Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014 ble avholdt 18. september 2014. De sentrale punktene i folkeavstemningen var Skottlands økonomiske styrke, forsvarsspørsmål, de videre forbindelser med Storbritannia og medlemskap i overnasjonale organisasjoner, særlig Den europeiske union og NATO.
Spørsmålet velgerne skulle ta stilling til var: «Should Scotland be an independent country?»«Government accepts all Electoral Commission recommendations» , Den skotske regjeringens offisielle side, 30. januar 2013, besøkt 5. august 2013 («Burde Skottland være et uavhengig land?»), og velgerne skulle stemme ja eller nei til dette.
Som følge av en avtale mellom den skotske regjeringen og den britiske regjeringen, ble vilkårene og den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen regulert gjennom en egen lov, Scottish Independence Referendum Act, som ble framlagt 21. mars 2013, vedtatt av Skottlands parlament 14. november 2013 og gitt kongelig sanksjon 17. desember 2013.Scottish Independence Referendum Act 2013, besøkt 11. september 2014
I uken i forkant av folkeavstemningen utga lederne av de tre store britiske partiene en felles uttalelse før de alle tre reiste til Skottland for å drive valgkamp for nei-siden. Statsminister David Cameron heiste i tillegg det skotske flagget over statsministerboligen i Downing Street og andre bygninger i Whitehall fram til avstemningsdagen.Scottish independence: currency union 'incompatible with sovereignty' The Guardian 9. september 2014, besøkt 11. september 2014
Etter folkeavstemningen er det igangsatt en prosess for å overføre ytterligere selvstyremyndighet til Skottland.Skuffet Salmond takket skottene, nrk.no 19. september 2014, besøkt 19. september 2014More powers for Scottish ParliamentIngen grunn til å deppe, Salmond, nrk.no 19. september 2014, besøkt 9. september 2014
Skottlands førsteminister kunngjorde etter folkeavstemningen at han ikke stiller til gjenvalg og at han trekker seg som partileder.Scotsman, 19.9.14
Bakgrunn
Skottland, slik vi kjenner det i dag, ble dannet gjennom utviklingen av Alba og utover i middelalderen. Det skotske kongeriket kjempet en rekke uavhengighetskriger mot England på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Da kong Jakob VI av Skottland besteg tronen til kongedømmet England, kom de to landene i en personalunion, kalt Union of the Crowns. Kong Jakob forlot Skottland for aldri mer å vende tilbake, og ble således Jakob I av England. Med unntak av en kortere epoke under Oliver Cromwells protektorat forble Skottland en selvstendig stat, men med betydelig konflikter mellom kronen og den reformerte presbyterianske bevegelsen (convenantene) over kirkens styre. Etter 1688-revolusjonen og avsettelsen av den katolske Jakob VII ved Vilhelm og Maria ble Skottland kortvarig truet til å velge en annen protestantisk monark fra England. I 1707 derimot, etter trussel fra England om stenge handelen og fri bevegelse over grensene, gikk det skotske og det engelske parlamentet sammen om personalunionen («Acts of Union 1707») som dannet kongedømmet Storbritannia.
