Provinsen Pennsylvania, også kjent som Pennsylvania-kolonien, ble opprettet i engelske Nord-Amerika av kvekeren William Penn den 4. mars 1681 som diktert i et kongelig charter gitt av kong Karl II av England. Navnet Pennsylvania, som omtrentlig kan oversettes som «Penns skoger»,«About Pennsylvania» ble skapt ved å kombinere kvekerens etternavn Penn (til ære for William Penns far, admiral William Penn) med det latinske ordet sylvania, i betydningen «skogsland».Edgcumbe, Stephen J. (2012): West Chester Pike, Arcadia Publishing, s. 7
Provinsen Pennsylvania var den ene av to store kolonier under den engelske restaurasjonen; den andre var provinsen Carolina. Koloniens eiendomscharter forble i hendene til familien Penn fram til den amerikanske revolusjonen da samveldet Pennsylvania ble opprettet og ble den ene av de opprinnelige tretten kolonien.Pennsylvania Historical and Museum Commission, lenker til ulike ressurser Betegnelsen «samveldet Pennsylvania» er fortsatt i bruk om delstaten.Commonwealth of Pennsylvania
Styre Den koloniale styret, etablert i 1683 av Penns konstitusjon for provinsen (Frames of Government), besto av en utnevnt guvernør, eieren (som var William Penn), et provinsråd på 72 medlemmer, og en større lovgivende forsamling. Denne forsamlingen var den største og mest representative formen for myndighet, men hadde i praksis liten makt.
Hva som etterfulgte Penns første konstitusjon, også kjent som charter om privilegier, ble framsatt i 1683, 1696 og 1701. Det fjerde charter om privilegier forble virksomt fram til den amerikanske revolusjon. På den tiden var provinsrådet blitt bedømt som altfor moderate av de revolusjonære, og som overså rådet og holdt et møte som framla konstitusjonen av 1776 for det nylig etablerte samveldet Pennsylvania og opprettet et nytt generalforsamling i samme prosess.
William Penn thumb|left|upright|William Penn, illustrasjon fra 1849. William Penn (14. oktober 1644 – 30. juli 1718) var en engelsk eiendomsentreprenør, filosof, tidlig kveker, og grunnlegger av Pennsylvania-kolonien. Han var en tidlig talsmann for demokrati og religiøs frihet, kjent for sine gode forhold og vellykkede avtaler med den lokale urbefolkningen, lenape-stammen,«Our Tribal History...», The Nanticoke Lenni-Lenape 2007 også kalt for Delaware-indianere.Josephy, Jr., Alvin M. red. (1961): «The American Heritage Book of Indians». American Heritage Publishing Co., Inc. LCCN 61014871. s. 188-189 Under Penns ledelse ble byen Philadelphia planlagt og utviklet.«William Penn Plans the City» , Universitetet i Virginia«William Penn’s Philadelphia Plan», The Cultural Landscape Foundation
Fylker thumb|«Pennsylvanias fødsel i 1680», maleri av Jean Leon Gerome Ferris. Stående til høyre og holder et dokument, William Penn, og sittende, kong Karl II, ved kongens frokostrom i Whitehall. Provinsen ble først inndelt i fem fylker (counties), pluss tre «mindre fylker ved Delawarebukten». Fylket lengst øst, Bucks County, strakte seg nordvest fra Bensalem og hele veien til hva som i dag er Bradford County, og omfattet ikke bare dagens Bucks County, men også Poconos-fjellene, Lehigh-dalen, og Carbon og deler av Schuylkill County. Hele Philadelphia County er dagens by Philadelphia (som også faktisk er sitt eget fylke). Montgomery County var vest for Bucks og nord for Philadelphia, og strakte seg langs elven Schuylkill fram til området som i dag er kjent som Minersville i Schuylkill County. Chester County strakte seg langs den sørlige grensen av Pennsylvania (Mason-Dixon-linjen) fra Marcus Hook til den vestlige grensen til provinsen. Det gjenværende av provinsen, som i dag er nordlige sentrale og nordvestlige Pennsylvania, var en del av et større Northumberland County (dette fylket er lokalisert mellom Harrisburg og Wilkes-Barre langs elven Susquehanna).
