́дск [pʲɪtrəzɐˈvotsk]; karelsk, vepsisk og finsk: Petroskoi) er hovedstaden i den autonome russiske republikken Karelia.
Petrozavodsk er republikken Karelias viktigste industriby. Byen er også republikkens vitenskapelige og kulturelle sentrum. Byen hadde innbyggere i 2024.
Etymologi «Fabrikken ved elven Sjuja» Navnet på byen er en kombinasjon av personnavnet Peter og ordet zavod som betyr «fabrikk». thumb|left|Byen er oppkalt etter Peter den store, som grunnla den i 1703. Maleriet er 63 cm høyt og 52 cm bredt og befinner seg i slottet i Versailles. Den var tidligere kjent som Sjujskij zavod (1703–1704), «fabrikken ved elven Sjuja». I 1704 ble den omdøpt til Petrovskaja sloboda, et navn relatert til Peter den store (1627–1725). Sloboda er et tidlig østslavisk ord for bebyggelse. Navnet betyr «frihet» og kan løselig oversettes med «fri bebyggelse». Den ble omdøpt til Petrozavodsk etter at Katarina II av Russland (1729–1796) tildelte bosetningen bystatus i 1777.
«Gyllinggrad» Det var uoffisielt planlagt i 1930-årene å omdøpe byen til Gyllinggrad («Gylling's by»), til ære for Edvard Gylling (1881–1938), lederen av Karelske ASSR fra oktober 1923 til november 1935. Gylling ble imidlertid raskt upopulær blant sovjetiske myndigheter og endte opp med å bli henrettet som en del av den store terroren. Dette gjorde at byen aldri ble omdøpt. Petrozavodsk er noen ganger omtalt som Kalininsk, etter Mikhail Kalinin (1875–1946). Navnet forekommer på enkelte eldre kart fra Sovjettiden, selv om byen aldri hadde et slikt offisielt navn.
Onegaborg Det svenske navnet Onegaborg, er kjent fra et kart fra 1592 av den flamske kartografen Abraham Ortelius (1527–1598). På finsk ble det oversatt til Äänislinna, og brukt av den finske militære administrasjonen under gjenerobringen av Karelen i den finske fortsettelseskrigen (1941–1944) (Ääninen er det finske toponymet på Onegasjøen).
Geografi Petrozavodsk ligger i Petrozavodskbukta ved den vestre bredden av innsjøen Onega. Byen befinner seg omkring 300 km i luftlengde (426 km langs vei) nordøst for St. Petersburghttps://www.distancecalculator.net/from-petrozavodsk-to-saint-petersburg Distance from Petrozavodsk to Saint Petersburg], distancecalculator.net, besøkt 11. mai 2025 og 696.6 km nordvest for Moskva i luftlengde (1024.5 km langs vei).Distance from Moscow to Petrozavodsk, distancecalculator.net, besøkt 11. mai 2025 Byen strekker seg 10 km langs bredden, og ca. 2 km inn i landet.
Klima Ifølge Köppens klimaklassifisering har Petrozavodsk et fuktig innlandsklima (Dfb) som grenser mot et subarktisk klima (Dfc). Ulikt andre lokaliter i Russland på samme breddegrad, er temperaturene relativt milde. Dette skyldes påvirkning av de mildere oseaniske og maritime luftmasser fra Atlanterhavet og Østersjøen, spesielt om vinteren, og den modererende effekten fra nærliggende innsjøer. Vekslingen mellom mildere og kaldere luft skaper raske endringer i temperaturene, særlig i den kalde halvdelen av året. Vintrene er milde for breddegraden, mens sommerene er korte og varme. Byen har et snitt på 161 frostdager i året, som er mindre enn steder lenger øst på samme breddegrad. Innsjøen har en sterk innflytelse om sommeren, hvor Petrozavodsk har en svært lav temperaturvariasjon om dagen og nettene er milde for breddegraden. Sommeren er moderat varm, høsten starter med klart og vanligvis kaldt vær i første halvdel av september. Nedbørsmengden er i snitt årlig.
Historie 7000 år gammel bosetning Arkeologiske oppdagelser i det urbane området, indikerer nærværet av en bosetning så langt tilbake som 7000 år siden. Allerede i tidlig steinalder var Onegas bredder bebodd. Rundt hele sjøen bodde det tidligere folk tilhørende den kamkeramiske kulturen. På Onegas strender har man funnet helleristninger. Hodeskaller fra steinalderen som er funnet på øyer i innsjøen har blitt koblet til kamkeramikk-kulturen.