I flere hundre år ble Skottland styrt direkte fra London, mens et forslag om skotsk devolusjon ble tatt opp til en folkeavstemning 1. mars 1979, uten at dette medførte noen endringer, til tross for at forslaget ble vedtatt med snau margin (51,6%/48,4%).Scottish Devolution, 1979 Remembered, BBC Scotland besøkt 6. august 2013 Dette skyldtes at et menig parlamentsmedlem fra Labour Party hadde lyktes med å få igjennom en klausul som sa at et JA-flertall måtte utgjøre minst 40 % av alle stemmeberettigede. De konservative regjeringene under Margaret Thatcher og John Major i årene 1979 og 1997 fremmet ingen forslag om mer skotsk selvstyre. Men da Labour igjen kunne danne regjering i 1997, ble det avholdt en ny folkeavstemning om det skulle opprettes et skotsk parlament, og om dette parlamentet skulle ha beslutningsmyndighet til å regulere skattenivået for inntektsskatt.Scottish Referendum Live - The Results BBC Scotland, besøkt 6. august 2013 Det var en klar majoritet til støtte for begge forlagene. Scotland Act 1998 ble vedtatt det følgende året som opprettet Skottlands parlament og de første valgene til dette ble avholdt 6. mai 1999. mini|Den skotske førsteminister Alex Salmond og viseførsteminister Nicola Sturgeon ved åpningen av den offentlige høringen og diskusjonen National Conversation, 14. august 2007 mini|Plenumssalen i Skottlands parlament SNP har programfestet folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Ved valget i 2007 ble SNP det største partiet i det skotske parlamentet, men hadde ikke tilstrekkelig støtte fra de andre partiene til å få vedtatt en folkeavstemning, da de foruten sine egne 47 parlamentsmedlemmer bare fikk støtte fra to fra Scottish Green Party og den uavhengige Margo McDonald, av totalt 129 parlamentsmedlemmer.Timeline: Scottish independence referendum, BBC Scotland 14. oktober 2012, besøkt 6. august 2013Scottish independence plan 'an election issue', BBC News 6. september 2010, besøkt 6. august 2013
Da SNP fikk rent flertall i det skotske parlamentet med sine 69 plasser ved valget i 2011 fikk SNP absolutt flertall, og etter valgseieren ble det klart at dette ville finne sted. Det var imidlertid stor usikkerhet med hensyn til hvordan den britiske regjeringen ville stille seg til resultatet, om avstemningen ble avholdt uten dennes godkjennelse.
26. november 2013 la den skotske regjeringen fram en lengre rapport som skulle viser hvordan Skottland skulle organisere seg ved en uavhengighet.Viser frem et uavhengig Skottland i 600-siders rapport, nrk, 26. november 2013, besøkt 26. november 2013
Juridisk grunnlag
I prosessen fram mot vedtak om en folkeavstemningen om skotsk uavhengighet, ble det diskutert i hvilken grad det skotske parlamentet hadde fullmakt til å arrangere en folkeavstemning om skotsk uavhengighet, da dette innenfor dagens lovgivning ikke har myndighet til ensidig å si opp unionen med de andre landene i Storbritannia, da slike konstitusjonelle spørsmål utelukkende kan vedtas av Det britiske parlamentet.Scotland’s Future: Draft Referendum (Scotland) Bill Consultation Paper Diskusjonspapir fra den skotske regjeringen, 25. februar 2010, besøkt 6. august 2013 Den skotske regjeringen presiserte at det juridiske grunnlaget skulle avklares før avstemningen og at dette skulle være en rådgivende folkeavstemning om det skotske parlamentets fullmakter skulle utvides,«...an advisory referendum on extending the powers of the Scottish Parliament.»Draft Referendum (Scotland) Bill Consultation, Den skotske regjeringens nettsider, 25. februar 2010, besøkt 6. august 2013 og resultatet av denne ville ikke ha noen lovmessig virkning på unionen.
15. oktober 2012 ble det inngått en avtale («The Edinburgh Agreement»)Edinburgh-avtalen mellom Storbritannias statsminister David Cameron og den skotske førsteminister Alex Salmond i den skotske hovedstaden Edinburgh som regulerer det juridiske grunnlaget for folkeavstemningen.«Scottish independence: Cameron and Salmond strike referendum deal», BBC 15. oktober 2012, besøkt 5. august 2013 Vilkårene og den praktiske gjennomføringen av folkeavstemningen er regulert gjennom en egen lov: Scottish Independence Referendum Bill, som ble framlagt 21. mars 2013, vedtatt av Skottlands parlament 14. november 2013 og gitt kongelig sanksjon 17. desember 2013.
Tidspunkt Den skotske regjeringen kunngjorde 21. mars 2013 at folkeavstemningen vil bli avholdt 18. september 2014. Det ble spekulert i om at dette tidspunktet ble valgt siden dette er rett i etterkant av 700-årsjubileet for slaget ved Bannockburn i juni, men dette er avvist av Alex Salmond. Andre har antatt at høsten 2014 er valgt siden Skottland da skal være vertskap for både Samveldelekene i Glasgow og Ryder Cup i Gleneagles.
