Josef-Schulz-myten er en myte om den tyske soldaten Josef Schulz som under den tyske besettelsen av Jugoslavia i den andre verdenskrig, angivelig ble skutt av andre tyske soldater da han vegret seg for å delta i henrettelsen av gisler. Denne myten er viden kjent i Jugoslavia, der to filmer er spilt inn om denne angivelige heltedåden. I 2009 ble en gate i Smederevska Palanka i Serbia oppkalt etter Josef Schulz.Nemac odbio da strelja partizan. www.vesti-online.com, 3. November 2009 I byen Kragujevac finner en et minnesmerke over Josef Schulz. Allerede på 1970-tallet ble det gjennomført arkivstudier som viste at Josef Schulz ble meldt drept allerede dagen før gislene ble skutt.; ebenfalls veröffentlicht in __NOTOC__ Henrettelse av angivelige partisaner En tysk eksekusjonspelotong henrettet 16 jugoslaver som angivelig var partisaner, sørøst for Beograd i Smederevska Palanka den 20. juli 1941.; also published in Da likene ble utgravd etter krigen, minnes et øyenvitne at restene av militærutrustningen som tilskrives en eller annen tysk soldat, ble funnet sammen med et identitetsmerke, men at merket seinere gikk tapt.
Zvonimr Janković, et jugoslavisk øyenvitne, har bekreftet at han så en tysk offiser som på en rasende måte kranglet med en tysk soldat uten insignier på sin uniform.
Motstridende konklusjoner Josef Schulz skal ha vært en Wehrmachtsgefreiter fra Wuppertal innrullert i 714. infanteridivisjon. Den 20. juli 1941 skal han i Smederevska Palanka i Jugoslavia ha vegret seg for å delta i henrettelsen av 16 partisaner. Derved skal han selv ha blitt skutt. I realiteten ble Schulz drept dagen før i et partisanoverfall.
Som belegg for påstanden om denne henrettelsen grunnet ordrenekt foreligger et foto. Dette viser en rekke menn som alle er bakbundet og med bind for øynene. Foran disse står tre tyske soldater, to med gevær. Øyensynlig har ikke den tredje noe gevær, heller ikke hjelm eller uniformsbelte, og han står noe nærmere gislene. Broren til Schulz, Walter, er blant dem som hevder at bildet viser Josef Schulz som slutter seg til gislene. Abbildung des Fotos mit einmontiertem Pfeil, der auf Josef Schulz zeigen soll (etwas Scrollen nötig)
Kunst Hendelsen er skildret av den norske maleren Vebjørn Sand og vist i Sands eget galleri i New York i oktober 2011.«Sand maler verdenskrigen», Aftenposten, 30. oktober 2011.
Litteratur Martens, Michale: Heldensuche, geschichte vom Soldaten, der nicht töten wolte, Paul Solnay Verlag 2011
Referanser
Kategori:Politiske myter Kategori:Folkeminne