«De nedre fylker» «De nedre fylker ved Delaware» var en adskilt koloni innenfor provinsen og utgjorde de samme tre fylkene som i dag er delstaten Delaware: New Castle, den nordligste, Sussex, den sørligste, og Kent, som er lokalisert mellom New Castle og Sussex County. Deres grenser har vært uforandret til denne dag.Munroe, John A. (2006): History of Delaware, University of Delaware Press, s. 43
Da kongen ga Penn en andel av landet mellom elven Delaware og Delawarebukten, ville han ikke legge hindringer til det styret som hans bror hertugen av York hadde over regionen Delaware, og satte opp en grense mellom de to landene, men denne grensen var en kime til konflikt i mange år da det forhindret Penn direkte tilgang til havet. I 1682 besluttet hertugen, som også hadde vært en venn av Penns far, å gi landet til ham i bytte for en prosentandel av profitten fra landet. Straks hertugen ga fra seg landet var det ikke lenger tilknyttet New York. Området ble en del av Pennsylvania. De tre fylkene i Delaware, New Castle, Kent og Sussex, referert til som «de nedre fylkene», ville Penn legge direkte inn under Pennsylvania, men lord Balimore argumenterte imot, og striden om disse fylkene og grensesettingen fortsatte være et stridsemne for et århundre.Hayes, J. Carroll: «Penn VS. Lord Baltimore: A Brief for the Penns In Re Mason and Dixon Line» (PDF), Chester County Historical Society, West Chester, Pa.Raymond, Aaron (2005): A Primary Source History of the Colony of Delaware, The Rosen Publishing Group, 27-29
Religiøs frihet og framgang thumb|Den opprinnelige sykehusbygningen til Pennsylvania Hospital, sett fra Pine Street. William Penn og hans kvekersamfunn plasserte sine religiøse verdier på det tidlige styret i Pennsylvania-kolonien. Religiøs frihet ble gitt til enhver monoteist og kolonien var åpne for alle kristne. Fram til den franske og indianske krig hadde kolonien ikke et militærsystem, få skatter og ingen offentlig gjeld. Det oppmuntret til rask vekst av Philadelphia som ble det viktigste byen i Amerika, og Pennsylvania Dutch Country hvor tyske («deutsch») religiøse og politiske flyktninger var framgangsrike med det fruktbare jordsmonnet og preget av kulturell kreativitet. Pennsylvania Dutch, eller Pennsilfaanisch Deitsch som de selv kalte seg, var tyskspråklige innvandrere fra 1600-tallet og framover.Historisk sett snakket Pennsilfaanisch Deitsch en dialekt av tysk som ble kalt for pennsylvaniatysk. I denne sammenheng henviste ikke ordet «dutch» til nederlendere/hollendere som kalles dutch på engelsk. Dutch er lydmessig likt deutch, det tyske ordet for tysk språk. Blant de første tyske gruppene var mennonittene (en protestantisk-anabaptistisk bevegelse) som grunnla Germantown i 1683; og amishene (en egen retning innen mennonittene) etablerte Northkill amishbosetning i Berks County i 1740 som den første identifiserbare amishsamfunnet i den nye verden.Nolt, Steven M. (2003): A History of the Amish, Pennsylvania: Good Books. ISBN 1-56148-393-1, s. 74.