Stemmerett Ved folkeavstemningen har følgende stemmerett: Britiske statsborgere, bosatt i Skottland Statsborgere tilhørende de øvrige 53 Commonwealth-landene, bosatt i Skottland Statsborgere tilhørende de øvrige 27 EU-landene, bosatt i Skottland Alle medlemmer av House of Lords som er bosatt i Skottland Offentlige tjenestemenn og medlemmer av de militære styrker, som tjenestegjør utenfor Skottland, men registret med stemmerett i Skottland
Scottish National Party ønsket å senke stemmerettsalderen fra 18 til 16 år og den skotske regjeringen oversendte forslag om å senke stemmerettsalderen i denne folkeavstemningen til det skotske parlamentet i mars 2013. Dette ble vedtatt 27. juni 2013.
Avstemningspørsmål
Edinburgh-avtalen slår fast at den skotske regjeringen skal foreslå ordlyden i avstemningspørsmålet, og det skotske parlamentet har fullmakt til å vedta den endelige ordlyden. Som følge av denne bestemmelsen, rådførte den skotske regjeringen seg med Electoral Commission (det nasjonale valgstyret). Den skotske regjeringen foreslo overfor Electoral Commission «Do you agree that Scotland should be an independent country?».«Scottish independence: SNP accepts call to change referendum question» BBC Scotland 30. januar 2013, besøkt 6. august 2013 («Er du enig i at Skottland burde være et uavhengig land») Denne formuleringen møtte kritikk, da innledningen «Er du enig i» virket førende for et positivt svar.
Etter konsultasjon med Electoral Commission ble spørsmålstillingen endret til «Should Scotland be an independent country?» («Burde Skottland være et uavhengig land?»), og velgerne skal stemme JA eller NEI til dette.
Tema i valgkampen Blant spørsmål som var oppe i valgkampen var særlig de uavklarte spørsmålene om Skottland kunne beholde medlemskapet i EU, om landet - om ikke annet i en overgangsperiode - fortsatt kunne bruke britisk pund som valuta og hvordan sikkerhetspolitikken, herunder militærvesen, NATO-medlemskap og forhold til dagens Storbritannias forsvar hvor blant annet basene for det britiske kjernefysiske Trident-programmet ligger i Skottland, og det er ingen egnede havner i England eller Wales for dette. Den skotske regjeringen ønsker å bli kvitt disse kostbare installasjonene, og vil skape et konvensjonelt skotsk forsvar gjennom den skotske andelen av dagens væpnede styrker.Cameron Buttle: Daily question: What might a Scottish defence force look like? BBC News 9. september 2014, besøkt 11. september 2014 Videre ble det også debattert både størrelsen på de fremtidige skotske oljeinntektene og kontrollen over disse.Meningsmålingene så helt umulige ut for et uavhengig Skottland. Men nå skjer det noe, Dagbladet 4. september 2014, besøkt 5. september 2014
Statsformen for et eventuelt uavhengig Skottland er ikke formelt avklart, noen politiske grupper, som Scottish Green Party og Scottish Socialist Party ønsker republikk. Scottish National Party ønsker å videreføre monarkiet i en personalunion med resten av Storbritannia. Alex Salmond har uttalt at monarkiet vil bli opprettholdt i et uavhengig Skottland. Christine Grahame fra samme parti at dette spørsmålet kan eventuelt komme opp i en ny folkeavstemning senere, i henhold til et vedtak i partiet i 1997.
Dronningen selv forholder seg nøytral til spørsmålet om skotsk uanhengighet.
Etter at meningsmålingene ble jevnere gikk også statsminister David Cameron tungt inn i debatten og trappet opp sin rolle i valgkampen. I et engasjert innlegg i avisen Daily Mail 9. september advarte han skottene om at det var ingen vei tilbake om det ble et flertall for løsrivelse og advarte mot følgende av det.'Don't rip our family apart': At last, the PM gets passionate about the Union and warns there will be NO going back if Yes vote wins, Daily Mail 9. september 2014, besøkt 10. september 2014 Samtidig bestemte de to andre partilederne, Ed Miliband fra Labour og Nick Clegg fra Liberaldemokratene om å støtte Cameron og droppe spørsmål til ham i spørretimen og reiste med Cameron for å driver valgkamp i Skottland for NEI-siden.Til Skottland for å redde unionen , Dagsavisen 10. september 2014