Svenskenes omtale (1592) thumb|En kirke i Petrozavodsk. Bildet er digitalt rendert av Leonid O. Ivanov. I løpet av middelalderen var den moderne byen markert av flere landsbyer langs breddene av Onegasjøen. Innenfor bygrensene, har distriktet Solomennoje vært omtalt i bevarte nedtegnelser siden 1500-tallet. Det allerede nevnte kartet av Abraham Ortelius fra 1592 er et eksempel.
Landsbyens grunnleggelse Den 1. september 1703 grunnla prins Mensjikov den landsby som senere ble til byen. Han gjorde dette på vegne av Peter den store. Det ble anlagt jernstøperi og kanonfabrikk ved bredden av Onega. Fabrikken ble kjent for sine kanoner og sin kunststøp. Peter den store trengte dette for østersjøflåten på tiden for den store nordiske krig (1700–1721).
Den største bosetningen i Karelen I 1717 hadde landsbyen vokst til å bli den største bosetningen i Karelen, med omkring 3,500 innbyggere, et tømmerfort, et innendørs marked (Gostinyj dvor) og kopier av palassene til Peter den store og Mensjikov i miniatyr.
Byens best kjente landemerke ble trekirken som var viet til apostelen Peter og apostelen Paulus. Kirken ble gjenoppbygd i 1772 og renovert i 1789. Kirkens ikonostasis vedvarte inntil denne relikvien fra Peter den stores regjeringstid ble ødelagt av brann den 30. oktober 1924.
Etter Peter den store's død, ble landsbyen avfolket og fabrikken gikk tilbake. Den ble lagt ned i 1734, selv om utenlandske forretningsmenn opprettholdt kobberfabrikker i nærheten.
Et nytt jernstøperi langs Lososinka Industrien ble gjenopplivet 23. august 1773 da Katarina II av Russland etablerte et nytt jernstøperi oppstrøms ved munningen av elven Lososinka. Også denne elven renner ut i Onegasjøen. Laget for å forsyne kanoner for den pågående russisk-tyrkiske krig, fikk jernstøperiet navnet Aleksandrovskij, etter Aleksandr Nevskij (1220–1263), som ble betraktet som en skytsengel i denne regionen. Fabrikken ble modernisert og utvidet under ledelse av Charles Gascoigne (1737–1806) i 1787–1796. Lokale forståsegpåere hevder at den første jernbanen i verden (чугунный колесопровод) ble innviet for industriell bruk i 1788 av jernstøperiet Aleksandrovskij.
Petrozavodsk får bystatus thumb|Leninplassen i det sentrale Petrozavodsk. Den 21. mars 1777 gjennomførte Katarina II av Russland en kommunereform. Landsbyen fikk bystatus og navnet ble endret til Petrozavodsk. Et nytt bysenter med klassisistisk arkitektur ble deretter bygd opp. Det hadde sitt fokus på den kommende Leninplassen. I 1784 var Petrozavodsk stor nok til å erstatte byen Olonets som det administrative senter i regionen. Paul I av Russland (1745–1801) avskaffet guvernementet Olonets, men det ble gjenopplivet som et separat gubernija i 1801, med Petrozavodsk som administrativt senter. Guvernementet eksisterte frem til 1922.
Sovjetunionen og mellomkrigstiden
Fra 1920 var Petrozavodsk hovedstaden i den karelske arbeiderkommune. Fra 25. juli 1923 til 31. mars 1940 var Petrozavodsk hovedstaden i Karelske ASSR. Den 31. mars 1940 ble Karelske ASSR erstattet av Den karelo-finske sosialistiske sovjetrepublikk (den karelo-finske ASSR).
Etter den russiske revolusjon, på 1920-tallet og i begynnelsen av 1930-tallet, kom mange utenlandske kommunister til Petrozavodsk for å skape et nytt sosialistisk samfunn i Karelen. Mesteparten var finlendere, direkte fra Finland, eller via USA og Canada. Svensken Signe Kaskela har i boken Under Stalins diktatur skrevet om disse immigranter. Han tilhørte Kirunasvenskene, hvorav de fleste forsvant under Josef Stalins utrenskninger. Massearrestasjonene ble innledet i Petrozavodsk i 1937. Den finske avisen Punainen Karjala (Det røde Karelen) forsvant også. Både avisen og det finske språket ble forbudt.