1751 var et godt år for kolonien. Pennsylvania Hospital, det første sykehus i de nye koloniene i Nord-Amerika, ble opprettet, grunnlagt av Benjamin Franklin og Thomas Bond.«Historic Pennsylvania Hospital», The American Journal of Nursing , Vol. 39, No. 12 (Desember 1939), s. 1306-1311 Samme år åpnet også Academy and College of Philadelphia, grunnlagt av Benjamin Franklin i 1749, og forløperen til det senere Universitetet i Pennsylvania.McAnear, Beverly (Juni 1955): «College Founding in the American Colonies, 1745-1775» i: The Mississippi Valley Historical Review, Vol. 42, No. 1, s. 24-44 Foruten disse to institusjonene hadde Benjamin Franklin også opprettet Philadelphia's Union Fire Company femten år tidligere i 1736.«Our Founder» , Universitetet i Pennsylvania Likeledes beordret representantenes hus Pennsylvania State House (senere kjent som Independence Hall) en ny klokke som ble kjent som Liberty Bell («Frihetsklokken») for det nye klokketårnet som ble bygget i denne bygningen, bestilt fra et støperi i London i 1752. Den veier 900 kg og er blitt et viktig amerikansk nasjonalsymbol.The Liberty Bell: From Obscurity to Icon, a National Park Service Teaching with Historic Places (TwHP) lesson plan. National Park Service, offisielt nettsted
Forholdet til indianerne thumb|left|400px|Benjamin West's maleri fra 1771 av William Penns avtale med lenapestammen i 1682. Pennsylvania hadde blitt enige om å ha et rettferdig og rimelig forhold til urbefolkningen. Det førte til et betydelig bedre forhold med de lokale indianerstammene, i særdeleshet lenapene og susquehannockene, enn hva de fleste andre koloniene hadde. Kvekerne hadde tidligere behandlet indianerne med respekt, kjøpt land fra dem frivillig, og hadde faktisk representasjon av både indianere og hvite i juryene. I henhold til den franske forfatteren Voltaire var Shackamaxon-avtalen «den eneste avtale mellom indianere og kristne som aldri ble sverget til og som aldri ble brutt.»Rothbard, Murray N. (2005): «Pennsylvania's Anarchist Experiment: 1681–1690». LewRockwell.com. Kvekerne nektet også å gi noen støtte til New Englands indianerkriger, den såkalt kong Philips krig.
I 1737 ga kolonien fra seg sitt gode rykte og omdømme med lenapeindianerne i streben etter å legge under seg mer land. Koloniadministratorene hevdet at de hadde et dokument som gikk tilbake til 1680-tallet hvor lenapeindianerne hadde lovet å selge en andel av landet som begynte der hvor elvene Delaware og Lehigh (ved dagens by Easton) rant sammen og «så langt vest som en mann kan gå på en og en halv dag.» Dette kjøpet har blitt kalt for «Walking Purchase».Kestrel, Timothy M. (2014): The Rule of Ranging 3: Cloud Rising in the West, Timothy Kestrel Arts & Media William Penn hadde hatt et omdømme for å handle rettferdig med indianerne,, Daniel. Gilbert (2009.): «What Ye Indians Call 'Ye Hurry Walk'» , Pennsylvania State University Hans arvinger, John Penn og Thomas Penn, aktet ikke følge den eldre Penns praksis. Den nevnte dokumentet kan ha vært en ren svindel eller forfalskning. Indianerhøvdingen antok at det lengste en mann kunne gå i løpet av en og en halv dag var rundt 60 km. For å skaffe seg så mye land som mulig benyttet de tre av de raskeste løperne i kolonien, og den ene av dem klarte å tilbakelegge 110 km. Det utgjorde 1 200 000 acres eller 4 900 km² av hva som i dag er nordøstlige Pennsylvania. Området som «kjøpet» dekket er i dag fylkene Pike, Monroe, Carbon, Schuylkill, Northampton, Lehigh og Bucks. Lenapestammen kjempet i de neste 19 år for å få omgjort denne avtalen, men forgjeves. De ble tvunget til å dra inn i dalførene Shamokin og Wyoming Valley som allerede var trangbodd av andre fortrengte indianerstammer.«The Walking Purchase» hos lenapestammens offisielle nettsted
Begrensninger for videre bosetninger 300px|right|thumb|Ohio Country med markeringer for slag og massakrer mellom 1775 og 1794 Etter hvert som kolonien vokste og de britiske militære styrkene kom i konfrontasjon med de innfødte i den vestlige halvdelen av dagens delstat Pennsylvania, drev britene en krigføring med Frankrike og indianerstammer for kontrollen over naboområdet Ohio Country. På 1600-tallet var området nord for Ohio bosatt av algonkinsktalende shawneer og en del siouxtalende andre stammer. Rundt 1660 grep irokesere under beverkrigene kontrollen over Ohio og fordrev shawneene og andre stammer som da bosatte seg lengre nordvest og vest. Ohio var hovedsakelig jaktmarker, men på 1720-tallet begynte en del stammer å trekke inn i området grunnet press fra andre kolonister.