Den finske fortsettelseskrigen Under gjenerobringen av Karelen i den finske fortsettelseskrigen (1941–1944), ble byen kalt Äänislinna, istedet for Petroskoi. Dette var en ordrett oversettelse av det svenske navnet Onegaborg (1592). Den 14. oktober 1941 åpnet finske myndigheter den første konsentrasjonsleiren. I byen var krisfangeleir Nr. 120 for tyske krigsfanger under andre verdenskrig. Svært syke ble overført til krigsfangehospital Nr. 5879. Ved krigens slutt i 1945 var det 11 konsentrasjonsleirer i Petrozavodsk.Веригин С. Г. Карелия в годы военных испытаний: Политическое и социально-экономическое положение Советской Карелии в период Второй мировой войны 1939—1945 гг. — Петрозаводск: Изд-во ПетрГУ, 2009. — 544 с.
Karelske ASSR gjenopprettes Den 6. juli 1956 ble Karelske ASSR gjenopprettet.
Den 20. september 1977 var byen episenteret for Petrozavodsk-fenomenet.
Siden 1991 Den 13. november 1991 ble Karelske ASSR oppløst, og erstattet av republikken Karelia med Petrozavodsk som hovedstad.
I 1992 ble det undertegnet en vennskapstraktat med den norske byen Mo i Rana, på Helgeland i Nordland fylke. Mo i Rana var på dette tidspunktet den yngste av Petrozavodsks søsterbyer.
I 1997 opprettet Statsuniversitetet i Petrozavodsk et skandinavisk institutt.
Den 11. september 2013 ble Galina Sjirsjina fra det sosialliberale partiet Jabloko byens første kvinnelige borgermester. I desember 2015 ble hun avsatt og erstattet av Irina Mirosjnik.
Administrativ og kommunal status Petrozavodsk er republikkens hovedstad og det administrative senter i Prionezjskij rajon, selv om byen ikke er en del av den.Constitution of the Republic of Karelia I den kommunale inndelingenLaw #871-ZRK kalles byen Petrozavodskij urbane okrug.Law #824-ZRK
Politikk thumb|Administrasjonen og bystyret i Petrozavodsk har adressen Lenin allèen 2. Petrozavodsk bystyre er et representativt organ for bydistriktet. 28 representanter er valgt for fem år. 14 er valgt fra partilister og 14 er valgt etter enmannskretser. Det nåværende bystyret ble valgt under valget den 19. september 2021. Den 7. oktober 2021 ble Nadezjda Drejzis (Forent Russland) valgt til formann av bystyret.
Næringsliv I Petrozavodsk befinner det seg trebearbeidende industri, møbelindustri, fiskeriforedling og verft.
Demografi thumb|Nasjonalmuseumet for republikken Karelia. thumb|Statsuniversitetet i Petrozavodsk I 2010 var 86,7 % av befolkning russere. Andre folkegrupper var karelere med 9889 personer (4,0 %), finner med 4493 personer (1,8 %), belarusere, ukrainere, finsk-ugriske vepsere, jøder, sigøynere og andre nasjonaliteter.
Folketall 1897–2021 År Innbyggere 1897 12 522 1926 25 989 1939 69 723 1959 135 256 1970 184 481 1979 234 103 1989 269 485 2002 266 160 2010 261 987 2021 234 897
Nasjonaliteter (2002)
Forsteder
thumb|Aerial view of Petrozavodsk The village of Shoksha near Petrozavodsk contains a quarry of red and pink quartzite (Shoksha quartzite) which was used in construction of Saint Isaac's Cathedral and Lenin Mausoleum, among many other notable structures. There are also other quarries in the region excavating road aggregates (Goloday Gora – gabbro-diabase) near Derevyanka.
The suburb of Martsialnye Vody is the oldest spa in Russia, founded by Peter the Great in 1714 and visited by the Tsar on four occasions. Its name means "The Waters of Mars" in Russian. Although Peter's palace at Martsialnye Vody has not survived, there is a museum devoted to the spa's history.
From Petrozavodsk Harbor, a hydrofoil service of "KareliaFlot" company carries people to the island of Kizhi, a World Heritage Site with an outdoor museum of ancient wooden architecture.
Kultur thumb|Minnesmerke over Peter den store ved stranda.
Petrozavodsk utmerker seg blant andre byer i Nord-Russland ved sin nyklassisistiske arkitektoniske arv. Byen er republikkens vitenskapelige og kulturelle sentrum. Det er to universiteter og flere høyskoler i byen. Kulturtilbudet er stort, med flere teatre, konserthus og kunstmuséer.
Statsuniversitetet i Petrozavodsk befinner seg i byen, sammen med en grein av det russiske vitenskapsakademi. Det tidligere selvstendige Karelske statlige pedagogiske akademi ble i 2013 innlemmet i universitetet.
I Petrozavodsk finnes Karelias filharmoniske orkester (1933) og det statlige konservatorium «Aleksandr Glasunov» (1967).